torsdag 29. mai 2014

En svømmende buorm



Vi har tilbragt en bokstavelig talt strålende himmelfartsdag ved et av vannene nær Sandbakken i Oslo. Dagens mest spennende hendelse var definitivt buormen som først ble skremt opp av en hund på andre siden og svømte over til oss. Der ble den jammen også forstyrret, også svømte den tilbake. Etterhvert skjønte vi at den nok hadde ormebol i nærheten for vi fikk se liten buorm også.

Buormen (natrix natrix) er en dyktig svømmer, den lever av fisk og amfibier. Den kan bite, men bittet er ikke giftig. Vi reagerte på at den var så stor, og buorm er den lengste slangen i Norge. Den kan bli mer enn en meter lang. Den er grå og gråbrun og har gule flekker i nakken.





tirsdag 27. mai 2014

DIY - Lag en gressmann



Nå tror jeg vi kan si at sommeren har kommet hos oss, og vi er ute hele helgen og på ettermiddagene. Boken "Barnas hagebok" av Jane Bull har på mystisk vis dukket opp i ungenes bokhylle, kan det være en vi har arvet? Den inneholder i allefall mange prosjekter som frister - og i forrige uke lagde vi gressmenn.




Alt dere trenger er en hudfarget nylonstrømpebukse, gressfrø og jord. I boka står det treflis, men jord fungerer akkurat like bra - og bedre ser jeg for meg. Klipp et stykke av strømpebuksa - jo lenger stykke, jo større hode. Knyt en knute på den og vreng. Legg en god neve gressfrø nederst, fyll på med jord til ønsket størrelse og knyt igjen. Sett hodet på et fat og lag nese i den fasongen dere vil ha. Bruk et gummistrikk, en tråd, et hårstrikk eller det dere har for hånden. Lim på øyne, pynt med briller, ørepynt, piercinger eller det ungene vil, sett mennene i sola, vann dem hver dag og vent på at de spirer.




Her i huset er det to stykker som gleder seg til å leke frisør når disse har fått litt lengde på manken sin!



søndag 25. mai 2014

Reddikene er klare til spising



Reddikene vi sådde sist i april er klare til spising. Nå burde jeg selvfølgelig ha sådd enda en omgang i mellomtiden, men det er aldri for sent. Reddik kan såes og spises hele sesongen - og denne avlange typen kan anbefales. God smak og ingen skadedyr.

Selv om jeg lurte på om jeg sådde i tidligste laget ser det ut som alt har klart seg og trives godt. Nå har regnet tatt knekken på fiberduken jeg hadde lagt over, men det gjør ingenting for nå er det meldt bare godvær og fine temperaturer de neste dagene.

lørdag 24. mai 2014

Fugler på viltkamera

Kjøttmeis inn for landing 


Instillingene på viltkameraet er slik at den ikke skal fange opp små bevegelser som blader i vinden, insekter og små dyr. De eneste gangene det har tatt feil er når vinden er så sterk at treet det står montert på svaier i vinden.  Jeg har ved flere anledninger opplevd at mitt kamera filmer både mus og fugler og er egentlig ganske imponert hvordan kameraet skiller mellom levende og dødt. Når sant skal sies kjenner jeg at jeg gjerne skulle hatt flere kamera montert opp i skogen for å se hvem som ferdes der. Sånn er det å være nysgjerrig.


video
Flaggspett på besøk i hagen. På bakken for en gangs skyld. 


video
Duer på flørtern. Denne videoen la jeg rett ut på facebooksiden til Ugleloftet samme morgen. 
Der legger jeg flere videoer enn de som kommer i bloggen. 


video
Nøtteskrike 1

video
Nøtteskrike2

video
Kjøttmeis

video
En kjapp svarttrost.


video
Kjernebiterne er så store at de ofte blir fanget opp av kamera.

onsdag 21. mai 2014

Spor

Et egg som ble noens frokost i skogen ved Lerkehytta. 


Det er ikke alltid vi ser dyr eller fugler når vi er ute i hagen eller på tur - men spor etter dem ser vi alltid. Ungene har begynt å bli skikkelig gode på å ha øynene med seg og finne små skatter som forteller historier om hvem som har vært der før oss.


Vepsebol i en av fuglekassene i hagen. 



Nøtter med gnagemerker avslører hvor musene holdt til i vinter. 

Det som en gang var en .... firfisle? Eller storsalamander? 

mandag 19. mai 2014

Dyrenyheter




Kall det gjerne agurknyheter, men jeg elsker disse små sakene i nettavisene som handler om ville dyr - og som illustreres med film eller bilder. Her har jeg samlet mine favoritter fra de siste månedene;

Skikkelig nærkontakt med elg i Bodø.

Det man virkelig kan kalle viltkamera-blinkskuddet sitt! Bjørn spiser elg.

En utrolig kul bevervideo hos VG.

En eksotisk bjørnehistorie fra USA.

Kanskje nedgangen i antallet bier i Norge skyldes at de har flyttet til London?





søndag 18. mai 2014

Drektig dame





Rådyrene har såkalt forsinket fosterutvikling. Det vil si at eggene befruktes på sensommeren og høsten men ligger i dvale til nyttårstider når de fester seg til livmoren og fosterutviklingen begynner. Fra midten av mai til midten av juni får rådyret 1-3 kalver. Kalvene veier 1-2 kilo ved fødselen og er ganske hjelpeløse de første dagene. Rødreven og gaupa er de største truslene for rådyrene - og da særlig for kalvene som etterlates alene 19-20 timer i døgnet de første ukene. Moren kommer bare tilbake for å amme.

Jeg tror ikke det er noen tvil om at det er familieforøkelse i vente hos rådyrene i Ugleskogen - hvis den ikke allerede har funnet sted. Se på denne dama her - det er jo nesten sånn at man kan se at det rører seg i magen hennes på noen av filmene. Er dere ikke enige?

video

video


video

lørdag 17. mai 2014

Gratulerer med dagen!


Håper alle sammen har en flott nasjonaldag, enten det snør, regner eller er sol! 

torsdag 15. mai 2014

Skogbunn

Fiol 


Masse sol og masse regn har gjort at skogen pang-våknet til liv. 
Skogbunnen er enda synlig, men snart dekkes den av lyng og kratt, bregner og gress. 


Bekkeblom


Bregne klar til å rulles ut 


Blåbærlyng


Oxalis/Gauksyre 


tirsdag 13. mai 2014

Humlestafetten 2014

Vi har over 30 ulike humlearter i Norge, men antallet humler blir mindre og mindre. Humlene er utrolig viktige små arbeidere i hagen, særlig når det kommer til pollinering. Uten humla får vi mye mindre frukt, bær og grønnsaker - og det vil vi jo ikke!

Jeg sprøyter ikke hagen min, og blir glad for hver eneste humle jeg ser. Vi har bestemt oss for at kløver hører til i plenen, og det er humla strålende fornøyd med. Revebjellene er heller ikke ugress hos oss. De får så seg selv fra år til år og humla koser seg inne i klokkene. Heldigvis får vi også hjelp av skogen ved siden av hagen, der jeg ser at humla er veldig glad i blåbærlyng og blomster.  Det har ført til at vi både har hatt humlebol under terrassen og ved komposthaugen. De er hjertelig velkomne alle steder i hagen, for i motsetning til veps er humla en koselig nabo å ha. Moseplassen har laget en fin oversikt over humlevennlige planter og hvordan vi kan hjelpe humla, og jeg oppfordrer alle som har hage og veranda til å minst plante ut tre av disse. Særlig er de som blomstrer tidlig på våren viktig, sånn at humla finner nok pollen når den våkner og skal ut å lage bol.


Humla elsker honningknoppurt

Jeg har blitt utfordret av Therese til å skrive om humla i årets humlestafett. Jeg sender utfordringen videre til Kari, Elisabeth og Lillian.


Småhjerter er også populært. 

mandag 12. mai 2014

Fraflyttet grevlinghi



Etter å ha hatt kamera ved grevlinghiet i mange uker - og filmet fra ulike trær og vinkler, tror jeg at vi kan slå fast at hiet nok er fraflyttet i år. Det er veldig trist - for jeg hadde gledet meg sånn til å se grevlingbabyer i år også. Jeg håper bare at grevlingfamilien har flyttet til et annet sted, og ikke at dyr eller mennesker har skadet eller drept dem. Ved siste rekognosering av kamera og hi i helgen så vi at deler av hiet har fått taket ødelagt. Jeg har kjent at bakken har vært litt "hul" akkurat der så vi har unngått området, men det har kanskje ikke andre besøkende eller større dyr som elg og rådyr gjort.

Det øverste hullet er en av inngangene. De to andre er hull i taket ned til hiet. 

Her har noen tråkket eller gravd seg ned. 

På kamerasjekken var det faktisk to glimt av grevling, men den er alene og på tur vekk fra hiet så den er nok bare på jakt etter mat eller kanskje den stikker innom for litt mimring på gamle trakter?


video


video

fredag 9. mai 2014

Viltkamerasjekk

Nå har kameraet stått lenge ved grevlinghiet uten at jeg har fått sjekket det. Kanskje jeg kommer meg dit i løpet av helga? Dette er noen av dyrene som hadde vært innom sist vi sjekket;



To rever på en gang er ny rekord. Det ser ut som de kjenner hverandre godt og "snakker sammen" på slutten. Faktisk ser det også ut som reven til høyre forsvinner ned i en av inngangene til grevlinghiet helt på enden. Kanskje de har overtatt hiet?

video




Rådyrbukken har vært innom flere ganger. Jeg regner med det er den samme som tidligere, skogen vår er ikke så stor. Det er morsomt å følge med på at geviret hans vokser til for hver gang vi ser han; 


video

tirsdag 6. mai 2014

Siste dag på Island - Lundefugler

Lundefugler har en fast partner hele livet. 


Vi har holdt utkikk etter lundefugler hele uken vi har vært her, men bare såvidt sett snurten av et par da vi var ute på hvalsafari. Siste dagen gikk derfor turen ut til en liten øy utenfor Reykjavik hvor fuglene kommer inn fra havet for å hekke. Lundefugler er noen underlige, fine og søte fugler. Ikke flyr de særlig bra - og ikke er de spesielt gode til å gå heller. De tilbringer størstedelen av livet sitt langt ute på havet mellom kontinentene og kommer bare inn til land når de skal finne sin faste livsledsager og legge egg. De kan dykke ned til 70 meter og oppholde lenge under vann. Det latinske navnet betyr "little brother of the north" og den kalles også havets papegøye og havets klovn.


Vi ble advart om at ikke alle fuglene har kommet inn fra havet enda - men vi var godt fornøyd med antallet vi kunne se.
Om en måned er det tusener på tusener av lundefugl i området. 


I farta! 


Havets papegøye. 


Litt nysgjerrige på båten. 


Flyving er litt vanskelig.





mandag 5. mai 2014

Island dag 5 og 6



Det regner visstnok ofte på Island, men hittil har vi bare hatt en dag med regn. Da dro vi først til familieparken som ligger i Laugardalur i sentrum. Der var det både små karuseller og en hel del lokale dyrearter, men vi trivdes ikke. Det så ikke ut som dyrene trivdes heller, jeg har fortsatt vondt av de fire selene som delte et bittelite badekar og lå deprimert helt stille på bunnen. Triste greier. Ungene fikk ri på islandshester, et par runder i en bitteliten innhegning. Neste gang vi kommer til Island er lillesøster stor nok til å være med på skikkelig ridetur i flere timer, det gleder vi oss til!

Deretter gikk turen til Laugardalslaug - et utendørs badeanlegg som anbefales på det varmeste. Bokstavelig talt. Selv om det regnet og regnet var vi varme i vannet, og etter en omgang med heitu pottir - badestamper på 38, 40, 42 og 44 grader ble det nesten for varmt, selv over vann. Ingen hadde lyst å dra da det nærmet seg kveld.


Fjellet koker i området rundt Hveragerdi. 

Dagen etter var vi klare for enda en roadtrip. Skyene lå tunge på morgenen men de lettet snart. Turen gikk mot Vik, langs Islands eneste motorvei - N1. På veien stoppet vi flere steder. Både Seljalandsfoss og Skogafoss var mektige - og som med alt på Island kommer man tett inntil og helt nært attraksjonene. Seljalandsfoss kunne vi til og med gå bak! De færreste har vel glemt da store deler av verden ble askefast i 2010. Ved Thorvaldseyri fant vi et besøkssenter hvor vi kunne se en av gårdene som ble hardest rammet av utbruddet til Eyjafjallajökull. Bilder og souvenirer - til og med aske fra utbruddet, men best av alt var filmen de viser fra gården før, under og etter utbruddet. For ungene ble omfanget og alvorligheten av et vulkanutbrudd tydelig, og det var rart å tenke på at det for nøyaktig fire år siden lå tykke lag med aske akkurat der vi sto.


Bak Seljelandsfossen. 


Det fineste på turen var likevel området Dyrholaey helt sør på Island. Svære steinformasjoner ute i havet, klippen med det karakteristiske hullet, svarte strender, store bølger, fugleliv og runde fine steiner. Den som bare kunne tatt med seg et tilhengerlass hjem!


Utsikt mot Vik. 

Steingal! 

Her kunne vi vært en hel dag. 


Det er en grunn til at de ber besøkende passe seg for bølgene. Vi gikk litt for nært og fikk oss en skikkelig uplanlagt dusj.
Akkurat på dette bildet har mannen full kontroll. 

Det sies at et fly har flydd gjennom denne åpningen. 

Svarte sandstrender. 

Skogafoss. 

søndag 4. mai 2014

Island dag 4

Fjellrype. 

Thingvellir nasjonalpark. 


Dag 4 var det tid for runden "alle" turister tar når de er innom Island. Den er så kjent og så vanlig at den har fått navnet "golden circle". Vi kjører egen bil og har rukket å bli vant til å ha veien og de fleste stedene for oss selv. Før golden circle forberedte vi oss på å møte de andre turistene som er her og å både gå og kjøre en del i kø. Det kunne vi latt være. Vi så flere turister, men noe annet skulle da bare mangle. Det er mulig fraværet av trengsel skyldes at vi er her utenfor turistsesongen, men vårt inntrykk av Island er at det er goood plass og veldig lite turistifisert. Vi måtte foreksempel ikke betale inngangspenger på noen av attraksjonene på ruten vår. En del av den råeste naturen er gjort tilgjengelig for "alle" ved hjelp av stier og gangbroer. Ved en del av de varme kildene som finnes er det bygget gangbroer noen centimeter over bakken slik at man skal kunne komme nærmere uten at skoene smelter. Bortsett fra det er det kun symbolske gjerder av tau som skiller oss fra potensielt livsfarlige attraksjoner som de varme kildene, geysirene og gullfoss.

Første stopp på ruten var Thingvellir nasjonalpark. Her vises Islands beliggenhet ved bruddlinjen til den midtatlantiske ryggen tydelig. Det går en stor sprekk gjennom området. Her ble det også holdt allting på 900-tallet, hvor Island sine 60 000 innbyggere møttes for å høre lovene bli lest opp og avgjøre tvister. Deretter gikk turen til Geysir-området, Gullfoss og vulkankrateret Kerid;



Geysiren Strokkur sett fra de to tvillingvannene Blesi. 


Strokkur fylles med vann igjen etter en utblåsning. 


Gullfoss. 


Sett fra siden. 


De sikrer ikke mer enn de må. Her gjelder det å passe på seg selv - og ungene. 


Kerid - et gammelt vulkankrater med fantastisk grønt vann og en sti ned til bunnen. 


Kerid var det eneste på turen som egentlig hadde inngangspenger - men ikke i dag. 

Vi hadde litt tid til overs etter de vanlige severdighetene og tok oss en liten svipp innom et par ekstra.


Herdisarvik - en forlatt fiskerlandsby hvor bare steingjerder og noen få gjenstander ligger igjen. 

Her møtte vi to seler. 

De var veldig nysgjerrige og lurte på hva vi drev med. 

Where the streets have no name. 

Varme kilder og aktivt område i Seltun.