Flaggspetten - et vanedyr

Det er utrolig mye flaggspett i skogen rundt huset vårt. Det er blandingsskog, med både levende og døde trær i alle størrelser.  Det passer flaggspetten godt. De har ofte tilholdssted øverst i døde trær, hvor de setter fast kongler i en sprekk for å spise frøene. Om vinteren kommer de også ofte til hagen. Da er det meisebollene som frister - og hakkespetten er innom til samme tid hver dag. Morgen, middag og kveld. På begynnelsen av sesongen er de ofte sky, men etterhvert venner de seg til oss. Skrikene før den ankommer høres på lang avstand.

Flaggspett (Dendrocopos major)

Utseende: Flaggspetten er en mellomstor spette og den mest tallrike av hakkespettene i Europa. Den måler ca 26 cm og kjønnene er ganske like. Fargene er i hovedsak sort, hvit og rød. Den har et langt kileformet nebb og korte kraftige bein med krumme klør. Hannen har en liten rød nakkeflekk som mangler hos hunnen. Ungfuglene ligner de voksne, men hele issen er rød. Her finnes en god oversikt over de sju ekte spetteartene i Norge.

Tilholdssted: Den hekker over mesteparten av Sør-Norge og nordover til Helgeland. Strand- , streif-, trekk- og invasjonsfugl. Den trives i både bar- og løvskog og dessuten i parker og villahager. Den vanligste av spettene, og den regnes enkelte steder som skadedyr fordi den kan gjøre skade på hus- og hyttevegger.

Spiser: Den finner insekter og andre leddyr i barksprekker og hulrom på trær. Den hakker seg inni  gangene til treborende insekter som hentes ut med tungen. Den kan også slikke i seg sevje fra trærne om våren. Den kan også spise egg, fugleunger og talg. Om høsten tar den bær og om vinteren nesten bare frø av furu og gran.

Redebygging: Reiret hakkes ut av begge kjønn i stammen på et morkent tre, gjerne 4-10 meter over bakken. I Norge er reirtreet oftest en osp. Reirhull kan også hugges ut i telefonstolper og lysmaster og den tar innimellom i bruk reirkasser. 3-8 egg som ruges i 11-12 dager. Ungene forlater reiret etter ca 21 dager. 

Disse artene har besøkt hagen vår hittil i høst;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink
11) Bjørkefink
12) Svarttrost
13) Nøtteskrike
14) Grønnsisik
15) Pilfink
16) Grønnfink
17) Kråke
 
(Kilde: "Fuglene våre" av Carl Fredrik Lundevall, Wikipedia samt egenerfaring)