Kvelden er reddet!

I dag lå det en splitter ny bok i postkassa mi - den har jeg forhåndsbestilt og ventet på i flere uker. Forfatteren heter Anne Holter Haavind og står også bak den fantastisk fine og kreative bloggen Moseplassen. Boka var tykkere enn jeg hadde forventet - og full av informasjon om fugler og fuglemating. Rent estetisk minner innholdet mye om et interiørblad - så fine er bildene og layouten. En bok å fryde seg over! Jeg gleder meg til å sette meg ned og lese mer i boka, og få nye ideer til hva vi kan tilby de små hagegjestene våre som erfaringsmessig bare blir flere og flere utover høsten og vinteren.

Vanligvis venter jeg til november før jeg tillater meg å kjøpe juleblader, men i butikken i dag ble fristelsen for stor. Sammen med fugleboka ligger nå årets to (nøye utvalgte) julemagasiner. Kanskje klarer jeg vente til søndag med å bla i dem - kanskje ikke.

Noe av det beste med høsten er juleforberedelser og innekos! Første punkt på programmet er en stor kopp te og Fuglefryd!

Høsttur

Høsten kom plutselig og nå er det bare å nyte fargene før de blåser vekk. Årstider er en fin ting! 

I dag gikk minstemor og jeg en tur rundt Østensjøvannet i Oslo. 

Takk for maten

Det er ikke alle gjester som er like høflige som fuglene våre. Som takk for maten har de plantet en bukett solsikker til oss. Vi har hatt noen uker med tomme foringsautomater fordi 25 kilos posen i boden var tom. De var imidlertid ikke sene om å flokke seg rundt matfatet da det kom nye forsyninger.

Lofoten med barn

Storebror på vei ned fra Smørdalskammen i midnattsol

I sommer tilbragte vi 10 nydelige dager i Lofoten, og nå når høsten sniker seg innpå er det godt å se tilbake på fine feriebilder. Lofoten har alt. Midnattsol, fine strender, fjell å klatre i, byer å handle i, dyr å kose med, hav å snorkle i, båter å fiske fra og nye steder å utforske bak hver eneste sving.

Vi bodde på Vestvågøy, men kjørte rundt på nesten alle veiene (helt sant!) mellom Henningsvær og Å. Noen dager kjørte vi rundt på egen hånd, andre dager dro vi på organiserte turer. Ti dager var akkurat passe - og vi kunne gjerne blitt noen dager til. Vi var utrolig heldige med været. Selv om temperaturene ofte lå på 10-12 grader var det sol 24 timer i døgnet nesten hver eneste dag. De ekstra timene med lys gjorde at i allefall vi ikke ble trøtte da kvelden kom, men fikk lyst å dra på fjelltur i stedet.

Kveldstur til Eggum i midnattssol.

Ballstad

Du finner mye rart i fjæra

Det er vanskelig å gi noen detaljert plan for hva man "bør" gjøre i Lofoten. Ha god tid, kjør forsiktig og stopp der det ser fint ut. Bruk tid på å utforske både i strandkanten og oppover i fjellskråningene. Ta med mat slik at dere kan spise når dere finner en fin plass. Det er tynt med spiseplasser utenfor tettstedene. Vi styrte unna og/eller ble skuffet over de mest turistifiserte plassene (Nusfjord, fiskebutikken på Sakrisøy, smeden i Sund) men ble desto mer positivt overrasket over de lokale turoperatørene.

1) Den første turen var snorklet med Aqualofoten. Vi kjørte fra Reine med rib, iført flere lag med våtdrakter og fikk utforske havbunnen i godt over en time. Vi hadde med oss en tiåring som syntes vannet på 10 grader var i kaldeste laget.

Reine

Snorkling

2) Tur nummer to tok vi også med Aqualofoten. Vi kjørte med båt til yttersida av Lofoten - der det ikke er vei og heller ikke lenger er noen fastboende. Der så vi masse ørn, og stoppet ved flere steder før vi kom til målet som var Refsvika og hulemaleriene. Her var det så fint at jeg angret på at vi ikke hadde tatt med telt slik at vi kunne blitt igjen noen dager.

Refsvika og verdens nydeligste blomstereng

Refsvika før og nå

Refsvika

3) Tur nummer tre var på hesteryggen med Hov hestegård. En tur som falt i smak både hos de som aldri hadde sittet på hest før, og de som har ridd en hel del.

Ridning på Gimsøy

Plutselig kunst, langs veien på Gimsøy

Dette er stedene vi likte aller best og absolutt skal komme tilbake til;

1) Aalan gård. Nydelig avstikker fra hovedveien til en koselig gård med kafe, gårdsbutikk og verdens søteste geitunger som lot seg klappe og klappe og klappe. Jeg spurte om de hadde andre ting til salgs enn det som var i butikken og fikk plukke meg geiteskinn fra loftet på "bakrommet".

Nysgjerrig geitekilling

2) Hauklandstranda og Vik. De fineste strendene med den mest fantastiske utsikten alle veier. Ta med niste og pose til å samle skjell.

Lofotens lille havfrue

3) Henningsvær - Et akkurat passe stort sted med mange koselige kafeer og butikker. Gå langs havna og til moloen.

Henningsvær

Rørvikstranda på vei mot Henningsvær

4) Det er ikke bare surfere som finner veien til Unstad. Det bittelille kapellet på den bittelille kirkegården er verdt et besøk alene. Tar du mot bommen, til høyre før tunellen, og kjører opp på toppen finner du det beste utsiktsstedet.

Utsikt over Unstad

Unstad

Lofoten har utrolig mange fine fjell - og du trenger ikke gå høyt eller langt for å finne en helt fantastisk utsikt i lag på lag ut over flere fjorder, øyer og sund. Vi gikk mot Justatinden en gang og to ganger til Smørdalskammen. Alle disse turene ble tatt etter klokken 21 på kvelden - og det anbefales! I tillegg gikk vi opp i fjellet både på Uttakleiv og på Unstad. Vi hadde planer om enda flere fjellturer, men tiden strakk ikke til. For å få en god oversikt over hvilke fjellturer som finnes, vanskeligetsgrad og rutebeskrivelse anbefaler jeg å kjøpe eller låne denne boka; Lofoten av Kristin Folsland Olsen.

På vei opp mot Smørdalskammen - utsikt mot Leknes.

Myrull og utsikt fra Smørdalskammen.

Utsikt "andre veien" på Smørdalskammen.

På vei opp mot Justatinden

Sauer på Smørdalskammen

Multeblomster på vei opp til Smørdalskammen.

Nye maskemarkører i butikken

Høsten er strikketid og jeg har allerede flere nye prosjekter på pinnene. Jeg har blitt spurt om å lage flere maskemarkører med engler, og her kommer de i sett på seks stykker. Englebarna passer godt på strikketøyet, minner deg på hvor du skal øke, felle eller bytte farge. De forsvinner ikke på mystisk vis, eller blir strikket inn i strikketøyet. Maskemarkørene leveres i en liten gavepose. Du finner dem i butikken min på Epla. 

Kveldstur i kornåkeren

Stemningsbilde fra gårsdagens kveldstur. 

Mystisk oppdagelse på fjellet

Da vi var på vei ned igjen etter å ha sett moskus på Dovrefjell oppdaget storebror noe mystisk i lyngen. Flere steder var det store klumper, nett eller kokonger med larver utenpå. Vi tror det var larver inni også men vi ville ikke ødelegge dem. Den lokalkjente guiden hadde sett mange slike over hele området i år, men kunne ikke huske å ha sett dem før.

Vi lurer veldig på hva dette er for noe. Da vi var i Lofoten enda tidligere på sommeren var store deler av skogen ødelagt av "lauvmakk" eller "bjørkemåler". Kanskje er disse kokongene et tegn på at Dovrefjell også har fått en større andel slike? Vi så bare noen få busker som var spist på nedenfor treskillet. Kokongene vi fant lå imidlertid over tregrensen, der det kun var krypende småtrær av den aller minste sorten. Markene som lå oppå lignet eller ingen av typene lauvmakk vi har sett før.

Er det noen som vet hva dette er for noe blir vi glade for svar!

Sommerproduksjon

Det har blitt tid til litt produksjon av både det ene og det andre i sommer. Butikken er fylt opp med maskemarkører og omgangstellere - og mer blir lagt ut utover høsten når jeg får tatt bilder av alt sammen.

Du finner hele utvalget av hjelpemidler for den som strikker, smykker, strikkede ting og søm inne på butikken min på Epla. Gaver til deg selv eller andre kan bestilles direkte på Epla og betales med Paypal, eller bestilles på mail/melding og betales direkte inn på konto.

Tomater på impuls

I år er første året i min hage- og verandahagekarriere at jeg ikke har sådd mine egne tomater. Jeg syntes rett og slett ikke at jeg får nok igjen for alt arbeidet det er å drive dem frem fra frø, knipe dem og få dem modne før sesongen er over. Å gi dem så mye vann som de krever i løpet av sommeren har også vært vanskelig når vi er på ferie (med i år ville kanskje ikke akkurat det vært et argument). Altså - ingen tomater i hagen i år.

Tidligere i dag tok jeg meg en tur på hagesenteret for å fylle på krukkene mine med litt blomstrende planter og bytte ut de som har gjort jobben sin denne sesongen. Da sto plutselig verdens søteste minitomatplante foran meg med knallrøde fristelser på alle grenene. Usprøytet kjøkkenplante som lover opp mot 100 små tomater? Den måtte bli med hjem. Vel i hus med impulskjøpet fant jeg ingen krukke som passet, så da fikk den bo i en kakeboks rett ved kjøkkenbordet. Her skal vi nok klare å få gitt den nok vann.

Da ble det altså tomater på meg og oss i år også - og de smaker godt!

Familiecamp på Langedrag

En ny bestevenn. Tettere på dyr og natur har vi aldri vært. 

Som jeg skrev om i går har jeg og minstemor tilbragt forrige uke på Langedrag. Vi var med på familieleir, noe som betyr at vi gjorde alle aktiviteter sammen med andre barn og voksne som vi etterhvert ble veldig godt kjent med.

Å våkne tidlig en morgen til lyden av en flokk fjordinger som galopperer inn på tunet fra fjellet, etter å ha tilbragt natten akkurat hvor de vil, kan virkelig anbefales. På Langedrag er de fleste gjerdene til for å holde menneskene ute, ikke for å stenge dyrene inne. Både urokse, reinsdyr, geiter, mufflon, hester og griser går tidvis løse på tunet og i fjellet rundt gården. De kommer tilbake fordi de vet de får godt stell og god mat.

Noen av dyrene på gården.

Voltige - lek på hesteryggen. 

Ulvegårdsbesøk - skeptisk med halen mellom beina, men godbitene frister.

Jeg har lest og hørt mye om Langedrag helt fra jeg selv var liten, men jeg ble likevel overrasket over det som møtte meg. Gården og omgivelsen er vakre i seg selv - høyt oppe med utsikt over fjord og fjell. Tidlige, stille morgener på tunet med tåke over Tunfjorden og vakre solnedganger. Etterhvert kommer de dagsbesøkende og sola varmer. Mens ungene leker på lekeplassene eller koser med dyrene er det fint å bare ta seg en kopp te på tunet med utsikt over det hele. Beundre påfuglene og se på klippeduene som med ujevne mellomrom bestemmer seg for å fly i formasjon fra det ene taket til det andre. Det nytter imidlertid ikke med fine omgivelser hvis ikke de som bor der trives. Det som overrasket meg mest med Langedrag er at alt så tydelig blir gjort på dyrenes premisser. Dyrene er rolige og tilfredse og får oftest lov til å gjøre som de vil. De bestemmer om de vil klappes og være tilgjengelig for menneskene som er på besøk, eller om de vil trekke seg unna bak gjerdene eller utenfor dem. Det betyr at det ikke alltid er en okse å se på tunet eller en gris i bingen - de har fått lov å gå seg en tur og hvis du er heldig kan du møte dem på vei opp til setra eller se dem på lekeplassen, hvis det er der de har lyst å tilbringe noen timer.

Dyretunet og andedammen på Langedrag

Klippeduer

Stevnemøte på taket (to hanner kan også være på date!) 

Lykkelig Emma nyter lunsjen utenfor gjerdet

På slutten av uka hadde vi blitt husvarme på gården. Når grisen Emma kom fra luftetur og dunket trynet i porten, visste vi at det var greit å åpne og slippe henne inn. Når oksen Trym gjorde det samme visste vi at han absolutt ikke måtte inn til damene innenfor. Vi hadde lært at mat er nøkkelen til det meste. Ingen dyr er så sta at de ikke lar seg overtale til å komme hvis de aner en godbit i den andre enden.

Å være med på familieleir slik vi var gjorde opplevelsen ekstra fin. Vi ble kjent på tvers av familier, og vi fikk programmet skreddersydd og lagt til rette. Vi har vært på seterbesøk og stekt lapper, tent bål i øsende regnvær, vært gjetere for en flokk geiter, lagd kullstifter, padlet i kano, ridd flere turer på hest, øvd balanse på hesteryggen, besøkt klatreparken, matet fjellrever og rein, ystet ost, farget garn med einer og bjørk, laget te, kjørt hest og vogn og mye mye mer. Da noen av oss ønsket seg en ekstra ridetur og et besøk inn til ulvene utenfor programmet ordnet det seg også.

La meg heller ikke glemme historiene, som var en viktig del av oppholdet. Vi har hørt historier på setra, historier i peisestua, historier i ulvegården og historier i gapahuken. Barn og voksne satt musestille hver gang. Tilsammen bidrar historiene til at både barn og voksne føler at de kjenner og eier gården litt. Vi vet hvem som er mor og far til hvem og hva som skjedde med forrige generasjon. Vi ser for oss dramaet når villsvinet bestemmer seg for å besøke en brunstig gris midt på natten, bryter seg gjennom flere gjerder og sørger for at gården får en ny flokk med flekkete grisunger. Hvert eneste dyr har en historie, og alle som jobber på gården kjenner til dem og deler dem gjerne med oss som er på besøk.

Fullstappet program på familiecamp

Hva som var best, finest og morsomst de fem dagene vi tilbragte på gården er vanskelig å si. Minstemors klare førstevalg er rådyrkalven Olaf som hun ble bestevenn med på tur opp til tjernet ovenfor gården. Da var også elgkalvene Ea og Elke med - noe som gjorde den til den absolutt mest eksotiske turen jeg har opplevd. Å kunne strekke ut armen og stryke på en elg eller et rådyr som lunter ved siden av deg kan ikke beskrives - det må oppleves. Selv synes jeg besøket inn til de ville ulvene og til gaupene og gaupebabyene var et av høydepunktene. Stemningen inne i ulvegården når jeg visste at ulvene hadde sett oss men vi ikke hadde fått øye på dem enda. Å se og kjenne hvor redde og sky de er selv om de har fått besøk av mennesker i ni år ga meg en helt annen forståelse av dette dyret. Hele turen var egentlig en sammenhengende fantastisk naturopplevelse. Jeg kjenner meg veldig heldig som har fått oppleve Langedrag og blitt så godt tatt vare på av Anne Grete, dyrene "hennes" og alle de andre som jobber på gården.

Dyrene er nok ikke de eneste som frivillig kommer tilbake til gården. Vi gleder oss allerede til neste besøk!

Pelsbiter fra Langedrag

Vi har tilbragt den siste uka før skolen starter på gården Langedrag. Det har vært en uke stappfull av inntrykk og opplevelser. Jeg skal dele flere bilder med dere etterhvert, men dette er en liten smakebit fra pelsen til de vi har hatt nærkontakt med. Kjenner du igjen noen av dyrene på bildet?