Den første frostnatten

Det har vært et snev av hvitt i gresset om morgenen de siste par dagene men i dag var det ikke tvil. Nattefrosten har ankommet og det var både hvitt i gresset, rim på gjerdet og is på toppen av fuglebadet. Det kommer flere og flere fugler til foringsstasjonen hver eneste dag nå - både de som etterhvert skal trekke sørover og de som pleier å overvintre.

Bjørkefinken spiser seg opp for å dra sørover. Kjøttmeisen spiser seg opp for å klare vinteren hos oss. 

Mamma er det snø? 

Nesten litt julestemning? 

Flaggspetten spiser frokost. 

Morgentåke over vannet vårt. 

Drikke til maten

 

 

I oktober minnet jeg om at fuglene på foringsplassen også setter pris på en skål rent vann. Det gjør de fortsatt, og på dager der det ikke regner er det stor trafikk i vannskåla. Den fylles fort opp med skall, fjær og frø, så det er viktig å skifte vannet hver dag og vaske skålen med jevne mellomrom.

 

 

Sommermating er kjempegøy!

Stillits

Tenk at jeg tidligere år har sluttet å mate fuglene i det snøen forsvinner og alt jeg har gått glipp av! Hver eneste uke dukker det opp nye arter i hagen, og de forsyner seg grådig. Finkene er i flertall nå og det merkes på forbruket av solsikkefrø. Om vinteren er det flest meiser, og nøtter og fett det går mest av. Vi fyller oftere på mat nå enn det vi gjør midtvinters og det ser ikke ut som de lar seg skremme veldig langt vekk av hagearbeid og lekende barn. De forsvinner, men holder oss nok under oppsikt. Med en gang vi er noen meter unna er de nemlig tilbake og forsyner seg.

Av gjestene fra i vinter er det svartmeisen, rødstrupen, spettmeisen, pilfinkene og flaggspetten som besøker oss fast. Gulspurven var så vidt innom før den ble borte igjen. Dompap, grønnsisik og grønnfink kom på slutten av vinteren og er fortsatt å se daglig på foringsplassen. Blåmeisene er fortsatt innom av og til, men kjøttmeisen er så godt som forsvunnet. Forsvunnet er også stjertmeisen, nøtteskrika, toppmeisen og løvmeisen.

Bjørkefink  

Bokfink

Kjernebiter
  

Måltrost

Jernspurv

Linerle

Ringdue

Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til innlegg som omhandler arten)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue

25) Kjernebiter

26) Måltrost

27) Jernspurv

28) Linerle

29) Stillits

 

Par i hjerter

Bokfinkhannen har helt andre farger enn hunnen.



Flere og flere av stamgjestene våre dukker nå opp med en make ved sin side for å spise frokost, lunsj, middag eller kveldsmat. Det er kurtisering og krangling og kjefting og jaging dagen lang. Jeg trodde ikke småfugler kunne lage så mye bråk, men når vi våkner til flokker på 40 skravlende bjørkefink om morgenen er det nesten sånn at vi må lukke soveromsvinduet.



Hos stjertmeisen er kjønnene så godt som like. Mot slutten av vinteren mener jeg likevel å kunne se at de delte seg opp
i par som fulgte hverandre tett før de ble borte fra foringsplassen. Kanskje dette er en hann og en hunn?



Dompaphannen har knallrødt bryst. Disse kommer aldri alene. Ser jeg den ene er den andre aldri langt unna.  

(Bokfink i bakgrunnen)

Bjørkefinhannen har sort hodeparti der hunnen er mer brunlig. Disse ankommer alltid i store flokker.

Hos grønnfinken har hannen mer klargrønn farge. Det ser ut som mating er en del av kurtiseringen.

Hos meisene er kjønnene stort sett like, eller med relativt små forskjeller som er vanskelig å få øye på for en utrent som meg. På finkene er det enklere å se hvem som er hann og hvem som er hunn. Hannen har som oftest flere og sterkere farger enn hunnnen.

Hannen hos kjernebiterne har mer rødt i brunfargen på hodet enn det hunnen har.
(Bokfink i bakgrunnen)

Også hos grønnsisiken er det hannen som har pyntet seg mest og er klargul der hunnen er mer spettet.

Svarttrosten som har overvintret her har fått seg kjæreste. I tillegg har det dukket opp flere svarttrostpar, de er de siste som forlater foringsplassen i skumringen.

Fuglekongen, eller furulusa som den noen steder omtales som, har også tatt med seg en make. Hos disse ligger forskjellen i fargen på "kronen". Hannens krone er mer oransje enn hunnens. Rødstrupen har også fått seg make, og spettmeisen og ringduen dukker alltid opp parvis til måltidene.


Hannen hos svarttrosten er sort mens hunnen er mer brun og spettet i fargen.