mandag 24. august 2015

Nye maskemarkører i butikken


Høsten er strikketid og jeg har allerede flere nye prosjekter på pinnene. Jeg har blitt spurt om å lage flere maskemarkører med engler, og her kommer de i sett på seks stykker. Englebarna passer godt på strikketøyet, minner deg på hvor du skal øke, felle eller bytte farge. De forsvinner ikke på mystisk vis, eller blir strikket inn i strikketøyet. Maskemarkørene leveres i en liten gavepose. Du finner dem i butikken min på Epla. 



torsdag 20. august 2015

Mystisk oppdagelse på fjellet



Da vi var på vei ned igjen etter å ha sett moskus på Dovrefjell oppdaget storebror noe mystisk i lyngen. Flere steder var det store klumper, nett eller kokonger med larver utenpå. Vi tror det var larver inni også men vi ville ikke ødelegge dem. Den lokalkjente guiden hadde sett mange slike over hele området i år, men kunne ikke huske å ha sett dem før.

Vi lurer veldig på hva dette er for noe. Da vi var i Lofoten enda tidligere på sommeren var store deler av skogen ødelagt av "lauvmakk" eller "bjørkemåler". Kanskje er disse kokongene et tegn på at Dovrefjell også har fått en større andel slike? Vi så bare noen få busker som var spist på nedenfor treskillet. Kokongene vi fant lå imidlertid over tregrensen, der det kun var krypende småtrær av den aller minste sorten. Markene som lå oppå lignet eller ingen av typene lauvmakk vi har sett før.

Er det noen som vet hva dette er for noe blir vi glade for svar!









mandag 17. august 2015

Sommerproduksjon



Det har blitt tid til litt produksjon av både det ene og det andre i sommer. Butikken er fylt opp med maskemarkører og omgangstellere - og mer blir lagt ut utover høsten når jeg får tatt bilder av alt sammen.

Du finner hele utvalget av hjelpemidler for den som strikker, smykker, strikkede ting og søm inne på butikken min på Epla. Gaver til deg selv eller andre kan bestilles direkte på Epla og betales med Paypal, eller bestilles på mail/melding og betales direkte inn på konto.



søndag 16. august 2015

Tomater på impuls



I år er første året i min hage- og verandahagekarriere at jeg ikke har sådd mine egne tomater. Jeg syntes rett og slett ikke at jeg får nok igjen for alt arbeidet det er å drive dem frem fra frø, knipe dem og få dem modne før sesongen er over. Å gi dem så mye vann som de krever i løpet av sommeren har også vært vanskelig når vi er på ferie (med i år ville kanskje ikke akkurat det vært et argument). Altså - ingen tomater i hagen i år.

Tidligere i dag tok jeg meg en tur på hagesenteret for å fylle på krukkene mine med litt blomstrende planter og bytte ut de som har gjort jobben sin denne sesongen. Da sto plutselig verdens søteste minitomatplante foran meg med knallrøde fristelser på alle grenene. Usprøytet kjøkkenplante som lover opp mot 100 små tomater? Den måtte bli med hjem. Vel i hus med impulskjøpet fant jeg ingen krukke som passet, så da fikk den bo i en kakeboks rett ved kjøkkenbordet. Her skal vi nok klare å få gitt den nok vann.

Da ble det altså tomater på meg og oss i år også - og de smaker godt!

lørdag 15. august 2015

Familiecamp på Langedrag

En ny bestevenn. Tettere på dyr og natur har vi aldri vært. 


Som jeg skrev om i går har jeg og minstemor tilbragt forrige uke på Langedrag. Vi var med på familieleir, noe som betyr at vi gjorde alle aktiviteter sammen med andre barn og voksne som vi etterhvert ble veldig godt kjent med.

Å våkne tidlig en morgen til lyden av en flokk fjordinger som galopperer inn på tunet fra fjellet, etter å ha tilbragt natten akkurat hvor de vil, kan virkelig anbefales. På Langedrag er de fleste gjerdene til for å holde menneskene ute, ikke for å stenge dyrene inne. Både urokse, reinsdyr, geiter, mufflon, hester og griser går tidvis løse på tunet og i fjellet rundt gården. De kommer tilbake fordi de vet de får godt stell og god mat.

Noen av dyrene på gården.



Voltige - lek på hesteryggen. 

Ulvegårdsbesøk - skeptisk med halen mellom beina, men godbitene frister.


Jeg har lest og hørt mye om Langedrag helt fra jeg selv var liten, men jeg ble likevel overrasket over det som møtte meg. Gården og omgivelsen er vakre i seg selv - høyt oppe med utsikt over fjord og fjell. Tidlige, stille morgener på tunet med tåke over Tunfjorden og vakre solnedganger. Etterhvert kommer de dagsbesøkende og sola varmer. Mens ungene leker på lekeplassene eller koser med dyrene er det fint å bare ta seg en kopp te på tunet med utsikt over det hele. Beundre påfuglene og se på klippeduene som med ujevne mellomrom bestemmer seg for å fly i formasjon fra det ene taket til det andre. Det nytter imidlertid ikke med fine omgivelser hvis ikke de som bor der trives. Det som overrasket meg mest med Langedrag er at alt så tydelig blir gjort på dyrenes premisser. Dyrene er rolige og tilfredse og får oftest lov til å gjøre som de vil. De bestemmer om de vil klappes og være tilgjengelig for menneskene som er på besøk, eller om de vil trekke seg unna bak gjerdene eller utenfor dem. Det betyr at det ikke alltid er en okse å se på tunet eller en gris i bingen - de har fått lov å gå seg en tur og hvis du er heldig kan du møte dem på vei opp til setra eller se dem på lekeplassen, hvis det er der de har lyst å tilbringe noen timer.

Dyretunet og andedammen på Langedrag

Klippeduer

Stevnemøte på taket (to hanner kan også være på date!) 

Lykkelig Emma nyter lunsjen utenfor gjerdet



På slutten av uka hadde vi blitt husvarme på gården. Når grisen Emma kom fra luftetur og dunket trynet i porten, visste vi at det var greit å åpne og slippe henne inn. Når oksen Trym gjorde det samme visste vi at han absolutt ikke måtte inn til damene innenfor. Vi hadde lært at mat er nøkkelen til det meste. Ingen dyr er så sta at de ikke lar seg overtale til å komme hvis de aner en godbit i den andre enden.

Å være med på familieleir slik vi var gjorde opplevelsen ekstra fin. Vi ble kjent på tvers av familier, og vi fikk programmet skreddersydd og lagt til rette. Vi har vært på seterbesøk og stekt lapper, tent bål i øsende regnvær, vært gjetere for en flokk geiter, lagd kullstifter, padlet i kano, ridd flere turer på hest, øvd balanse på hesteryggen, besøkt klatreparken, matet fjellrever og rein, ystet ost, farget garn med einer og bjørk, laget te, kjørt hest og vogn og mye mye mer. Da noen av oss ønsket seg en ekstra ridetur og et besøk inn til ulvene utenfor programmet ordnet det seg også.

La meg heller ikke glemme historiene, som var en viktig del av oppholdet. Vi har hørt historier på setra, historier i peisestua, historier i ulvegården og historier i gapahuken. Barn og voksne satt musestille hver gang. Tilsammen bidrar historiene til at både barn og voksne føler at de kjenner og eier gården litt. Vi vet hvem som er mor og far til hvem og hva som skjedde med forrige generasjon. Vi ser for oss dramaet når villsvinet bestemmer seg for å besøke en brunstig gris midt på natten, bryter seg gjennom flere gjerder og sørger for at gården får en ny flokk med flekkete grisunger. Hvert eneste dyr har en historie, og alle som jobber på gården kjenner til dem og deler dem gjerne med oss som er på besøk.


Fullstappet program på familiecamp


Hva som var best, finest og morsomst de fem dagene vi tilbragte på gården er vanskelig å si. Minstemors klare førstevalg er rådyrkalven Olaf som hun ble bestevenn med på tur opp til tjernet ovenfor gården. Da var også elgkalvene Ea og Elke med - noe som gjorde den til den absolutt mest eksotiske turen jeg har opplevd. Å kunne strekke ut armen og stryke på en elg eller et rådyr som lunter ved siden av deg kan ikke beskrives - det må oppleves. Selv synes jeg besøket inn til de ville ulvene og til gaupene og gaupebabyene var et av høydepunktene. Stemningen inne i ulvegården når jeg visste at ulvene hadde sett oss men vi ikke hadde fått øye på dem enda. Å se og kjenne hvor redde og sky de er selv om de har fått besøk av mennesker i ni år ga meg en helt annen forståelse av dette dyret. Hele turen var egentlig en sammenhengende fantastisk naturopplevelse. Jeg kjenner meg veldig heldig som har fått oppleve Langedrag og blitt så godt tatt vare på av Anne Grete, dyrene "hennes" og alle de andre som jobber på gården.

Dyrene er nok ikke de eneste som frivillig kommer tilbake til gården. Vi gleder oss allerede til neste besøk!






fredag 14. august 2015

Pelsbiter fra Langedrag


Vi har tilbragt den siste uka før skolen starter på gården Langedrag. Det har vært en uke stappfull av inntrykk og opplevelser. Jeg skal dele flere bilder med dere etterhvert, men dette er en liten smakebit fra pelsen til de vi har hatt nærkontakt med. Kjenner du igjen noen av dyrene på bildet?

søndag 9. august 2015

Sensommer i minstemors hage




Minstemor har vannet og stelt blomstene sine i hele sommer. Hun har bekjempet maurtue med mye vann og plukket snegler når det har vært nødvendig. Noen leker har blitt boende inne blant blomstene, til stor glede for besøkende små gjester. Det er en veldig stolt frøken som viser frem sin helt egen hage. I helgen var det tid for å forberede neste års hage ved å ta frø fra årets planter. Tenk så magisk - årets planter gir frø slik at vi får enda flere til neste år!

Moskussafari på Dovrefjell



En av julegavene mine sist jul var noe så eksotisk som en safari til Dovrefjell for å se på moskus. Denne uken dro vi av sted, og vi var veldig spente på hva vi skulle få se - og om vi fikk se noe i det hele tatt. Dyr er dyr og ikke alltid så lett å "bestille". Litt skummelt syntes vi også det var - senest i juni ble en turist angrepet av en moskus. Vi fikk råd om hva vi skulle gjøre hvis vi plutselig møtte på en moskus bak en sving, og beskjed om å alltid holde oss 200 meter unna.

Vi gikk og vi gikk, og speidet og speidet. Etter en times tid kunne guiden vår peke ut den første moskusen for oss.

Kan du se den? 

Nå da? 

I fjellet en drøy kilometer unna så vi de første moskusene, og etterhvert lærte vi også oss hva det var vi skulle se etter; Små avlange brune og sorte klumper i skråninger og på snø. Ikke så lett å se detaljer, men likevel: Moskus! Oppdraget utført. 



Vi gikk enda et stykke innover i fjellet dit moskusen trekker på sensommeren og høsten. Vi håpet å finne enda flere dyr - og gjerne noen som var nærmere. 

Plutselig dukket det opp spor etter en voksen moskus og en kalv på stien vi gikk på; 



Underveis fikk vi høre historier fra andre turer og informasjon om moskusen, som ble gjeninnført til Norge tidlig på 1900-tallet og holdes under nøye oppsikt. Den norske stammen på Dovrefjell ligger på rundt 300 dyr. De er ikke så store, og egentlig ganske late, men de kan bli sinte, løpe opp mot 60 kilomter i timen - og hvert år er det episoder hvor folk kommer for nær og blir angrepet. 

Det er flere firmaer som arrangerer moskussafari, og mitt inntrykk er at de samarbeider i stedet for å konkurrere. Guiden vår ringte andre guider for å forhøre seg om hvor de hadde sett dyr. De første vi så var på andre siden av en elv og umulig å komme nærmere for oss. Vi gikk enda lengre innover i fjellet og så var det frem med kikkert igjen. Fem dyr lå i en skråning rett ovenfor oss, og vi nærmet oss forsiktig. 



Guiden kunne fortelle at det var tre kuer, en kalv og en okse (med ryggen til i midten av bildet). De så på oss og vi så på dem mens vi spiste lunsj og de drøvtygget. Moskusen er som kua, og har flere mager som det den spiser (for det meste vie-kratt) må gå gjennom.

Selv om moskusen ser mest ut som en ku har den mest til felles med sauer og geiter. Begge kjønnene har lange, buede horn.

Selv om de lå rolig holdt en av dem alltid øye med oss. Denne kua slapp oss ikke av syne.

Veldig avslappet mor med kalv


Ikke noe stress å spore her

Med teleskop kom vi enda nærmere


Oksen reiser seg - for så å legge seg ned igjen

På tide å spise litt til

Majestetisk med vind i pelsen
Siste rest av vinterpelsen er på vei av


Å gå med guide anbefales på det sterkeste. Ikke bare fikk jeg svar på alle spørsmål jeg måtte ha med en gang (Hvor lenge dier de? Hvor langt kan de gå på et døgn? Hva skjedde med turisten som ble angrepet i juni?) - men det føltes veldig trygt. Vi gikk også nærmere moskusen enn jeg hadde turt på egen hånd. Turen tok drøye seks timer, og vi gikk tilsammen i 17 kilometer. 


Snøhetta i bakgrunnen

Ikke bare fikk vi se - vi fikk også smake

onsdag 5. august 2015

Oppskrift: Lag ditt eget urtesalt

Opprydning i pallekarmene.

Da vi kom fra ferie rant pallekarmene over av blant annet urter. Det er begrenset hvor mye vi klarer å bruke i salat og matlaging, så jeg bestemte meg for å lage mitt eget urtesalt. Jeg bruker som oftest urtesalt i stedet for vanlig salt når jeg lager mat, men til nå har jeg kjøpt (dyre) bokser på helsekosten. Det blir det slutt på nå for å si det sånn. Hjemmelaget er så mye bedre! Enkelt er det også.

Du trenger

  • Friske urter og eventuelt grønnsaker (Jeg brukte løpstikke, gressløk, luftløk, persille, bladpersille, oregano, timian, salatløk, hvitløk og gulrot)
  • Salt (Vanlig husholdningssalt - velg mellom finkornet og grovkornet)
  • Stekeovn og foodprosessor

Ta vekk de tykkeste stilkene fra urtene og alt det grønne til en grøt i foodprosessoren. Tilsett salt (jeg bruker 1/3 salt og 2/3 urteblanding). Spre blandingen ut over en eller flere stekeplater og la det tørke på 80 grader varmluft i ovnen til det er knustørt. Det vil klumpe seg i prosessen, men det gjør ingenting. Kjør blandingen i foodprosessoren enda en gang, og gi den en runde til i ovnen dersom den fortsatt er fuktig. 

Fordel saltet i glass eller bokser.

Du kan eksperimentere med mange typer smaker; chilisalt, sellerisalt, grønnsakssalt, soppsalt, hvitløkssalt eller det du måtte ha i hagen eller kjøleskapet. Skal du lage salt med sopp må soppen tørkes før den blandes med salt. Saltet holder seg i årevis i lufttett beholder.  


Chilisalt i rund boks og urtesalt i boksene bak.
Trompetsopp-salt i hvit skål. 

fredag 31. juli 2015

Helene harefrøken



På vinteren ser vi ofte spor og bæsj etter hare i ugleskogen, men haren selv holder seg langt unna når vi går på tur. Harene er natt-aktive dyr, og svært sky. Uttrykket "reddhare" passer godt. 

På årets ferie nord i landet møtte vi imidlertid på en bitteliten hareunge, som ikke visste helt hvor den skulle gjøre av seg. Den vekslet mellom å være nysgjerrig og livredd og var nok ikke mange dagene gammel. Hareunger er godt utviklet ved fødsel og blir forlatt av moren sin bare noen få dager etterpå.  




tirsdag 23. juni 2015

Utetid



Vår og sommer er utetid, og til tross for at fjorårets sommervarme (fortsatt) ikke har slått til tilbringer vi store deler av dagen utendørs. I dag fant vi et humlebol under naboens trapp. Hurra! Naturlig nok blir det mindre tid til blogging når dagene er slik, men jeg regner med å komme sterkere tilbake. Blant annet er vi midt i planlegging av årets sommerferie. Den går til Lofoten og jeg håper å kunne dele mange fine bilder derifra etterhvert.

Nyt sommeren!



mandag 1. juni 2015

Linerla på besøk

Linerla med vind i fjærene.

Ugleloftet er slett ingen sutreblogg, og det skal det heller ikke bli. Likevel må jeg bare få si at jeg er seriøst misfornøyd med den som styrer været for tiden. Er det ikke regnet som gjør det utrivelig å oppholde seg lenge ute av gangen, så er det vinden. Sola skinner og lokker på meg i skrivende stund, men det er tryggest å holde seg inne i frykt for flyvende gjenstander. Flere trær i nærheten har falt overende i løpet av dagen, og jeg måtte akkurat ut og tjore fast hageputer og møbler. Småfuglene holder seg også langt unna, og våger seg bare frem når vinden løyer noen minutter.

Hver dag de to siste ukene har linerla besøkt hagen vår. Den trives på skyggesiden, der vi ikke henger opp mat og der den ikke blir forstyrret av andre besøkende med og uten vinger. Det er nok insektene som frister. Jeg så den her i morges, og jeg håper ikke alle insektene også hadde blåst vekk. Forrige uke hadde den også tatt med seg en kjæreste. Kanskje vi får se linerle-unger i år?

lørdag 30. mai 2015

Ett skritt nærmere ekornunger



Petter Sprett har fortsatt å komme  på besøk jevnlig. I begynnelsen ble han bare bare tammere og tammere. Han lot seg ikke stoppe av at vi satt ute og pratet eller hørte på musikk. Til og med når ungene var ute og lekte spratt han bare opp i et tre like ved og fortsatte å spise. Dette er veldig ulikt andre ekorn vi har hatt på besøk. De har heller ikke kommet innom over en så lang periode som Petter har.

De siste ukene har han imidlertid kommet sjeldnere og virket mer sky. I dag tror vi at vi fikk forklaringen - han hadde med seg enda et ekorn til foringsplassen. De satt under hver sin foringsautomat og lot seg verken skremme at skjære eller småfugler. De store skogsduene ble litt for nærgående innimellom, men ekornparet var raskt tilbake etter å ha blitt skremt vekk. Aldri før har vi hatt to ekorn på en gang i hagen så det var stas.

Kanskje er det Petrine som Petter har tattt med seg- og kanskje bor de et sted ikke langt unna? Kanskje de til og med har unger i reiret allerede, og kanskje tar de ungene med seg hit snart? Vi håper på det!

fredag 29. mai 2015

Tur på Flekkerøy



I pinsehelgen fikk vi oss en aldri så liten sørlandsferie. Vi bodde på Flekkerøy og en av dagene hadde vi en nydelig tur som både besto av skog og hav. Jeg fikk plukke ramsløk for første gang og fikk hilse på flått for første gang. Flåtten kunne jeg godt ha stått over - den rakk heldigvis ikke å bite seg fast. I tillegg til mange andre (mer trivelige) insekter fant vi også rumpetroll og en dam med andunger.






Nyanser av grønt.  



Ramsløk med flått.


Skogen møter havet. 








Rumpetroll!


Jeg liker ikke ugress men tusefryd som disse skulle jeg gjerne hatt i min egen plen.