søndag 30. juni 2013

Skilpadder i New York



Jeg er veldig svak for skilpadder, og særlig de som lever villt i naturen. Det bor skilpadder i flere av dammene i Central park. Særlig mange er det i dammen med det passende navnet "turtle pond". Jeg tror jeg kunne tilbragt en hel dag ved denne dammen, hvor fugler og skilpadder svømmer side om side. Så vidt jeg klarer å se var de vi så av arten Red-eared slider, men de kan lett forveksles med Painted turtle så helt sikker er jeg ikke. Oversikt over hvilke skilpaddearter som finnes i New York fant jeg her.



'

fredag 28. juni 2013

Det kommer epler!



Epletreet har hedersplassen i den lille hagen vår - og rommer intet mindre enn tre ulike sorter. Den ene greina har verken blomstret eller båret frukt enda, men de to andre har hatt godt med blomster og noen frukt hvert eneste år. I fjor måtte jeg til og med tynne kartene - det gjorde nesten fysisk vondt. I år er det ikke like mye frukt som i fjor, men noen ser det ut til å bli.

I år har jeg på mirakuløst vis fått plass til enda et epletre i hagen. Det er et søyletre som kun vokser oppover og ikke i bredden. Det skal få vokse opp langs leveggen i solkroken og strekke seg mot verandaen i andre etasje. Kanskje jeg om noen år kan plukke epler mens jeg henger opp klesvasken?


torsdag 27. juni 2013

Presisjonsflyving

Hektisk aktivitet utenfor stuevinduet (Blåmeis øverst og pilfink nederst til venstre) 


Pilfinkungene og blåmeisungene har blitt større og tryggere på vingene. Nå er det presisjonstrening som står for tur. Mamma og pappa sitter i nærheten og passer på mens avkommet forsøker å lande på vindusmateren. Veldig morsomt å se på. Imponerende at de små ikke smeller inn i vinduet mens de forsøker.


Mamma og pappa inspiserer. 

Nei det gikk ikke denne gangen heller.

Hvilepause. 


Endelig! 

Dette er grunnen til at jeg har gitt opp å vaske akkurat denne delen av vinduet. 

onsdag 26. juni 2013

Strømpebuksesommer


Mamma er det sommer selv om jeg har strømpebukse på? 

Det er det.  Det er sommer og snart kommer peonene.
Neste uke er det til og med meldt sånt vær som tillater bare legger og barbeinte føtter i gresset. Jeg gleder meg! 

tirsdag 25. juni 2013

Neimen er det ikke...?

Er ikke dette den samme skjæra vi observerte i vinter da? Den som hadde skadet nebbet sitt? Eller er dette kanskje en vanlig skade for skjærer? Dersom det er den samme ser det ut som nebbet er på tur å vokse ut igjen, kan det være tilfelle?

Det fine - dersom det er den samme -  er at skjæra ser ut til å ha overlevd og klare seg greit. Det triste er at den alltid er alene og jages av andre skjærer som kommer til hagen.

Sommerskjære med skadet nebb.

Vinterskjære med skadet nebb.


mandag 24. juni 2013

Blomstring i skyggebedet (Juni)

Noe av det som blomstrer i skyggebedet i juni.

I det åtte meter lange skyggebedet blomstrer det kontinuerlig - akkurat som planlagt. Jeg er veldig fornøyd flere av samplantingene i dette bedet, at blomstene ser ut til å trives med kun morgen og ettermiddagssol og at det ser ut til å være særdeles få snegler i år. I tillegg til blomstring fra tidlig vår til sen høst har jeg lagt vekt på planter som har dekorativt bladverk både når det kommer til form og farge. Blomstene som trives ekstra godt må deles en gang hver sesong for ikke å ta for stor plass. Da får jeg enda flere blomster å plante i andre bed eller å gi vekk til venner.

Hvite løytnanshjerter og akeleier.


Jeg får aldri nok Allium. Desverre ser det ut til at mange av løkene ikke har tålt vinteren.
Til høsten blir det planting av mange nye! 

Dicentra, Hosta, Honningknoppurt og en fantastisk sak med svære rødlige blader som jeg
tror jeg  kjøpte på hagesalget på Ramme men ikke finner igjen på bildene derifra. 


Tre ulike typer Hosta, en Alunrot og to typer Dicentra.

Selvsådd revebjelle. Om den er gul eller lilla gjenstår å se. 


Slik har bedet forandret seg siden april. 


søndag 23. juni 2013

Jeg ønsker meg et piggsvin

Når piggsvinet blir skremt ruller det seg sammen til en ball.


Det er mye jeg ønsker meg i og til hagen, men veldig høyt oppe på lista står et eller flere piggsvin. Vi har ikke så stor hage at vi har kratt, kvisthauger og hekker som vokser vilt - men rett nedi skogen burde piggsvinet klare å finne seg et trivelig sted å bo. Med gangavstand til hagen vår, hvor han eller hun kan spise seg god og mett på snegler og frosk hver eneste kveld.  Grevlingen er imidlertid en av piggsvinets største fiender, og den har vi hyppig besøk av i hagen. Det blir nok kanskje derfor med drømmen.

Piggsvinet (Erinaceus europaeus) er en nattaktiv insektseter. Dets nærmeste slektninger er flaggermus og spissmus.  Dyret er altetende men foretrekker snegler, mark og biller men også små virveldyr som slanger og amfibier. Eikenøtter, frukt og sopp er også godt likt.

Wikipedia sier følgende om piggsvinets utbredelse; Omkring år 1900 fantes piggsvin bare i Østfold, men det har senere spredt seg vestover, delvis ved menneskets hjelp, fordi det blir ansett som et nyttedyr. I dag er de mest tallrike i kystområdene fra Østfold til Rogaland, men finnes også spredt på Vestlandet og i Trøndelag langs Trondheimsfjorden. Bestanden på Sørlandet har gått tilbake de seneste år. Piggsvin som er satt ut på isolerte øyer i landet har nærmest utviklet seg til skadedyr ettersom de er blitt så tallrike at de øver sterkt press på den opprinnelige faunaen.Bestanden er livskraftig, men det har vært en tilbakegang siden 1970-tallet. De lever i løvskog, langs dyrket mark, og i hager.

Dersom du finner et skadet eller sykt piggsvin eller foreldreløse unger kan denne nettsiden være nyttig. De har også tips til hvordan du kan gjøre hagen din mer attraktiv for pinnsvin.

Har du piggsvin/pinnsvin i hagen? 

Dette piggsvinet holder desverre ikke til i hagen vår, men i en hage vi pleier å besøke..

Lurer du på om det egentlig heter pinnsvin eller piggsvin? Pinnsvinhjelpen sier følgende om dette;

"Formelt sett er piggsvin og pinnsvin sidestilte former på norsk, men både Kunnskapsforlagets ”blå” språk- og ordtjeneste og Store norske leksikon foretrekker pinnsvin. Radioprogrammet Språkteigen på NRK mener pigg er nynorsk og pinn bokmål. Samlagets Nynorsk ordliste foretrekker da også pigg-versjonen. Ifølge zoologiske navnelister heter det piggsvin, ettersom det er pigger dyrene har på ryggen, og ikke pinner. Med andre ord, det er valgfritt."

lørdag 22. juni 2013

Ny terrasse

Lite men godt i solkroken. Jeg forstår ikke hvordan jeg klarte meg uten drivhus,
særlig nå som nettene er relativt kalde.
I den gamle kakeboksen fra loppemarked har jeg fuglemat. 

Selv om det ser ut til å bli mest friluftsblogging for meg denne sesongen betyr ikke det at det ikke skjer ting i hagen. Forfjorårets prosjekt platting på forsiden av huset har endelig blitt beiset. Gjerdet fra i fjor har i allefall fått grunning på seg. Når det slutter å regne håper jeg å få malt det også. Vi har bygget ny platting med klatrevegg til plantene på forsiden og snart står ny skillevegg og dagseng med putekasse for tur. Markise er også på vei.


Her blir det en tett grønn vegg.
Platting og klatrevegg skal beises enten mot slutten av sesongen eller til neste år.
På kanten av klatreplantebedet der det stikker et rør opp skal jeg plante et søyleepletre. 
I og ved drivhuset blomstrer agurkene allerede. Der har jeg også flere sorter tomater og diverse sommerblomster som godt kan bli enda større og før de plantes ut. I pallekarmene har jeg høstet egen spinat og salat i flere uker. Der har vi også reddiker, sukkererter, bønner, gulrøtter, rødbeter, jordskokk, diverse urter og enda flere tomater.

En av grunnene til at det har blitt lite fotografering av hagen i år har vært at det alltid blir litt kaos når man er midt i byggeprosjekter. Slik har det sett ut før vi begynte og underveis;

Her har det foregått mye riving, regning, graving, kapping og skruing.
Bortsett fra bestilling og litt planlegging kan ikke jeg ta på meg æren for denne. 

fredag 21. juni 2013

Sommermåne



I kveld er himmelen dekket av regnskyer som snart skal bli opplyst av lyn og ristes av tordenbrak.

I går var himmelen klar og lys og månen skinte inn på soverommet vårt store deler av natten.

Blåmeisungene har forlatt fuglekassa



Ungene som for få uker siden lå fjærløse i kassa har nå vokst seg store og inntatt hagen. Det piper kontinuerlig fra trær og busker i hagen nå, og mamma og pappa blåmeis har et svare strev med å mate dem alle sammen. Det er ganske rart å tenke på at disse i mai var noen bittesmå egg og at de har klekket og vokst seg store helt oppi husveggen vår.

Ungene blir større og stødigere dag for dag. Mens de for to dager siden skled nedover den sorte metallstangen på matestasjonen klarer de nå både å holde balansen, snu seg rundt og jage bort søskenene samtidig. Det er nok ikke mange dagene igjen før de begynner å spise selv.










torsdag 20. juni 2013

Ekorn i det grønne


Ekornet, som vi ikke har sett snurten av siden snøen forsvant, har plutselig begynt å komme innom på daglige matraid. Ganske så tøff er han også. Det ser ikke ut til at han bryr seg om vi sitter og spiser på terrassen en meter unna eller pusler litt med hagearbeid. Kanskje det er det samme som i vinter - eller kanskje det er en helt ny gjest? Det er i allefall vanskelig å forlate utkikksposten når han her sitter på plenen og spiser.

onsdag 19. juni 2013

Hjelp meg å telle



Først trodde jeg det bare var en unge i hiet. Så fotograferte jeg to. De siste ukene har det vært to unger på filmene, men nå er jeg jammen i tvil igjen. Hvor mange unger kan du telle i videoen under?

video

tirsdag 18. juni 2013

Sommermat for fuglene


I år har vi for første gang bestemt oss for å mate fuglene gjennom både vår, sommer og høst. Det har ført til mange nye arter i hagen, og mye mer fugler i nærområdet. I tillegg har vi fått besøk av utrolig mange søte fugleunger på vei ut i verden for første gang.

Utfordringen med sommermating er å finne mat som passer på varme dager, og ikke ende opp med kun mating med solsikkefrø. Veldig mange av artene vi har innom setter pris på undulatblanding, men denne egner seg ikke for verken frøautomater eller fuglebrett. Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg tilpasset meiseboller til litt varmere vær. Nå er det alt for varmt for denne typen meiseboller også. De smelter helt, blir uhygieniske og i verste fall harskner fettet noe som ikke er bra for småfuglene. Løsningen fant jeg i hylla på butikken, rett ved siden av undulatblandingen; kolber med hirsefrø! Jeg hang dem ut i fugletreet, og etter et par dager skjønte pilfinkene at dette var mat og begynte å forsyne seg. Det gikk ikke lenge før andre arter kom etter. Et par kolber på bakken var også populært.

Dette forer vi med nå;
- Hirsekolber
- Solsikkefrø
- Villfuglblanding
- Hakkede jordnøtter
- Hele nøtter med skall
- Meiseboller fra butikken i grønn netting (som holder fasongen, ikke blir rørt vinterstid men som forsvinner kjapt nå)

I tillegg står det alltid et fat med vann tilgjengelig for drikking og bading.
Mater du fuglene om sommeren? Hva står på menyen hos deg?





mandag 17. juni 2013

Du skal få en dag i mårå


Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står,
med blanke ark og farjestifter tel.
Og da kæin du rette oppatt æille feil ifrå igår
og da får du det så godt i mårå kvell.

Og om du itte greie det og æilt er like trist
så ska du høre suset over furua som sist.
Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står
og med blanke ark og farjestifter tel.


(Alf Prøysen)

søndag 16. juni 2013

Håndmating av grevling



Grevlingen har besøkt hagen flere kvelden den siste tiden. Forleden dag gikk jeg ut på plattingen mens grevlingen sto rett ved siden og spiste. Jeg tok med meg en banan og kastet biter til den - og den løp ikke sin vei, men fortsatte å spise med høylydt slafsing.



Jeg tror det er grevlingmamma som er på besøk i hagen. Hun trenger nok mye energi for å fostre opp de to små, og spiser derfor det som måtte dukke opp i hagen. Fuglefrø, banan og pasta er kanskje ikke tradisjonell grevlingmat, men energi er energi. Jeg lurer på om hun driver og venner ungene sine av med å die, i allefall synes jeg det ser ut som de forsøker seg på en tår på denne filmen;

video


For de som liker grevlingfilmene mine anbefaler jeg å like Ugleloftet på Facebook. Der legges av og til andre filmer enn de som finnes på bloggen.



lørdag 15. juni 2013

En natt sammen med fugler, bevere og flaggermus

Bever på vei mot kanoen. 

Siste natt ble tilbragt i en kano på elva med det treffende navnet Leira. Her fikk jeg, sammen med ti andre fra lokallaget til Norsk ornitologisk forening, beundre at dag ble til kveld, kveld ble til natt og natt ble til morgen. Håkan Billing var kunnskapsrik og hyggelig turlHøydepunktet var å komme svært nær nattergalen som sang opptil flere steder. Vi så i tillegg 39 andre fuglearter samt 42 bevere og noen vannflaggermus. Lokalkjente vil kanskje etterlyse en opptelling av mygg og tilhørende myggstikk - men det kan vi takke Mygga sin roll on for at ikke ble noe problem.

Her kan du se oversikt over hvilke fuglearter vi hørte samt høre lydopptak av nattergal med beverplask inkludert.

Kveld blir til natt.


Beverne prøvde å skremme oss vekk med å plaske med halen. 

De fleste fuglene går til ro de få timene midt på natten når det er mørkt. 

Nattmat. 

Stille padling til nattergalens sang. 

Den første delen fikk vi god hjelp av strøm i elva. 
Etter tre timer mørke begynner det å bli lyst igjen. Flere og flere fugler kan høres. 


Soloppgang fra kanoen.