Oppskrift: Stikkelsbærsorbet

Dette er første året vårt med stikkelsbær i hagen og sorbet ble mitt første forsøk på stikkelsbærdessert. Den ble stor suksess hos både store og små. Oppskriften kan tilpasses etter hvor mye bær du har tilgjengelig. Husk at det er forskjellig størrelse på ismaskiner, ender du opp med mer bærsaft enn ismaskinen rommer etter koking og siling kan du lage sorbeten i flere omganger. Selve saften kan godt lages dagen i forveien, da får den god tid til å avkjøles før du har den i ismaskinen.

Enkel stikkelsbærsorbet

Du trenger;
500 gram stikkelsbær
1 dl vann
1 dl sukker eller søtning etter smak
1 ts gelatinpulver
1/2 ts vaniljepulver
Noen blader mynte eller sitronmelisse til pynt

1) Plukk, rens og vask stikkelsbærene.
2) Kok opp vann og stikkelsbær og la det koke i noen minutter til bærene går helt i stykker.Tilsett sukker eller annen søtning og vaniljepulver og la det koke noen minutter til.
3) Ta kjelen av platen og rør inn gelatinpulveret.
4) Press bærene gjennom en finmasket sil og avkjøl blandingen i kjøleskap noen timer til den er helt kald.
5) Skru på ismaskinen og hell blandingen i. La den kjøre til ønsket konsistens og oppbevar eventuelt sorbeten i fryseren til den skal spises.

Serveres med mynte eller sitronmelisse

Turmat: Pannekaker

Pannekaker er superenkel turmat som krever lite av utstyr i sekken. Det er godt både til frokost, lunsj, middag eller kvelds og kan spises med søtt tilbehør som sukker og syltetøy eller med grovere mel i røren og bacon på toppen. Pannekakerøren lages før dere drar og helles oppi en flaske. Har du en trakt går det enklere. Ha smør til steking i en boks og ta med ønsket pålegg. Tar du med en stekespade går stekingen lettere, men glemmer du den kan en pinne gjøre nytten.

Dette er vår pannekakeoppskrift; 

6 egg
5 dl mel (gjerne halvt om halvt grovt og fint)
1 ts salt
7 dl melk
50 gram smeltet smør
Sukker hvis ønskelig
Litt vaniljepulver hvis pannekakene skal være søte

Varm pannen og smelt smøret. Dersom vi lager baconpannekaker har jeg baconet i først og så røren over når
 baconet har fått farge. 

Hell i røre. Prøv deg frem, men jeg synes det er enklere å få til tynne pannekaker på stormkjøkken. 

Vær forsiktig og hold små barn unna flammen på stormkjøkkenet som plutselig kan være større enn forventet. 

Ta på ønsket pålegg. 

Sukker kan selvfølgelig også oppbevares i en boks, men vi liker best å ta med uglesukkerbøssa vår.
En teipbit over hullene gjør at det ikke blir søl i sekken. 

Maten er servert! 

Humler og solsikker

I dag har sola og regnet sloss om plassen i hagen. Flere ganger har det regnet på den ene siden av huset og vært sol på den andre. Humlene benyttet minuttene mellom hver regnskyll til å dykke langt ned i solsikkene. De har gjensidig nytte av hverandre - samtidig som de matcher. 

Fugleportrett: Storskarven

Storskarv (Phalacrocorax carbo) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører gruppen skarver en familie i gruppen pelikanfugler. Det finnes to undergrupper storskarv i Norge. I Tromsø finnes det kolonier flere steder - og de er enda en av de tingene jeg tok som en selvfølge da jeg vokste opp og som etter noen år borte oppleves som spennende og eksotisk.

Storskarven er en trekkfugl som kan bli opp mot en meter lang. Vingespennet er 130-160 centimeter og fuglen veier mellom 2 og 3 kilo. Beina er korte og sitter langt bak på kroppen noe som er karakteristisk for gode dykkere. Skarven har en fjærdrakt som suger til seg vann, til forskjell fra andre dykkere som har vannavstøtende fjærdrakt. Dette gjør skarven til en av havets aller beste dykkere da den ikke trenger bry seg om oppdrift fra fjærdrakten. Den er kjent for å kunne dykke svært langt ned og har blitt sett jaktende på en makrellstim. Den regnes som en sosial fugl som er lett å lære opp.

Den sorte og lett gjenkjennelige fuglen trives langs kysten og ved større innsjøer og elvemunninger der maten er lett å få tak i på grunna. Storskarven hekker i kolonier som kan bli store, gjerne opp til flere hundre par. Eggene legges fra april til juni og derfor man kan minne alt fra egg til flygedyktige unger om man besøker en slik hekkekoloni. Den bygger reir av kvister og plasserer det oppe i et tre eller på en berghylle. Hunnen legger vanligvis 3-4 egg som er lys blågrønne i fargen. Den ruger i ca 27 dager og ungene blir i reiret i ca 50 dager.

Ut på tur i Tromsø

Det er siste helg før skolen begynner igjen etter en lang sommerferie full av opplevelser og vi har tatt turen opp til Tromsø hvor vi får vært med på enda noen flere. I går dro vi på tur mot Kattfjorden på Kvaløya hvor vi hadde en kjempefin ettermiddag. 

Jeg forundres stadig over at fjell og natur jeg har sett hver dag i oppveksten og ikke anså som noe å se på, nå er så vakre at jeg må stoppe bilen for å gå ut og ta bilde av dem. 

Ingen fisketur uten skikkelig agn. Og fiskekort. 

Biter den på? Den gjorde ikke det denne gangen, men kanskje neste? 

Alle hjelper til å med å finne ved og få fyr på bålet. 

Mat må man ha. Mydland pølser selvfølgelig. 

Blir det en kano? 

Det gjør det! 

Å for en utsikt! 

Korte små fjellbjørk er fine trær å klatre i. 

Salat fra egen hage

Den beste salaten er den som blir plukket inn rett før middag;

Det vokser og gror i pallekarmene og i år har jeg heldigvis klart å holde maurene unna. Nå kan vi høste både ruccula, blandet salat, spinat, gressløk, sukkererter, bladpersille, reddik, agurk og diverse krydder. Bønnene kom ikke opp i år og rødbetene tørket ut en gang for mye. Bedre lykke med dem neste år.

En liten landsby

Jeg er veldig glad i de små fuglehusene på uteplassen vår. Først var det bare ett, så ble det to og nå er det nesten en liten landsby. Naboen har lurt på hva jeg skal gjøre hvis det flytter noen inn i en av dem, men den tid den sorg. Det ville uansett ikke være en sjenert fugl som valgte et såpass trafikkert sted å få unger. Enn så lenge står de bare til pynt, litt mer preget av sol og regn og vind for hvert år - og jeg er stadig på jakt etter flere.

Epler og tomater

I den lille hagen vår har jeg i år klart å snike inn enda et epletre. Det er et søyleepletre som vokser rett oppover og det trives visstnok godt i potter også. Det skulle jeg visst da jeg hadde hage på verandaen. Det kan bli opp mot fire meter høyt og jeg drømmer om å kunne plukke epler fra verandaen i 2.etasje mens jeg henger opp klesvasken. Nå har vi potensielt fire sorter epler i hagen, for på det andre epletreet er det podet inn tre ulike sorter. Det er bare to av greinene som hittil har båret frukt siden det ble plantet for tre år siden. I fjor begynte avlingen å ta seg opp men i år er den ganske laber. To epler på hver grein pluss fire på søyletreet skulle gi hele åtte epler tilsammen. Jeg håper det tar seg opp når trærne blir større og får etablert seg skikkelig.

Tomathøsten blir nok igjen preget av at jeg var sein å så tomatplanter i år. Ikke før til påske kom frøene i jorda, og først nå begynner de grønne kartene å vise seg. Jeg har flere sorter tomater men det ser ikke ut som noen ligger foran de andre i løypa.  I fjor lovet jeg meg selv å så allerede i januar, og jeg kan vel ikke gjøre annet enn å gjenta det løftet for meg selv enda et år. Januar 2014, da skal det såes tomater. Det lover jeg!

Turmat: Egg og bacon til frokost

På teltturen vår natt til i går hadde vi med oss stormkjøkken. Det passet jo fint da vi våknet til lyden av torden og regnskyer i det fjerne. Frokost må man ha likevel, og mens guttene pakket sammen teltene lagde jentene frokost. Med stormkjøkken trenger vi ikke vente før matlagingen kan begynne, og vi var ferdige både å lage og spise frokosten før vi kjente den første regndråpen.

Du trenger;
Stormkjøkken og rødsprit
Litt smør til steking
Stekespade
Egg
Bacon

Kan også serveres med brød.

Husk å beregne godt med mat. Hjemme er 6 egg mer enn nok for en helgefrokost. I skogen skjedde det noe med apetitten til alle sammen og neste gang tar vi med den andre boksen med egg også.

For å være sikker på at eggene klarer seg anbefaler jeg en spesialdesignet boks i hardplast. 

Start med baconet. 

Knekk over to egg. Selv om vi hjemme liker hel plomme blir det greiest og minst sølete med knust plomme i skogen. 

Stek på begge sider - igjen for minst søl. 

Fiks ferdig frokost som kan spises uten tallerken, kniv eller gaffel.

En pakke våtservietter er forøvrig alltid greit å ha i sekken. Både til håndvask og til å tørke over stekepanne og annet
utstyr før det pakkes ned i sekken. 

Tordenvær

Vi har sovet i telt i skogen i natt, og våknet til torden i det fjerne. Vi skyndtet oss langsomt mens vi lagde frokost og ryddet leirplassen. Ungene lærte seg å telle sekundene mellom lynglimt og tordenbrak for å finne ut hvor mange kilometer unna tordenværet er; en kilometer per sekund. Vi rakk å både spise og leke litt før vi gikk hjemover, og akkurat da vi fikk tak over hodet braket det løs. Midt på formiddagen ble det så mørkt at utelysene skrudde seg på. Vinden kom i sterke tak som rev bladene av trærne og skyene ble brått nesten helt svarte. Etterhvert kom regnet da var det godt å sitte under takvinduene på loftet og se ut.

Personligheter på foringsplassen

Fargerikt fellesskap. Stillits og et grønnfinkpar 

Det er fortsatt mange fugler i hagen, og nå tar art etter art med seg ungene på besøk. I dag så jeg svaleunger leke seg i luften. Jeg har for første gang sett svaler her i år, og jeg håper det betyr at de kommer tilbake neste år. Skulle gjerne visst hvor de har reir. Det er koselig å se fugleungene øve seg på og fly og å lære seg og spise selv. Forskjellen fra å fore om vinteren er at vi nå deler hagen med fuglene. Det gjør at de både venner seg til oss - og at vi blir kjent med de ulike personlighetene deres. 

Kravstor kjøttmeisbaby med forelder. 

Skjærebaby - eller rampete ungdom om du vil.
Jeg prøver å lære dem at de ikke skal bæsje ned hagen min eller spise småfuglenes mat.
Desverre uten særlig hell. 

Pilfinkfamilien er som regel alltid i nærheten. 

Ekornet blir mer og mer tam for hver dag. 

Kjernebiterne er innom daglig. De er så store i forhold til de andre på foringsplassen at de nesten ser forhistoriske ut. 

Bokfinken gjør meg småsprø med sine korte høye hyl.
Hver gang jeg skal sette meg ut med en - ja nettopp - bok så kommer den og skriker uavbrutt ved beina mine. 

Enda en bråkebøtte. Grønnspetten har vekket oss hver eneste morgen i mai og deler av juni.
I juli virker det som den har tatt en pause. Kanskje den har fått unger og må spare energi?