Sommergjestene har ankommet

Rødstrupe

I allefall noen av dem. Det er spennende tider i hagen nå, og nye arter å se nesten hver dag. Bokfink, bjørkefink, rødstrupe, jernspurv, stilits, kjernebiter, grønnsisik, gulspurv, ringdue, gråtrost og svarttrost. Sammen med de trofaste gjestene dompap, kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, spettmeis, skjære, pilfink og en og annen flaggspett spiser de større mengder solsikkefrø og andre frø enn de gjorde midtvinters.

Flaggspett

Dompap

Ringdue

Kjernebiter

Grønnfink og stilits 

Svarttrost 

En helt ny art?

Det er alltid spennende å få besøk av nye arter ved matestasjonen og i løpet av de siste ukene har jeg fått høy puls og hentet fugleboka i full fart opptil flere ganger.

Hva i alle dager er dette for noe?

Og hvilken fugl har slike farger?

Etter hvert skjønte jeg det jo - at dette er ungfugler som enda ikke har fått de helt riktige fargene. Det var bare ikke så lett å kjenne dem igjen når de dukket opp uten foreldrene sine. Det øverste bildet er av en rødstrupe og de to nederste er dompapper - henholdsvis en hunn (foran) og en hann (bak). De har "ungdomsfargene" sine hele høsten og det var kroppsfasong og nebb som avslørte begge artene. 

Neste par ut

Selv om det første svarttrostreiret er tomt ser det ikke ut til å bli tomt for fugler i skogen med det første. Etter å ha hatt øynene med meg vet jeg nå om flere reir med både egg og unger. Et veldig spennende prosjekt å dele med ungene. De lærer om naturen og om fuglene, både om hvordan de formerer seg og hvor viktig det er å behandle reir og unger med varsomhet og respekt.

For flere uker siden kom jeg over et reir i et tre jeg syntes så veldig nytt og "årets" ut. Jeg syntes det så ut som trostereir ut fra både den litt risikable beliggenheten og hvordan det var bygget. Det kom imidlertid ingen egg verken de første dagene eller da jeg sjekket en uke etter. En dag jeg gikk forbi sammen med ungene før vi dro på ferie lå det plutselig fire lyseblå egg her også. Foreldrene holdt et svare liv i buskene og var ikke fornøyd over at vi beundret skaperverket deres så vi kom oss unna raskt. Da jeg gikk forbi treet i går stakk jeg nesen oppi igjen, og jammen var det ikke kommet unger. De så nesten helt nyklekket ut, og er det noe jeg har lært om trostereir denne sesongen så er det at ungene vokser i et imponerende tempo.

Av hensyn til fuglene kommer jeg ikke til å følge dette reiret like tett som det forrige, men en kikk til blir det nok etter hvert. I mellomtiden stiller jeg min nysgjerrighet på livet i trostereiret med denne direkte videooverføringen fra en trost som ruger hos en ansatt i NRK.

 

På vei over mot grevlinghiet dagen før vi dro fløy det plutselig opp en liten fugl fra en liten mosehaug. Jeg er 90% sikker på at det var en rødstrupe, og i en hule inne i mosen fant jeg noen bittesmå egg. Det var ingen foreldre å se da jeg kom tilbake i går, men de er nok like i nærheten.

 

Den neste rugende fuglen skremte nesten vannet av meg da jeg omtrent tråkket på den i lyngen. Den ble nok enda reddere enn meg og for å ikke forstyrre mer enn jeg allerede hadde gjort tok jeg et bilde av eggene og skyndtet meg unna. Jeg klarte imidlertid ikke å finne ut hvilken fugl det var ut fra eggene, så jeg tok meg enda en tur i håp om å få sett grundigere på fuglen. Da lå hun på, men før jeg fikk tatt et klart bilde fløy hun sin vei. Jeg lurer på om det kanskje er en rype? Er det noen som kjenner igjen henne eller eggene?

Oppdatering 1.juni 2013: bloggleserne og www.fugleforum.no er enstemmige. Dette er en rugde!

Rødstrupen - en vaktsom skumringsgjest

Rødstrupen vår er nesten en del av familien. Jeg liker å tro at det er den samme - eller i allefall fra samme slekt - som har holdt til i grantekrattet mellom skogen og hagen siden vi flyttet inn. Den er litt forsiktig av seg, og kommer helst på besøk tidlig om morgenen eller i skumringen på ettermiddagen når de andre fuglene har tatt kvelden. De to siste sommerene har vi hatt to rødstruper her. Jeg håper vi får se rødstrupeunger til sommeren når vi planlegger å fortsette matingen ut over vintersesongen.

Rødstrupe (Erithacaus rubecula)

Utseende og lynne; Rødstrupen er 12-14 cm lang. Kjønnene er like. Den er liten og lett brunlig med et stort oransje parti som dekker hele brystet og ansiktet. Et smalt, gult vingebånd er tydeligst hos ungfuglene som også er mer spraglet og mangler det røde brystpartiet. Den ser ofte storhodet ut fordi hodet og kroppen går i ett, og den kan blåse opp kroppen slik at den ser veldig rund og kompakt ut. Den hopper på bakken, neier og hever stjerten. Kan sitte stille lengre perioder før den hopper videre med beina samlet.

Tilholdssted; Fuglen hekker i skogsterreng, helst i frodig granskog med løvtreinnslag. Den nordligste observasjonen er i Norge gjort opp mot grensen til Finnmark. Noen fugler overvintrer i Norge mens andre forlater landet fra begynnelsen av september til slutten av oktober for å overvintre på de britiske øyer eller ved middelhavet. Vårtrekket foregår fra mars til mai.

Spiser; Rødstrupen spiser insekter, snegler og meitemark om sommeren, og setter pris på frø, korn og bær på vinteren.

Redebygging; Rødstrupen hekker gjerne nær vann. Hunnen bygger reir i hulrom i stubber, i gresstuer, ved veltede trær og i forlatte reir etter andre fugler. Reiret kan også ligge i steingjerder, jordhull og fuglekasser, og består av tørt løv og mose som er foret med gress og hår. 3-7 egg i mai/juni som ruges i 13-14 dager. Ungene mates av begge foreldre i ca 2 uker før de forlater reiret. Mates deretter ytterligere en uke før de blir flyvedyktige.

Disse har besøkt oss hittil siden i høst;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Sort-hvit fluesnapper

4) Blåmeis

5) Skjære

6) Gråtrost

7) Flaggspett

8) Svartmeis

9) Løvmeis

10) Bokfink

11) Bjørkefink

12) Svarttrost

13) Nøtteskrike

14) Grønnsisik

15) Pilfink

16) Grønnfink

17) Kråke

18) Sidensvans
19) Dompap