Klare for verden

Blåmeisungene i kassa på veggen over arbeidsbordet mitt, begynner å bli veldig klare til å fly ut og oppdage verden. 

De piper og kjefter og flakser og skravler inni der, og noe sier meg at foreldrene kanskje også gleder seg til de er mer selvstendige. 

Snøballkrig i hagen

Flytt deg, jeg skal spise! 

Frosten er her, og den gjør det så fint og lyst og knasende ute. Dessverre har vi bare fått et lite dryss av snø - men det er nok til at de aller minste i hagen kan ha snø(ball)krig. Småfuglene spiser ivrig av både brød, frø, fett og nøtter. Ungene synes det er morsomt at noen av dem er så tamme at de spiser selv om vi står like ved.

Alene om godsakene og på utkikk etter konkurrenter

Tre kjøttmeis og en blåmeis

Okei okei, jeg drar nå! 

Jeg ser deg! Ikke spis opp alt. 

Drama ved fuglekassa

Vi lurer på om ikke blåmeisene allerede har startet hekkesesongen. I formiddag ble nemlig fuglekassen nærmest foringsplassen oppsøkt av et ekorn som virket veldig interessert i innholdet. Et blåmeispar gjorde det de kunne for å jage inntrengeren vekk, og etterpå fløy en av dem tilbake inn i kassa.

Bjørkefinken har også besøkt hagen for første gang i år. Det er godt å se at våren ikke stopper opp til tross for flere centimeter irriterende våt snø som ligger og sperrer for hagekos og hagearbeid.

Hvor ble det av våren?

Snø sto ikke på bestillingen hos noen i dag. 

I dag tidlig myldret det av forvirrede trekk- og standfugler i hagen. Dette været var ikke drømmeværet for noen. Heldigvis vet de hvor de kan finne mat - og det er nå det virkelig er gøy å mate fuglene. Hver eneste dag ser vi nyankomne arter på plenen.

Kjøttmeis 

Blåmeis

Bokfink 

Kjernebiter

Blåmeis på boligjakt

Ledig ubehandlet kasse, oppført i 2013. Noe fotografering og overvåkning må påregnes. 

Det ser ut som blåmeisen allerede har begynt å se seg om etter et sted å flytte inn. 

I fjor bodde det en fluesnapperfamilie i kassen, men de flyttet ikke inn før 17.mai. Her er det først til mølla og blir det fullt får vi heller henge opp flere kasser. 

Har de ikke ryddet ut fra i fjor enda? 

Trygt inngangsparti med sikringsplate.

Kort vei til nærmeste spisested. 

DIY - hjemmelagde meiseboller

Fristende mat for småfuglene. 

På vinteren er det vanskelig for småfuglene å finne mat. Frosten gjør at de trenger mye energi for å overleve, og de ulike fugleartene har ulik favorittmat. Felles for de fleste er at de setter pris på fett i vintermånedene, men meisebollene som selges i butikken blir veldig harde når gradestokken kryper under minus fem. Tilbyr du hjemmelagde meiseboller til småfuglene får du nabolagets mest populære foringsplass. Mange av de nye artene i fjor vinter kom utelukkende for en bit av disse.

Jeg bruker matfett som base og tilsetter det jeg har tilgjengelig av frø, korn og nøtter.
Vil du bruke mandler, hasselnøtter og valnøtter er det best å hakke disse først. Kokosmasse er også populært. 

Muffinsformer og oppheng

Smelt fettet og la det kjøle seg ned. Tilsett frø og nøtter til konsistensen blir tykk. Sett kjelen kjølig til fettet får satt seg litt. Fordel massen i muffinsformene og legg opphengstråden inne i hver meisebolle. Det beste er om du klarer å la tråden gå på tvers gjennom hele bollen. Da faller den ikke så lett ned når fuglene spiser seg gjennom den. Oppbevar meisebollene kjølig. 

La fettet avkjøles før du tilsetter frø, korn og nøtter. 

Veggdrivhuset har fått jobben med å være fuglematlager i vinter. Jeg oppbevarer meisebollene i gamle kakebokser.

I dag kom sesongens første stjertmeiser på besøk til oss og i fjor var flokker av disse fast
gjest i treet med meiseboller. 

Blåmeisene sloss om plassen. 

Maten er servert

De aller tøffeste fuglene får ekstra populær mat som hakkede jordnøtter og frøkolber servert på en liten skål nær vinduet. Der er det kamp om godene fra det lysner til skumringen kommer og bestemmer at det er kveld. Det er som regel kjøttmeisen som bestemmer i skåla - den bruser med fjærene og jager både blåmeis, pilfink og spettmeis bort når de nærmer seg.

Søskenkrangling

Blåmeisungene hadde lenge fast base i hagen, og de stikker enda innom, til tross for at vi i en periode har trappet ned matingen. De har etterhvert lært seg å spise selv. Det var morsom prosess og det gikk hardt for seg. Hvis man skal ha noe mat med så mange søsken gjelder det tydeligvis å stå på krava.

Blåmeisungene har forlatt fuglekassa

Ungene som for få uker siden lå fjærløse i kassa har nå vokst seg store og inntatt hagen. Det piper kontinuerlig fra trær og busker i hagen nå, og mamma og pappa blåmeis har et svare strev med å mate dem alle sammen. Det er ganske rart å tenke på at disse i mai var noen bittesmå egg og at de har klekket og vokst seg store helt oppi husveggen vår.

Ungene blir større og stødigere dag for dag. Mens de for to dager siden skled nedover den sorte metallstangen på matestasjonen klarer de nå både å holde balansen, snu seg rundt og jage bort søskenene samtidig. Det er nok ikke mange dagene igjen før de begynner å spise selv.

Fuglespor

En fugleunge jeg holdt på å tråkke på rett ved stien. Min første innskytelse var trost, men kanskje det er stær?

Skogen er full av reir, egg og fugleunger. Nå som jeg er oppmerksom på det kan jeg ikke ta en eneste liten tur i skogen før jeg ser dem - eller sporene etter dem.

Et knust egg. Klekket eller spist?

Stopp. Lytt. Pust. Midt i skogen.

Knuste eller klekkede rugdeegg. Ungene forlater reiret i lyngen kort tid etter at de er klekket og jeg håper det er det som har skjedd her.

Den endelige bekreftelsen på at det er blåmeis som har unger i den ene av kassen utenfor huset.

Kjære lille bokfink, om du ikke vil at jeg skal finne reiret ditt så bør du ikke få panikk allerede når jeg er 100 meter unna og for en gangs skyld ikke er på utkikk etter reir.

Grønnfinken.

Svarttrostreir nummer to er tomt. Selv om det er en stund siden jeg sjekket det sist er det nok bare å innse at det ikke har vært tid nok til at ungene skal ha forlatt reiret på egenhånd.



Ferdigklekket i fuglekassen

Eggene i den ene fuglekassen utenfor huset har klekket. Jeg klarer bare å telle seks - kanskje sju unger, men det var åtte egg så jeg håper jeg teller feil. I denne kassen har alltid foreldrene stukket av før vi kommer bort til kassen, og vi har ikke observert dem fly inn og ut. Vi antok likevel at det var kjøttmeis siden eggene så like ut som den i kassen ved siden av der vi har observert kjøttmeis både i og utenfor kassa. Da vi klatret opp for å sjekke i helgen var det imidlertid en blåmeis som stresset veldig rundt i trærne ved siden av, så det spørs om ikke dette er blåmeis. Det kan kanskje også forklare hvorfor foreldrene oppfører seg ulikt når vi sjekker kassene. Mens foreldrene i denne kassen forsvinner, velger kjøttmeisene i nabokassen motsatt strategi. Forrige gang fikk vi ikke talt eggene i den ene kassen fordi mamma kjøttmeis nektet å flytte seg. Da jeg åpnet lokket i dag lå hun og freste og bakset med vingene til meg. Jeg tok hintet og forsvant - uten å vite noe om statusen under henne. Orket ikke stresse henne ekstra med å ta bilder denne gangen. Må si jeg er imponert over hvor tøff hun er i forsvaret av reiret sitt!