DIY - hjemmelagde meiseboller

Fristende mat for småfuglene. 

På vinteren er det vanskelig for småfuglene å finne mat. Frosten gjør at de trenger mye energi for å overleve, og de ulike fugleartene har ulik favorittmat. Felles for de fleste er at de setter pris på fett i vintermånedene, men meisebollene som selges i butikken blir veldig harde når gradestokken kryper under minus fem. Tilbyr du hjemmelagde meiseboller til småfuglene får du nabolagets mest populære foringsplass. Mange av de nye artene i fjor vinter kom utelukkende for en bit av disse.

Jeg bruker matfett som base og tilsetter det jeg har tilgjengelig av frø, korn og nøtter.
Vil du bruke mandler, hasselnøtter og valnøtter er det best å hakke disse først. Kokosmasse er også populært. 

Muffinsformer og oppheng

Smelt fettet og la det kjøle seg ned. Tilsett frø og nøtter til konsistensen blir tykk. Sett kjelen kjølig til fettet får satt seg litt. Fordel massen i muffinsformene og legg opphengstråden inne i hver meisebolle. Det beste er om du klarer å la tråden gå på tvers gjennom hele bollen. Da faller den ikke så lett ned når fuglene spiser seg gjennom den. Oppbevar meisebollene kjølig. 

La fettet avkjøles før du tilsetter frø, korn og nøtter. 

Veggdrivhuset har fått jobben med å være fuglematlager i vinter. Jeg oppbevarer meisebollene i gamle kakebokser.

I dag kom sesongens første stjertmeiser på besøk til oss og i fjor var flokker av disse fast
gjest i treet med meiseboller. 

Blåmeisene sloss om plassen. 

Par i hjerter

Bokfinkhannen har helt andre farger enn hunnen.



Flere og flere av stamgjestene våre dukker nå opp med en make ved sin side for å spise frokost, lunsj, middag eller kveldsmat. Det er kurtisering og krangling og kjefting og jaging dagen lang. Jeg trodde ikke småfugler kunne lage så mye bråk, men når vi våkner til flokker på 40 skravlende bjørkefink om morgenen er det nesten sånn at vi må lukke soveromsvinduet.



Hos stjertmeisen er kjønnene så godt som like. Mot slutten av vinteren mener jeg likevel å kunne se at de delte seg opp
i par som fulgte hverandre tett før de ble borte fra foringsplassen. Kanskje dette er en hann og en hunn?



Dompaphannen har knallrødt bryst. Disse kommer aldri alene. Ser jeg den ene er den andre aldri langt unna.  

(Bokfink i bakgrunnen)

Bjørkefinhannen har sort hodeparti der hunnen er mer brunlig. Disse ankommer alltid i store flokker.

Hos grønnfinken har hannen mer klargrønn farge. Det ser ut som mating er en del av kurtiseringen.

Hos meisene er kjønnene stort sett like, eller med relativt små forskjeller som er vanskelig å få øye på for en utrent som meg. På finkene er det enklere å se hvem som er hann og hvem som er hunn. Hannen har som oftest flere og sterkere farger enn hunnnen.

Hannen hos kjernebiterne har mer rødt i brunfargen på hodet enn det hunnen har.
(Bokfink i bakgrunnen)

Også hos grønnsisiken er det hannen som har pyntet seg mest og er klargul der hunnen er mer spettet.

Svarttrosten som har overvintret her har fått seg kjæreste. I tillegg har det dukket opp flere svarttrostpar, de er de siste som forlater foringsplassen i skumringen.

Fuglekongen, eller furulusa som den noen steder omtales som, har også tatt med seg en make. Hos disse ligger forskjellen i fargen på "kronen". Hannens krone er mer oransje enn hunnens. Rødstrupen har også fått seg make, og spettmeisen og ringduen dukker alltid opp parvis til måltidene.


Hannen hos svarttrosten er sort mens hunnen er mer brun og spettet i fargen.

Stjermeisen - helt plutselig!

Plutselig satt den bare der - på bakken mens jeg holdt på å ta bilder av kjøttmeisen i foringsautomaten over. En bitteliten hvit fugl som nesten forsvant mellom snø og solsikkefrø. Jeg fikk akkurat knipset tre bilder av den før den forsvant igjen, og glad var jeg for det for uten bildene hadde jeg ikke hatt sjans til å etterpå finne ut hvilken fugl det var. Fugleboka kunne fortelle meg at vi hadde hatt stjertmeisbesøk.

Senere har den kommet tilbake, og da har den hatt med seg hele slekta. Mengder av denne søte lille ballen med hale henger rundt i fugletreet og fråtser i undulatfrø. En av mine absolutte favoritter på foringsplassen. De er veldig sky, og forsvinner bare de aner en bevegelse innenfor vinduet. Når de først er borte kommer de ikke tilbake med det første, så det gjelder å nyte synet og stå helt stille.

Stjertmeis (Aegithalos caudatus)

Utseende og lynne: Stjertmeisen er 14-16 cm lang og kjønnene er nesten like. Den lille meisen har kort, tykt nebb og veldig lang hale - eller stjert. Derav navnet. Ungfuglene mangler rosa farge og har kortere hale enn de voksne. Stjertmeisene ankommer ofte i flokk, og de høres godt på lokkelyden, selv om sangen høres sjelden. De er rastløse, svinser rundt og forsvinner ganske kjapt fra foringsplassen.

Tilholdssted: Den er relativt fåtallig i Norge, hekker mest i sør men er funnet opp mot Troms. Stand-, streif-,  og trekkfugl. Den trives i åpen barskog og gjerne blandingsskog med mye undervegetasjon og fuktige kratt.

Føde: Stjertmeisen spiser insekter og andre leddyr, men også frø.

Reir og unger: Arten bygger kunstferdige kuleformede reir som er 15-20 cm høyt og har inngang fra den ene sien. Reiret bygges av strå, mose, lav, hår og andre fiber som er vevd sammen med spindelvev og kamuflert med lav og bark utvendig. Reiret er foret med tusenvis av små fjær og blir bygget av begge kjønn. Det ligger ofte i en liten busk noen meter over bakken. Fra midt i april til midt i mai legges 9-12 egg. Hunnen ruger i 12-13 døgn og ungene forlater reiret etter omtrent to uker. Ofte kommer det et nytt kull senere på sommeren.

 

 

 

Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue

25) Kjernebiter