En gjenglemt matboks

I skogen i forrige uke fant jeg en matboks - tydelig glemt igjen av et barn på tur med barnehagen. Boksen lå i et ulendt terreng langt borte fra nærmeste barnehage. Jeg stusset litt, men fikk svaret da jeg bøyde meg ned for å se nærmere på navn og adresse. Hele boksen var nemlig full av merker fra tenner og klør. Her har nok reven eller grevlingen funnet seg en fristende godbit som de har fraktet med seg og brukt tid på å åpne. De har helt tydelig klart det til slutt, for boksen var åpen da jeg fant den.

Jeg gikk en tur på stien

Kjøttmeis på flørtern.

Det er vår i skogen - endelig! Riktignok er det for tidlig for fuglereir og dyreunger, men likevel nok av spor og lyder og lukter. Da jeg satt meg ned ved bekken hoppet et ekorn en meter unna meg på bakken. Jeg vet ikke hvem som ble mest overrasket.

Hakkespetten sin vintermatpakke. En maurtue med tydelige hakkespettspor. 

Spor etter elg. 

Spor etter rådyr. 

Isen på vannet må gi etter for vårsola. 

Snaaaaart er vi der! 

Svartspetten holder seg i nærheten. 

Spor

Et egg som ble noens frokost i skogen ved Lerkehytta. 

Det er ikke alltid vi ser dyr eller fugler når vi er ute i hagen eller på tur - men spor etter dem ser vi alltid. Ungene har begynt å bli skikkelig gode på å ha øynene med seg og finne små skatter som forteller historier om hvem som har vært der før oss.

Vepsebol i en av fuglekassene i hagen. 

Nøtter med gnagemerker avslører hvor musene holdt til i vinter. 

Det som en gang var en .... firfisle? Eller storsalamander? 

Hvem har vært her før oss?

Et spor som måler ca 7 cm fra klo til hæl. 

Hvem er det som har tråkket her? Og hvem har begynt å felle vinterpelsen? 

Kanskje noen av dere kan hjelpe oss med å finne svaret?

8-10 cm lange grå hår gnidd av på et tre. 

Nesten nærkontakt med elgen

Jeg hadde planer om å se mer av elgen både i virkeligheten og på viltkameraet denne vinteren, men den gjemmer seg godt. Det var imidlertid nære på i går, da lå denne rett nedenfor huset. Den så så fersk ut at jeg faktisk så meg vaktsomt rundt og gjorde meg klar til å løpe. Jeg visste ikke at elgen vår beveger seg så nært opp mot der det bor folk.

Nå regner forhåpentligvis siste rest av snø vekk i skogen også. Da forsvinner nok elgen lenger vekk fra bebyggelsen hvor den har større boltreplass. Bedre lykke på viltkamerajakten neste vinter!

Bok: Sportegn fra dyr

Denne boka fant jeg på mammutsalget til halv pris på Gardermoen før vi dro til Tromsø. Den underholdt meg hele flyturen og er også morsom og lettfattelig for ungene. I tillegg til oversikt over ulike spor ulike arter etterlater seg gir den en kort beskrivelse av artene og blir dermed også et mer omfattende oppslagsverk. Boken tar for seg både fotspor, ekskrementer, gnage- og skrapemerker, hull i trær og maurtuer, gulpeboller, hi og hull, reir, fjær, dyretråkk og spisespor.

Å gå i skogen når man ikke bare leter etter dyr - men også har øynene oppe for spor etter levende vesener - gjør skogsturene mye mer spennende. Særlig på skogsturer sammen med barn kan det lett bli så mye lyd og leven at dyr og fugler forsvinner lenge før vi får sjans å se dem. Sporene etter dyr og fugler er ikke redd for å bli sett, og gjør at ungene får dyre- og fugleopplevelser på turen likevel.

Da vi var i fjæra så vi massevis av ferske spor i nysnøen. Det var morsomt å følge dem og se hvordan dyrene hadde bevegd seg og hvor det så ut som de holdt til under snøen. Vi klarte ikke å artsbestemme alle sporene - særlig disse gav oss hodebry;

Etter å ha sett litt på aktuelle kandidater i boka fant vi ut at den som nok hadde tatt en tur i fjæra før oss samme dag var en mink;

Sportegn og fakta om minken. 

Jeg skal innrømme at jeg ble litt irritert over å ikke ha viltkamera tilgjengelig - neste gang må vi forsøke å ta det med og montere det opp på begynnelsen av ferien i håp om å få noen blinkskudd mens vi er her. Det er gøy å se spor, men det er også gøy å se hvem som lager dem.

Gevir.

Hi og hull i bakken. 

Gaupespor, utbredelse og lignende arter. 

Gnagespor på nøtter. 

Spor i nysnøen og besøk hos grevlingene

Snøhatt. 

Noen har rette bestemte skritt, andre er mer vimsete.
Jeg gjetter på rev og skjære. Eller kanskje rådyr og ekorn? Eller en katt og en kråke?

En tur i skogen når det akkurat har snødd avslører hvor dyrene har sine stier, hvor de beveger seg mellom trærne og på hvilket sted de krysser bekken. Jeg tok meg en tur til grevlinghiet i grålysningen for å se om de hadde vært ute etter snøfallet.

Rådyrspor opp mot grevlinghiet. 

Grevlinghiet. Sannsynligvis ligger det fem eller flere grevlinger under bakken og venter på våren her.
Kanskje er noen av dem drektige? 

Et av inngangshullene. Ikke mye tegn til aktivitet her. 

Et tre som vinden tok tidligere i vinter. 

Snø i sakte film. 

Pustepause. 

Spor

Spor etter mus

Spor etter et ekorn med dårlig hukommelse.

Spor etter hund?

Spor etter høststormen

Spor etter et insekt. Kanskje en svermer?

Spor etter kjøligere netter.

Spor etter nattens regnvær.

Spor etter en mus, et ekorn eller en fugl.



Spor etter rådyr.

Fuglespor

En fugleunge jeg holdt på å tråkke på rett ved stien. Min første innskytelse var trost, men kanskje det er stær?

Skogen er full av reir, egg og fugleunger. Nå som jeg er oppmerksom på det kan jeg ikke ta en eneste liten tur i skogen før jeg ser dem - eller sporene etter dem.

Et knust egg. Klekket eller spist?

Stopp. Lytt. Pust. Midt i skogen.

Knuste eller klekkede rugdeegg. Ungene forlater reiret i lyngen kort tid etter at de er klekket og jeg håper det er det som har skjedd her.

Den endelige bekreftelsen på at det er blåmeis som har unger i den ene av kassen utenfor huset.

Kjære lille bokfink, om du ikke vil at jeg skal finne reiret ditt så bør du ikke få panikk allerede når jeg er 100 meter unna og for en gangs skyld ikke er på utkikk etter reir.

Grønnfinken.

Svarttrostreir nummer to er tomt. Selv om det er en stund siden jeg sjekket det sist er det nok bare å innse at det ikke har vært tid nok til at ungene skal ha forlatt reiret på egenhånd.