Se salamander!

Småsalamander. 

Den var ikke så lett å få øye på, denne lille fyren som satt helt stille på våt asfalt i duskregnet i går kveld. Først trodde vi det var en snegle, men da jeg bøyde meg ned skjønte jeg med en gang hva det var. Vi har hatt besøk av småsalamander i hagen tidligere og derfor måtte jeg bare løfte den opp og snu den rundt for å få antagelsen bekreftet. Det er både stor- og småsalamander i området hvor vi fant den.

Huden til salamandere er fuktig som hos froskene, og de er derfor oftest synlig i regnvær. Om våren forlater de overvintringsplassene sine og får fine farger - en rødoransje underside og en blå stripe på halen. Salamandere kan leve både på land og i vann. På land spiser den insekter, mark og snegler. I vann livnærer den seg av larver, rumpetroll og små krepsedyr.

Salamanderen vi møtte på var sannsynligvis en liten vannsalamander (Lissotriton Vulgaris). Den er en sårbar dyreart som har gått mye tilbake i antall de siste årene. Den hadde ikke blitt gammel på fortauet der den sto da vi fant den, så jeg la den i gresset i veikanten før vi gikk videre.

Nesten usynlig på våt sort asfalt. 

Stilig guloransje farge på både fingertupper og mage. 

Sjelden gjest i hagen

Da jeg skulle rufse litt i blomsterbedet i går fant jeg en gjest jeg aldri før har sett, verken i hagen eller andre steder.  Nye dyr i hagen er alltid like stas, og hele familien ble tilkalt for å se på den.



Hvem der?

Det vi først trodde var en litt slapp og rar firfisle...



...viste seg å være en salamander!

Karakteristisk oransjeflekket mage.

Salamandere er en amfibie og kan både leve på land og i vann. De legger eggene sine i vann på forsommeren, før de beveger seg opp på land og lever resten av sommeren på skyggefulle steder - som i blomsterbedet mitt. Om vinteren går de i dvale. De er oppført som "nær truet" på rødlista, noe som betyr at de er en sårbar dyreart som har gått sterkt tilbake de siste årene. Jeg tror den som besøkte oss var en fra gruppen småsalamander, sannsynglivis en liten vannsalamander (Lissotriton Vulgaris). Det kan se ut som om dette var en jente, da hannen har en kam på ryggen.

Etter at vi hadde hilst på den alle sammen ble den satt forsiktig tilbake i mysken der vi fant den, og et minutt etterpå var den borte. En utrolig spennende gjest å få på besøk. Neste gang plukker vi den ikke opp, men lar den være i fred slik at den ikke blir skremt og rømmer fra hagen. Det er så gøy å bo nært skogen!