Kampen om påskeegget

Påskegodt til ekornet. 

Tradisjonen tro hadde påskeharen gjemt ungenes påskeegg i skogen da vi bodde på lerkehytta i helgen. Det hele gikk veldig fredelig for seg, det er mer enn hva jeg kan si om påskeegget vi hadde med til de andre små ved hytta. Fuglene og ekornene klarte absolutt ikke å dele på sitt egg, og det ble både slossing og lange køer.

Håper alle har hatt en fin påskeferie og at dere er klare til å starte på'an igjen i morgen!

Dompapen vil ikke dele med noen. 

Når dompapen har ryggen til danser løvmeisen i egget. 

Bokfinken holdt seg mye i bakgrunnen, men fikk forsyne seg innimellom. 

Hva skal jeg velge? 

Både løvmeis, dompap og kjøttmeis har lyst på påskeegg. 

Ekorn i kø. 

Forsøk på bakholdsangrep. 

Det er ikke tomt før det er tomt! 

Uredd

Løvmeis

 

De fleste fuglebildene i bloggen er tatt gjennom - mer og helst mindre - nyvaskede vinduer. Det gjør at de ofte ikke blir så skarpe som jeg hadde ønsket. Forrige uke tok jeg med meg kameraet ut, og stilte meg opp rett ved siden av foringsautomatene. Det ble stille i buskene i noen sekunder, før aktiviteten til og fra matfatet tok seg opp igjen.

Dette blogginnlegget er dedikert til de av gjestene mine som er så uredde at de ikke lar seg skremme av å ha et kamera 30 cm unna når de skal spise. De har begynt å bli vant til meg nå, og erfaringsmessig er det enda flere som lærer seg at jeg ikke er farlig utover vinteren og våren.

Svartmeis

Blåmeis

Svartmeis og løvmeis - like men ulike

Det er yrende liv og full fest på matestasjonen vår fra soloppgang til skumring. Vi holder øyne, kikkert, fuglebok og kamera klare.

Ukas hedersgjester er to små meiser. Ved første øyekast kan de virke like, men han man først lært seg forskjellen er det enkelt å skille dem fra hverandre. I tillegg til å være av de minste fuglene utenfor vinduet, er de også av de mest uredde. De kan finne på å forsyne seg av maten når jeg står rett ved siden av for å fylle på mer.

Svartmeis (Parus ater)

Utseende og lynne: Svartmeisen er den minste av meisene i Norge. Den er 11-12 cm lang og kjønnene er like. Hodet er skinnende svart med hvite kinn, og den karakteristiske hvite nakkeflekken som skiller den fra andre små meiser. Den har to hvite vingebånd.



Selv om frø er hovedføden smaker svartmeisen gjerne på meisebollene.

Tilholdssted: Svartmeisen er en typisk granskogart. Den holder til høyt oppe i trærne og langt ute på greinene der den gjerne henger opp ned. Hos oss hekker den over mesteparten av Sør Norge, nord til saltdalen, men på vestlandet er det færre av den. Den er observert sporadisk i Troms og Finnmark. Den er både en stand-, streif- og trekkfugl.

Spiser: Den spiser insekter, edderkopper og frø - først og fremst granfrø. Den hamstrer føde i hamstringslagre gjennom sommeren for å ha til vinteren. Disse ligger i bar, mellom båler og i tomme knoppskjell etter hannblomster.



 Den hvite flekken i bakhodet skiller svartmeisen fra andre små meis med
samme farger.

Redebygging: Svartmeisen er i likhet med spettmeisen en huleruger. Den bygger reiret sitt lavt nede, i et morkent tre, i hulrom mellom røtter, i hulrom på bakken eller i en fjellsprekk. Reiret består av mose foret med hår og ull. 7-11 egg som ruges av hunnen i 14-16 døgn. Ungene forlater reiret etter 16-19 døgn.


Løvmeis (Parus palustris)

Utseende og lynne: Løvmeisen er ca 13 cm lang. Den kan også forveksles med granmeis, men skiller seg fra både granmeis og svartmeis ved at issen og nakken er helt svarte og at strupeflekken er liten. Vingene er jevnt grågrønne uten tydelige tegninger slik som lignende meiser har. Hos oss er løvmeisen skvetten og mer sky enn svartmeisen. Granmeisen har vi ikke hatt besøk av enda i år.



Løvmeisen har en svart hette på hodet og vinger i en jevn grågrønn farge.
 

Tilholdssted: Løvmeisen er en utpreget løvskoghekker og hekker bare i granskog som har innslag av løvtrær. Det passer godt med skogstypen utenfor hos oss. I Norge hekker den opp til Vikna i Nord-Trøndelag. Den er vanlig til fåtallig. Stand- og trekkfugl som streifer noe i vinterhalvåret.

Føde: Hovedføden er insekter og edderkopper, men i vinterhalvåret spiser den også plantefrø. Den hamstrer frø i løpet av sommeren.

Redebygging:  Løvmeisens rede ligger i et hult tre eller en fuglekasse. Den kan hakke hullet større foreksempel et naturlig hull i et løvtre. Reret fores med hår og fjær. 5-11 egg som ruges i 14-17 døgn Ungene blir flyvedyktige etter 16-19 døgn.



Et av kjennetegnene på løvmeisen er at strupeflekken er liten.

Hovedføden er insekter og edderkopper, men i vinterhalvåret spiser den
 også frø.





Disse har besøkt oss hittil denne sesongen;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink
11) Bjørkefink
12) Svarttrost
13) Nøtteskrike
14) Grønnsisik
15) Pilfink
16) Grønnfink
17) Kråke