Hurra vi har flaggermus!

Flaggermus er ikke enkle å ta bilder av mens de jakter,
dette er fra tidligere gruvebesøk. 

Jeg så den første gang for en uke siden, og etterpå har den vært her hver kveld! En etterlengtet flaggermus har flyttet inn et sted i nærheten og tilbringer nå nettene med å spise mygg i lufta over huset. Det er utrolig kult å stå på terrassen og se at den jakter rett over hodene våre. Da jeg satt på loftet og leste bok kom den helt nært vinduet - lokket dit av insektene som igjen lokkes av lyset innenfra. Flaggermus ser knapt noe, og orienterer seg ved hjelp av lyd. De er dyktige navigatører så det er ingen fare for å bli truffet, selv om de kan virke litt ukontrollerte.

Flaggermus er fredet i Norge. 7 av 12 arter står på rødlisten og er truet. Hovedårsaken til dette er menneskene. Vi hugger ned trær hvor flaggermusene liker å bo og innreder hus og loft slik at det ikke er plass til de søte, nyttige små med vinger. Noen henger opp flaggermuskasser med varierende hell. Lillian som driver bloggen Flaggermusvinger har imidlertid hatt gjester i sin, så kanskje vi må henge opp noen vi også. Mellom 1000 og 3000 insekter kan en sånn liten en spise hver eneste natt, så den kan gjerne ta med seg hele slekta! 

En natt sammen med fugler, bevere og flaggermus

Bever på vei mot kanoen. 

Siste natt ble tilbragt i en kano på elva med det treffende navnet Leira. Her fikk jeg, sammen med ti andre fra lokallaget til Norsk ornitologisk forening, beundre at dag ble til kveld, kveld ble til natt og natt ble til morgen. Håkan Billing var kunnskapsrik og hyggelig turlHøydepunktet var å komme svært nær nattergalen som sang opptil flere steder. Vi så i tillegg 39 andre fuglearter samt 42 bevere og noen vannflaggermus. Lokalkjente vil kanskje etterlyse en opptelling av mygg og tilhørende myggstikk - men det kan vi takke Mygga sin roll on for at ikke ble noe problem.

Her kan du se oversikt over hvilke fuglearter vi hørte samt høre lydopptak av nattergal med beverplask inkludert.

Kveld blir til natt.

Beverne prøvde å skremme oss vekk med å plaske med halen. 

De fleste fuglene går til ro de få timene midt på natten når det er mørkt. 

Nattmat. 

Stille padling til nattergalens sang. 

Den første delen fikk vi god hjelp av strøm i elva. 

Etter tre timer mørke begynner det å bli lyst igjen. Flere og flere fugler kan høres. 

Soloppgang fra kanoen. 

Flaggermuslykt

Flaggermus er ikke bare noe som hører Halloween til på Ugleloftet. Inspirert av gruveturer og kirkeloft den siste tiden har jeg laget en islykt som jeg syns ble riktig så stilig. Jeg har lånt en flaggermus i myk gummi fra rommet til storebror - og lovet at han skal få den tilbake når det blir mildvær. Lykten kan selvfølgelig også lages i fryseren når Halloween nærmer seg, og brukes innendørs (med fat under) eller utendørs (dersom det ikke regner).

Dette er min absolutte favoritt islyktform. Den gjennomfryses relativt raskt, er lett å få ut av formen, kan brukes inne fordi den ikke inneholder så mye vann og den lager et nydelig stjernemønster i snøen eller på bordet. Du får kjøpt slike islyktformer blant annet her. Andre ideer til islykter finner du ved å trykke på denne linken.

Flaggermusjakt på kirkeloftet

 

Det hender av og til at flaggermus i sommersesongen kommer inn i bygninger for å hvile seg på dagtid. De trenger ikke noen stor åpning, og de vanligste stedene å finne dem er under takstein, i sprekker mellom pipe og tak/vegg, på ubebodde loft, under takskjegget og inne i ventiler og vegger.

 

Flaggermus gnager ikke på ting og lager ikke bol. Den materielle skaden flaggermusen kan gjøre er begrenset til ekskrementene, som på steder med dårlig ventilasjon kan begynne å lukte. Til tross for at flaggermusen er fredet, og ikke gjør noen nevneverdig skade, er det mange som ønsker å bekjempe dyrene. Det er viktig å vite at alle tiltak som innebærer fanging og fordriving av flaggermus krever dispensasjon fra fylkesmannen. Mer om flaggermus som skadedyr kan du lese her.

 

Flaggermusekskrementer er tørre og smuldrer opp når du tar på dem, noe som skiller den fra museeksrementer.  De inneholder bittesmå insektspartikler som man ser best i et mikroskop. På steder der flaggermus har holdt til over flere år og årtier kan det danne seg et tykt lag av flaggermusavføring på gulvet. Det er dette vi lette etter da vi tok oss opp på loftet til en kirke fra 1100-tallet. Selvfølgelig (og heldigvis) var loftet både blitt vasket og pusset opp i løpet av de siste 1200 årene, men vi kunne likevel slå fast at her har det oppholdt seg flaggermus.

 

Under jorda

På jakt etter flaggermus kom vi over en liten gruve som det tidligere er funnet overvintrende dyr i. Vi måtte inn og sjekke - men det var ingen flaggermus å se. Det var imidlertid andre levende - og døde - vesener der inne;

Øverst fra venste; en nattsvermer i dvale, en snegle, en huleedderkopp og sjelettet til et lite dyr.

Gruvebesøk og flaggermusjakt

Hjelm er en selvfølge.
 

 

Det finnes 4000 pattedyrarter i verden, og av disse er 1000 flaggermus. Jeg har skrevet om flaggermus tidligere i dette blogginnlegget. På vinteren går flaggermus i dvale. Da senkes kroppstemeraturen til et minimum, og dyret våkner bare en sjelden gang for å ta til seg fuktighet - foreksempel ved å slikke kondens fra pelsen. Temperaturen på dvalestedet må være stabil og over frysepunktet. I tillegg liker dyrene at luftfuktigheten er høy. Nedlagte gruver og grotter er kjente overvintringssteder, men fortsatt vet vi svært lite om hvor flaggermusene tilbringer vinteren. Noen flaggermus trekker sannsynligvis sørover for å overvintre i Sør Norge og i sørligere deler av Europa.

Det er spennende å finne overvintrende flaggermus i huler, og det kan gi oss en pekepinn på hvilke arter som finnes hvor. Det er imidlertid viktig å huske på at dyrene er fredet og ikke må forstyrres unødig. Vekkes de opp av dvalen sin og forbruker ekstra energi kan det utgjøre forskjellen på om de klarer seg gjennom vinteren  eller ikke. Å puste på dem kan være nok. Et flaggermusbitt kan også føre med seg ulike typer smitte. Å gå inn i huler og gruver kan i tillegg være svært farlig dersom du ikke er kjent og har med nødvendig utstyr. Det tryggeste dersom du vil oppleve overvintrende flaggermus er å bli med på en organisert tur med en av organisasjonene som arrangerer slike. Da blir sikkerheten til både dyr og mennesker ivaretatt. Opplevelsen er fantastisk selv om vi, som denne gangen, ikke kom oss dypt nok inn i gruven til at vi fant noen flaggermus;

 

 

Det er lurt å ha på støvler - og å sjekke hvor dypt det er før man begir seg utpå.

Det er kaldest ytterst i gruven, lenger inn blir det varmere og det er der de fleste
flaggermusene foretrekker å tilbringe vinteren. .

 

Denne gangen var veien videre inn i gruven stengt av is.
Her kan isen holde seg til langt ut i mai.

 

 

En sint sak fra et tidligere gruvebesøk.

 

Flaggermusfakta og nye markører

En sint liten tass vi fant på flaggermusvandring for noen år tilbake.

Flaggermus (Chiroptera) er de eneste pattedyrene som kan fly. De første flaggermusene vi kjenner til fantes for over 50 millioner år siden, og siden da har de forandret seg lite. Forskerne er usikre på hvilke dyr flaggermusene stammer fra. De deles inn i to undergrupper; storflaggermus (flyvehunder) og småflaggermus. Storflaggermusene finnes i Afrika og Sørøst Asia. De kan ha et vingespenn på opp til 1,5 meter og spiser hovedsaklig frukt. Småflaggermusene er en større gruppe, og er de vi finner i Norge. Disse har ansikter som ligner på mus, og de fleste artene spiser insekter. I denne gruppen finnes det også flaggermus som spiser fisk, nektar og blod.

Flaggermusens latinske navn, Chiroptera, er satt sammen av de greske ordene cheir og ptera som betyr henholdsvis hånd og vinge. Dette er ganske beskrivende for dyrets mest fremtredende trekk; armen og hånden som er omdannet til en vinge. En flaggermus kan fly så fort som 50 km/t og den orienterer seg ved hjelp av lyd. Den skriker mens den flyr, og ved hjelp av ekkoet den får tilbake "ser" den hindringer. Det er også slik de fanger insekter.

Flaggermus er svært vanskelige å artsbestemme, og det trengs mye trening. Vær varsom ved håndtering av flaggermus. Selv om det ikke er påvist rabies hos flaggermus i Norge anbefales det at man bruker hansker. Skulle du komme over en skadet flaggermus eller en flaggermusbestand setter foreningene som jobber med flaggermus i Norge pris på informasjon om dette.

I osloområdet finnes det i allefall to foreninger man kan kontakte for å bli med på flaggermusvandringer; Nordisk informasjonssenter for flaggermus (NIFF) og Norsk zoologisk forening. Å se disse små kjappe pelskledte dyrene på nært hold, bli kjent med hvordan man skiller dem fra hverandre både på nært hold og på avstand er en opplevelse verdt å få med seg.

Nye maskemarkører lagt ut i butikken - inspirert av flaggermus, høst og halloween.