Min blomst med blå X-faktor

Den blå honningknoppurten og jeg har blitt gode venner med årene. Det var en av de første plantene jeg fikk da jeg anla et åtte meter langt bed på skyggesiden av huset. Avleggeren kom fra en bekjent, og jeg visste nok ikke helt hva jeg plantet. De første årene ble jeg overveldet over hvor fort den spredte seg og hvor rotete den la seg ut over plenen. Etterhvert som vi ble kjent har vi imidlertid funnet noen regler som gjør at vi blir enige. Vi gir og vi tar. Når jeg gir honningknoppurten litt støtte, legger den seg ikke utover plenen. Hvis den får stå i fred og blomstre gir den meg den gode lyden av summende humler og fornøyde insekter. Hvis jeg synes at honningknoppurten min tar seg for mye til rette, og river halvparten opp med rot, straffer den meg ikke. Den vet at den får leve videre et annet sted - enten den nå er i hagen til en nabo eller i komposthaugen. Mot slutten av blomstringen hender det at jeg får nok av honningknoppurten likevel. Da klipper jeg den ned til rota og dekker den til med jord. Da får jeg virkelig se at honningknoppurten er en venn for livet som absolutt ikke er langsint. Selv om den klippes ned sent på sommeren klarer den å blomstre enda en gang, med like fine blomster som på våren.

Jeg og humlene stemmer på honningknoppurten som blå kandidat i årets X-faktor konkurranse hos Moseplassen. Har du ikke en blogg slik at du kan delta, anbefaler jeg likevel å ta en tur innom for å se på de andre fine bidragene i den blå kategorien.