lørdag 22. februar 2014

På tur i fjæra

En liten isbre ved naustene. 


-Mamma hva er fjæra?
-Det er det samme som stranda bare at man ikke bader der.

Jeg vet ikke helt om svaret mitt var helt korrekt, men ungene likte i allefall å leke på is, med steiner og skjell.


Klar for utforsking. 


Silender


Rein.


Siland.


Elva har gått over sine bredder før den frøs til. 


Istapper under isbreen.


Kråkeboller.


Skjell til samlingen.


Fisk til tørk.


Skarv.


Is over tangen.


Svane.

fredag 21. februar 2014

Relansering i butikken

Nattsvermere. 

Disse to settene med maskemarkører og omgangsteller har blitt etterlyst flere ganger i butikken. Nå har jeg endelig fått tak i perler med riktig farge igjen og kan relansere.


Snøengler.

Med omgangstelleren på pinnene glemmer du aldri hvor mange omganger det igjen til du skal øke eller felle, du vet hvor langt du har kommet i mønsteret og du kan legge fra deg strikketøyet når det skal være uten å glemme hvor du var.

Enkel i bruk; hver ring har sin perle som er merket med et tall. På første omgang trær du pinnen inn på i ring nummer en, når du kommer til andre omgang flytter du omgangstelleren opp et hakk slik at pinnen står i ring nummer to. Fortsett til ønsket antall omganger. Figuren nederst markerer slutten på lenken. Trenger du teller til fler enn ti omganger begynner du på nytt fra toppen av. Omgangstelleren er min egen ide og design og jeg har skrevet en eget innlegg om hvordan du bruker den her. 

Med maskemarkører på pinnene vet den strikkeglade alltid hvor han eller hun er i mønsteret, hvor det skal økes eller felles, og hvor begynnelsen og slutten på runden er. De forsvinner ikke på mystisk vis underveis, og de er fine å se på.

torsdag 20. februar 2014

onsdag 19. februar 2014

Klar for avgang



Vårstemning får være vårstemning - nå er vi klare for å tilbringe resten av vinterferien i Tromsø!

Frø i jorda



Hvert eneste år tenker jeg at jeg allerede i januar skal begynne forkultiveringen av sånne planter som bruker litt tid på å vokse seg store. Hvert eneste år blir det februar - og gjerne mars også før jeg skjønner at det faktisk kommer til å bli vår i år også og at jeg må henge i hvis jeg vil ha selvsådde grønnsaker i hagen. Først ut er paprika, tomat og agurk. Jeg har forsøkt å begrense antallet i år og huske på at de blir store etterhvert, og at det er begrenset plass når de skal plantes ut i potter og pallekarmer.



Jeg fant ikke de vanlige plantepinnene mine så årets utgave er laget av sugerør trædd over pinner. Egentlig ganske praktisk. I år fikk en gammel brødform duge som barneseng for frøene som er plantet i torvbriketter. Når de har vokst seg noen cm store er det enkelt å flytte hele torvbriketten over i en større potte med mer jord.




Jeg kunne godt tenke meg å så egne sommerblomster også, men de gangene jeg har forsøkt har de som oftest blitt for lange og hengslete. Det er ikke særlig inspirerende, og jeg har innsett at jeg nok må ha et plantelys på egnet sted i uteboden for at de skal bli passe tette og lubne. Det hadde nok grønnsaksene også likt, men enn så lenge klarer de seg ved vinduet oppe på loftet der det er lyst og ikke for varmt.


tirsdag 18. februar 2014

Hagesenterfristelser



Det er bare noen få snøflekker igjen på tomta, og både i går og i dag har det vært strålende sol og skikkelig vårstemning. Det var helt sikkert grunnen til at jeg ikke klarte å motstå fristelsen da jeg kom over stemor på hagesenteret i dag. Jeg er så klar for litt haging og blomstring nå! Egentlig skulle jeg bare innom og kjøpe torvbriketter til paprikaen jeg har planer om å så i kveld. Stemor tåler jo noen få minusgrader, og skulle det bli enda kaldere får de heller bo i uteboden en periode.



mandag 17. februar 2014

Himmelen brenner





Gårsdagens solnedgang var virkelig en av de vakreste.

Solnedganger som denne har blitt mye lettere å ta gode bilder av det siste året. I fjor vår ble det hogget en hel haug med trær foran huset vårt, og plutselig fikk vi utsikt til både fjell og himmel. Forskjellen blir tydelig når man sammenligner med innlegg som for eksempel dette og dette.



søndag 16. februar 2014

Grevlingkavalkade




Vi har vært nede ved grevlinghiet flere ganger de siste ukene, men både manglende spor i snøen og ingen filmer på viltkameraet vitner om at det ikke er noen aktivitet der. Forhåpentligvis har de ikke flyttet, men sover søtt under snøen mens de venter på våren. Til forskjell fra pinnsvin, flaggermus og hoggorm går nemlig grevlingen i hi og ikke i dvale. Mens dyr i dvale senker stoffskiftet og lar alle kroppsfunksjonene gå langsomt, kan dyr som går i hi sove flere døgn i strekk men våkne opp for å gå seg en runde og forsøke å finne næring. Ekorn og bjørn er andre dyr som går i hi. Hi kalles også vintersøvn. De velger denne tilstanden fordi de har problemer med å finne nok næring i løpet av vinteren.

Kanskje er det en eller flere drektige hunner blant grevlingene som sover under beina våre under snøen i skogen. Jeg kan nesten ikke vente til de våkner opp fra vintersøvnen og håper at vi får følge et eller flere ungekull i 2014 også. Grevlingene bor i familiegrupper. Ungene fødes fra januar til mars. Kanskje ligger det allerede flere bittesmå hårløse grevlingbabyer under snøen? Kullene består som regel av 2-6 unger.

Første gang jeg fikk hilse på grevlingen vår - med unntak av da vi skremte hverandre i skogen noen år tidligere - var tidlig i april i fjor. Da jeg åpnet terrassedøren sent en kveld hørte jeg at det tuslet ved foringsplassen, også var den plutselig der;


Dette var nok en ganske sulten og tynn grevling. De kan veie så lite som 7 kilo på våren når de våkner fra vintersøvnen. Til sammenligning kan de veie 15-20 kilo etter å ha spist seg opp før vinteren.

Etter å ha sett grevlingen i hagen visste jeg jo at den mest sannsynlig hadde hi i nærheten. Jeg holdt utkikk på hver eneste tur jeg tok i skogen, og første mai var jeg ganske sikker på at jeg hadde funnet det. På et ganske ulendt sted i god avstand til alle stier fant jeg mange hull og i ganger i jorda. Først talte jeg fem innganger, på senere besøk fant jeg to til. På denne nettsiden finnes en skisse av hvordan et hi som dette kan se ut under jorden;



Etter tips fra blogglesere la jeg pinner foran hullene for å sjekke om noen bodde i hiet. Det gjorde det, og nå begynte jeg for alvor å få lyst på viltkamera. Tenk å kunne se hva som foregikk i skogen når jeg ikke var der! Jeg er en utålmodig sjel og klarte ikke å vente lenge på et kamera. Sist i mai la jeg ut dette bildet i bloggen, hvor jeg gledesstrålende og stolt kunne fortelle dere om at grevlingene i hiet hadde en unge;



Da jeg så litt ekstra nøye på dette bildet skjønte jeg at det ikke bare var en unge i hiet, men to;




Og som om ikke to unger var nok dukket det plutselig opp en tredje. Jeg forandret innstillingene på kameraet fra bilder til film, og da jeg la ut denne filmen på bloggen trodde jeg at det var mamma og pappa og to barn som lekte utenfor hiet en søndags morgen. Nå i ettertid ser jeg jo at her er det tre unger og en voksen;


Viltkameraet viste seg å være en god investering. I løpet av våren og sommeren tikket det stadig nye og morsomme filmer inn på minnekortet;


Kameraet avslørte også at grevlingen slett ikke bare er aktiv på natten. I allefall ikke våre grevlinger, og i allefall ikke når de hadde små unger. Her var det aktivitet både morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt. Det var morsomt å se hvordan ungene vokste til, og å få ta del i hverdagsaktiviteter som lek, kløing, knuffing og graving ved hiet. Filmene i dette blogginnlegget hvor ungene drar en irritert mamma i halen, ler jeg fortsatt av.


I denne filmen har ungene blitt litt større og det er ikke alltid grevlingmor har lyst å ha ungene i nærheten eller la de die;


Grevlingen fortsatte å besøke hagen hele sommeren. Vi la ut meiseballer som ekstra næring noe de satte stor pris på. Et par ganger sto jeg bare en meter unna mens de spiste på plenen - og jeg kan avsløre at grevling liker banan veldig godt. På dette bildet ser man tydelig at det er mamma med diende unger hjemme som er ute etter litt kveldsmat;




I oktober var det fortsatt mye aktivitet ved hiet. Mot slutten av måneden ble det kaldere om natten og grevlingen begynte å fylle hiet sitt med gress og blader for å klare å holde varmen under vintersøvnen;




I ettertid har jeg lært at alt det tørre gresset jeg fant ryddet ut utenfor hiet i fjor vår kunne fortalt meg at det bodde grevling og ikke rev der inne. Reven lager seg nemlig ikke en myk seng inne i hiet slik grevlingen gjør.

Grevlingen bruker hiet sitt år etter år, og flere familier kan dele ett hi. Kanskje har de tre ungene fra i fjor blitt boende i hiet og får sine egne familier i år? Da kan det bli folksomt i skogen.

 Du finner alle innleggene mine om grevling i kategorien med samme navn. Her ligger det også mange flere filmer av både de voksne og ungene. Forhåpentligvis får jeg snart enda flere bilder og filmer jeg kan dele med dere.

lørdag 15. februar 2014

Legotepper i produksjon



Butikken min på Epla har vært utsolgt for legotepper siden før jul. Flere har etterlyst dem, og nå kommer det endelig snart noen nye. Jeg er veldig glad i fargekombinasjonene på disse, og de har mønster på begge sidene til forskjell fra tidligere der legoteppene har vært ensfarget på den ene siden.






fredag 14. februar 2014

Alle gode ting er tre



I kveld har jeg disse nydelige blomstene på bordet, og gleder meg over både valentines, helg og vinterferie. 
God helg til alle dere som stikker innom bloggen også! 

Nye uglesmykker i butikken


Fire nye smykker med uglemotiv og sort kjede er lagt ut i butikken på Epla i dag. 
Kjedet er 44 cm. Selve anhenget måler 5 cm i lengden og 3 cm i bredden. 

torsdag 13. februar 2014

Vårtegn 2014

Det er morsomt å følge med på forandringene i skogen og i hagen nå når det går mot vår. Inspirert av Kari sin blogg  har jeg bestemt meg for å gjøre vårtegn til egen kategori i år - og å oppdatere dette innlegget etterhvert som våren kommer nærmere. Jeg har samlet de datoene jeg har fra tidligere år slik at jeg har noe å sammenligne med i år også.

Årets første vårtegn fikk jeg øye på i går. I bedet så jeg grønne topper fra en enda uidentifisert løkplante og de hvite løytnanshjertene mine har også begynt å spire. I dag har det kommet en hel haug med våt snø oppå både løkplante og hjerter, men i følge værmeldingen for de neste dagene blir den ikke liggende lenge. I fjor kom våren utrolig sent og det var april før den første blomstringen kom. Jeg håper vi slipper en lang kuldeperiode nå, og at våren kommer tidligere i år.


Under er vårtegnene for i år og foregående år samlet. Innlegget vil bli oppdatert fortløpende, og bli en huskelapp og en dagbok som jeg vet jeg vil ha glede av mange år fremover når jeg lurer på hvordan vi ligger an vær- og datomessig. 



Første spirer i hagen
2014: 12. februar (Uidentifisert løkplante og hvite løytnanshjerter)

Snøfri tomt
2011: 10.april
2012:  9. april
2013: 18.april
2014: 25 februar

Den første hestehoven
2013: 1.april
2014: 8.mars

1.blomstring i hagen
2012: 15.mars (hvit krokus under syrinbusk)
2013: 23.april (Scilla ved veggen)
2014: 21.mars (lilla krokus ved hekken)

2. blomstring i hagen
2013: 25.april (hvit krokus under syrinbusk)
2014: 21.mars (gul krokus ved hekken)

3.blomstring i hagen
2013: 1.mai (gul krokus ved hekken)
2014: 23.mars (blåveis i skyggebedet)

Blåveis i skogen
2013: 22.april (knopp)
2014: 13.mars (blomst)

Hvitveis i skogen
2013: 27.april (knopp)
2014: 31.mars

Grønne trær
2013: 8.mai (museører og grønnskjær)
2014:

Første frø i pallekarmene;
2014: 30.mars (reddik)
Årets første sommerfugl;
2014: 4.april


Trekkfugler 2013 (2014 i parantes)
Bokfink: Slutten av mars (20.mars)
Bjørkefink: Begynnelsen av april (2.april)
Stær: 19.april
Linerle: 22.april
Jernspurv: 22.april (30.mars)
Stillits: 25.april (21.mars)

onsdag 12. februar 2014

Ekorn på besøk



Årets første ekorn stakk innom i dag. Det har ikke vært noen ekorn å se her i hele vinter, sist jeg skrev om ekorn var i august. I fjor ventet vi også hele vinteren på at denne søte gjesten skulle stikke innom, noe som ikke skjedde før i februar for ett år siden. Da hadde vi ganske mye mer snø enn i år ser jeg. Dagens ekorn løp over plenen og bort til matestasjonen. Der fant det heldigvis noe å spise slik at jeg fikk hentet kamera. Kanskje er det samme ekorn som har besøkt oss hele veien?












tirsdag 11. februar 2014

Vårdrøm




I dag drømmer jeg om vår og gleder meg til tørr asfalt, grønne knopper, trekkfugler og krokus som blomstrer under syrinbusken. Varm jord og frø som spirer. Skogen er også aller best på våren - når blåveisen avløser hvitveisen og hvert eneste tre kan huse en liten fuglefamilie.