Strikkedilla?

Enda et par vårlige maskemarkører inspirert av fugler er lagt ut i butikken. 10 markører i vårlige pasteller som hjelper deg å holde orden på hvor du er i mønsteret, når du skal felle og øke og når omgangen begynner. Du finner dem på Epla.

 

 

Grønnspetten - vårkurtiseringen har startet

 

Mange morgener den siste tiden har vi våknet av lokkelydene til grønnspetten. Den har tydeligvis begynt å kjenne at våren nærmer seg, og er på jakt etter make. I skogen nær huset vårt er det et dødt tre som enda ikke har falt ned. Tidligere år har dette vært flaggspettens faste kurtiseringssted. I år ser det ut som den får konkurranse av den større og mer bråkete fetteren sin. Jeg har tidligere bare fått små glimt av denne, og aldri før klart å få tatt bilder, så jeg er godt fornøyd med at den fikk svar fra en annen grønnspett lenger inn i skogen, og at de tok seg god tid;

Grønnspett (Picus viridis)

Utseende: Grønnspetten er 35-37 lang og er på grunn av fargene lett gjenkjennelig. Den forveksles av og til med gråspetten som har mindre sorte tegninger i ansiktet og en rød panneflekk der hele issen er rød hos grønnspetten. De unge grønnspettene har svakere farger og er mer spettete. Kjønnene er nesten like, men hannen har en rød stripe i den sorte skjeggstripen som hunnen ikke har. Grønnspetten sees (og høres) ofte i flukt, der den gulaktige overgumpen (nederst på ryggen mot stjerten) synes godt. I motsetning til Flaggspetten trommer denne hakkespetten sjelden.

Tilholdssted: Fuglen trives i gammelt kulturlandsskap, løv og blandingsskog samt parker og skogholt. I Norge er den ganske vanlig opp til Bodø, men observeres bare sporadisk lenger nord. Standfugl som enkelte år trekker sørover.

Føde: Grønnspetten lever stort sett av maur, og sees derfor ofte på bakken. Selv vinterstid finner den frem til tuer under snøen og hakker hull på dem. Da kan den grave seg opp til en halv meter ned i bakken for å hente ut maur med den 15 cm lange tungen sin. Vintre hvor det kommer mye snø kan gå hardt utover bestanden. Den tar også larver i morkne stubber og kan spise rognebær om høsten.

Redebygging: Begge kjønn bruker omtrent en måned på å hakke ut reirhullet som ligger høyt oppe i et løvtre. Ofte begynnes gamle reir. 4-9 egg legges i midten av mai. De ruges av begge foreldrene i 17-19 døgn. Ungene mates med maur inntil de blir flygedyktige og kan forlate reiret når de er i underkant av en måned gamle. De mates enda noen uker.

 

Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

Vårfølelse - og nye verktøy for de som strikker

 

I dag har jeg sittet i solveggen med en bok og en kopp te mens fuglene hadde fest ved siden av meg. Det var så mange ulike arter som jeg aldri før har sett på en dag. De faste synger også helt andre toner nå enn midtvinters, og har tydelig begynt vårkurtiseringen.

 

Jeg har laget et nytt sett med maskemarkører og omgangsteller som også er inspirert av fugler og vår i farger og design. Du finner det i butikken min på Epla.

 

 

Mildvær

 

Frøken Tø ble avbrutt i arbeidet.

Mildvær ble enda en gang avløst av frost.

 

 

Etterlengtet solnedgang

 

 

Vi er på vinterferie, og det er lite som kan måle seg med himmelen i Tromsø i ukene etter at sola har kommet tilbake fra sin vinterferie.

 

Den møtes med gjensynsglede over hele byen, og takker for oppmerksomheten med noen solnedganger som det virkelig svinger av;

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Meisefest

 

 

Blåmeisene lar seg ikke stoppe av at frøpakken var merket med bilder av undulater. De elsker meisebollene som står på menyen i februar.

Islyktkavalkade vinteren 2012/2013

 Mange ulike islykter har pyntet opp hagen denne vinteren.  Dette er noen av dem jeg har vært mest fornøyd med.

 

Nå er temperaturen så ustabil at formene nok får en pause frem til det blir høst og vinter igjen.

 

 

Nedsnødd

Det er ikke greit å være et lite ekorn når hele himmelen ser ut til å falle ned.

 

 

 

 

 

X-faktor blomsterutgaven 2013 - Gul!

Hvem kan motstå en høy og strålende solsikke som står og vipper i solveggen?  Selv da jeg hadde hage på to kvadratmeter mange meter over bakken dyrket jeg solsikker. Første sommeren i eget hus hadde jeg planer om enorme mengder høye solsikker langs den ene veggen. Stor var skuffelsen da ingen kom opp. I ettertid har jeg skjønt at disse blomstene er litt lunefulle. Solsikkene i hagen min er nemlig så godt som umulig å forutbestemme. De dukker opp der jeg minst venter, og viser seg ikke der jeg har stukket ned frø. Jeg har en anelse om at småfuglene og skogsmusa har en finger og en fjær med i spillet. I tillegg er min erfaring at (planlagte) solsikker liker å starte livet sitt i en potte. Da er det lettere å få den til å trives når jeg planter den ut på friland. Eller over i en større potte. Eksemplaret øverst har størstemann plantet på skolen og var det vakreste i septemberhagen min. Solsikken er min gule favoritt i hagen i Moseplassen sin konkurranse. De er så fine at selv fluene stuper kråke i dem!

Nye strikkepakker

 

Enten de skal gis vekk eller brukes til eget strikketøy er det mange som ønsker seg matchende omgangsteller og maskemarkører - eller matchende markører og håndarbeidspose. Inspirert av flere henvendelser rundt dette begynte jeg å sette sammen strikkepakker med produkter som passer sammen i farge og utforming. Tre nye er lagt ut i butikken nå. Til deg selv - eller noen andre som liker å strikke?

 

Trykk her for å komme til Ugleloftet sin butikk på Epla.

Nysnø

 

Blåtimen kaller.

 

Skogen er full av ny hvit snø.

Gå forsiktig ellers får du nakken full.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rådyr i hekken

 

Spor i snøen har fortalt oss at rådyrene jevnlig har vært på besøk i hele vinter. Som regel er de her tidlig om morgenen. I desember var første gang jeg klarte å ta bilde av dem, og forleden dag stakk de innom på nytt. Jeg bevisst ikke ut mat til rådyrene i hagen på vinteren. Våren kommer tidsnok, og da spiser disse dyrene nesten hva det skal være av blomster og krydderurter. Vi tar av og til med gulrøtter, bladpersille og andre grønnsaker ned i skogen, men jeg vil ikke lære dem til at det finnes mat i hagen.

At vi ikke legger ut mat betyr ikke at de ikke finner seg noe å spise likevel. Denne høsten og vinteren har vi ikke hatt noen skikkelig storm hos oss, noe som gjør at bladene på hekken fortsatt henger på. Disse bladene gresser rådyrene på, og når de tror at ingen ser dem tar de seg god tid;

 

 

Rådyr av hunkjønn kalles geit eller rå, og hannen kalles bukk eller råbukk. På sommeren gjør geviret det enkelt å se forskjell på kjønnene. Vinterstid kan man hos noen dyr se spor etter geviret, men det enkleste er å se på kjønnsbehåringen. Hos hunndyra er det en tydelig pensel nedover i det hvite partiet på dyrets bakkropp. Hanndyra har tilsvarende pensel under magen.

Dyra til venstre var de som besøkte oss i desember. Her sees tydelig spor etter gevir hos den ene. Til venstre ser du "penselen" som viser at det er et hunndyr.
 

Det hvite feltet bak på rådyret kalles "speilet". Dette sperres opp når dyret er redd, og varsler dermed andre dyr om at det er fare på ferde. Under flukten gjør speilet det enkelt å se hvor dyret foran løper.

Herr og fru Dompap - lett å kjenne igjen

Herr og fru Dompap har endelig kommet på besøk. De tar seg god tid med maten, og foretrekker å få den servert på bakkenivå. Det kan se ut som det er solsikkefrøene som er mest populære. Dompapen er en av fuglene hvor det er lettest å se forskjell på kjønnene. Mens hannen har et knallrødt bryst med julestemning, har hans kone mer dempede farger. De liker seg godt sammen ser det ut som, kommer den ene er den andre aldri langt unna. Jeg håper de har sett at det også finnes bomuligheter i nærheten. Ikke mindre enn tre fuglekasser har vi hengt opp den siste uka.

Dompap (Pyrrhula pyrrhula)

Utseende: Dompapen blir 17-19 cm lang. Nebbet er kort og tykt, halen er lang og beina er spinkle. Ungfuglene ligner hunnen, men er mer brunaktige og mangler den sorte hetten.

Tilholdssted: Arten trives i både barskog og løvskog og finnes i mesteparten av Norge. Det er en stand- og streiffugl. Om vinteren forlater den de nordligste delene av landet. Da trekker den samtidig inn fra skogen til mer tettbebygde strøk og blir et vanligere syn i Trøndelag og på Østlandet.

Spiser: Dompapen spiser først og fremst bær, frø og kjerner, men om sommeren spiser den også insekter.

Redebygging: Reiret ligger godt skjult 1-3 meter over bakken, som oftest i en liten tett gran. Det er hunnen som bygger det og det er foret med hår, lav og røtter. I mai-juli  legges 4-7 grågrønne egg med noen flekker og skjoler. Hunnen ruger rundt 13 døgn og ungene forlater reiret når de er 16-18 døgn gamle. De mates av begge foreldrene, og blir flyvedyktige et par dager etter de har forlatt reiret.

 

Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

 

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

 

X-faktor blomsterutgaven 2013 - Hvit!

Det er ikke den mest prangende blomsten, ei heller den som blomstrer størst eller lengst. Det er imidlertid absolutt den mest etterlengtede blomsten. Min hvite favoritt er den jeg er ute og ser på flere ganger hver eneste dag når snøen forsvinner. Fra den første lille grønne tuppen bryter jordoverflaten, til det står tett i tett med grønne spir som etterhvert får hvite knopper. Og så - plutselig! Alle i blomst!

Krokusen er den ultimate vårblomsten, strategisk plassert under syrinbusken som er et av de første stedene i hagen hvor det blir snøfritt. Det er forhåpentligvis ikke mange ukene igjen før jeg igjen kan begynne å vente. Glede meg gjør jeg allerede!

 

X-faktor blomsterutgaven 2013 - Rosa!

Anne på Moseplassen oppfordrer alle til å vise frem sin rosa favorittblomst. Jeg drømmer meg gjerne tilbake til da hagen var full av farger, og gleder meg enda mer til våren etter å ha sett gjennom mappe på mappe med blomster. Min rosa favoritt fra hageåret 2012 er definitivt revebjellen. Den lille knøtteplanten gartneren lovet meg at tålte skygge viste seg å bli to meter høy og stortrives på hagens vanskeligste sted med skygge hele dagen og hard og dårlig jord. Der blomstret den faktisk i nesten tre måneder i strekk.

Det var ikke bare jeg som nøt synet av denne kjempen. Flere av naboene var innom for å beundre den, humlene summet ut og inn konstant og maurene storkoste seg. At revebjelle regnes som ugress for noen spiller ingen rolle for meg. Jeg håper bare det betyr at den har frøsådd seg i mengder sånn at naboene kan få en hver i 2013.

Flaggermuslykt

Flaggermus er ikke bare noe som hører Halloween til på Ugleloftet. Inspirert av gruveturer og kirkeloft den siste tiden har jeg laget en islykt som jeg syns ble riktig så stilig. Jeg har lånt en flaggermus i myk gummi fra rommet til storebror - og lovet at han skal få den tilbake når det blir mildvær. Lykten kan selvfølgelig også lages i fryseren når Halloween nærmer seg, og brukes innendørs (med fat under) eller utendørs (dersom det ikke regner).

Dette er min absolutte favoritt islyktform. Den gjennomfryses relativt raskt, er lett å få ut av formen, kan brukes inne fordi den ikke inneholder så mye vann og den lager et nydelig stjernemønster i snøen eller på bordet. Du får kjøpt slike islyktformer blant annet her. Andre ideer til islykter finner du ved å trykke på denne linken.

Turmat: Baconpølser og bakt eple

En ny variant av pølse på bål ble testet ut forrige helg med stor suksess. Fylt med ost og surret med bacon ble vanlige grillpølser langt mer spennende for både store og små. Baconet holder osten på plass og klarer du å vente til flammene har roet seg litt er pølse og bacon ferdig stekt akkurat i det osten er smeltet.

Til dessert hadde vi bakt eple med kanel og sukker. Forberedes enklest når man pakker sekken; Fjern kjernehuset og skrell eplet. Del det i biter og vend alle bitene i sukker og kanel. Sett delene sammen til et eple igjen og legg litt smør i midten før du pakker folie rundt. Foliepakken legges rett på glørne og desserten er klar når pølsene er spist opp.

Nam nam!

Flaggermusjakt på kirkeloftet

 

Det hender av og til at flaggermus i sommersesongen kommer inn i bygninger for å hvile seg på dagtid. De trenger ikke noen stor åpning, og de vanligste stedene å finne dem er under takstein, i sprekker mellom pipe og tak/vegg, på ubebodde loft, under takskjegget og inne i ventiler og vegger.

 

Flaggermus gnager ikke på ting og lager ikke bol. Den materielle skaden flaggermusen kan gjøre er begrenset til ekskrementene, som på steder med dårlig ventilasjon kan begynne å lukte. Til tross for at flaggermusen er fredet, og ikke gjør noen nevneverdig skade, er det mange som ønsker å bekjempe dyrene. Det er viktig å vite at alle tiltak som innebærer fanging og fordriving av flaggermus krever dispensasjon fra fylkesmannen. Mer om flaggermus som skadedyr kan du lese her.

 

Flaggermusekskrementer er tørre og smuldrer opp når du tar på dem, noe som skiller den fra museeksrementer.  De inneholder bittesmå insektspartikler som man ser best i et mikroskop. På steder der flaggermus har holdt til over flere år og årtier kan det danne seg et tykt lag av flaggermusavføring på gulvet. Det er dette vi lette etter da vi tok oss opp på loftet til en kirke fra 1100-tallet. Selvfølgelig (og heldigvis) var loftet både blitt vasket og pusset opp i løpet av de siste 1200 årene, men vi kunne likevel slå fast at her har det oppholdt seg flaggermus.