Svartmeis og løvmeis - like men ulike

Det er yrende liv og full fest på matestasjonen vår fra soloppgang til skumring. Vi holder øyne, kikkert, fuglebok og kamera klare.

Ukas hedersgjester er to små meiser. Ved første øyekast kan de virke like, men han man først lært seg forskjellen er det enkelt å skille dem fra hverandre. I tillegg til å være av de minste fuglene utenfor vinduet, er de også av de mest uredde. De kan finne på å forsyne seg av maten når jeg står rett ved siden av for å fylle på mer.

Svartmeis (Parus ater)

Utseende og lynne: Svartmeisen er den minste av meisene i Norge. Den er 11-12 cm lang og kjønnene er like. Hodet er skinnende svart med hvite kinn, og den karakteristiske hvite nakkeflekken som skiller den fra andre små meiser. Den har to hvite vingebånd.



Selv om frø er hovedføden smaker svartmeisen gjerne på meisebollene.

Tilholdssted: Svartmeisen er en typisk granskogart. Den holder til høyt oppe i trærne og langt ute på greinene der den gjerne henger opp ned. Hos oss hekker den over mesteparten av Sør Norge, nord til saltdalen, men på vestlandet er det færre av den. Den er observert sporadisk i Troms og Finnmark. Den er både en stand-, streif- og trekkfugl.

Spiser: Den spiser insekter, edderkopper og frø - først og fremst granfrø. Den hamstrer føde i hamstringslagre gjennom sommeren for å ha til vinteren. Disse ligger i bar, mellom båler og i tomme knoppskjell etter hannblomster.



 Den hvite flekken i bakhodet skiller svartmeisen fra andre små meis med
samme farger.

Redebygging: Svartmeisen er i likhet med spettmeisen en huleruger. Den bygger reiret sitt lavt nede, i et morkent tre, i hulrom mellom røtter, i hulrom på bakken eller i en fjellsprekk. Reiret består av mose foret med hår og ull. 7-11 egg som ruges av hunnen i 14-16 døgn. Ungene forlater reiret etter 16-19 døgn.


Løvmeis (Parus palustris)

Utseende og lynne: Løvmeisen er ca 13 cm lang. Den kan også forveksles med granmeis, men skiller seg fra både granmeis og svartmeis ved at issen og nakken er helt svarte og at strupeflekken er liten. Vingene er jevnt grågrønne uten tydelige tegninger slik som lignende meiser har. Hos oss er løvmeisen skvetten og mer sky enn svartmeisen. Granmeisen har vi ikke hatt besøk av enda i år.



Løvmeisen har en svart hette på hodet og vinger i en jevn grågrønn farge.
 

Tilholdssted: Løvmeisen er en utpreget løvskoghekker og hekker bare i granskog som har innslag av løvtrær. Det passer godt med skogstypen utenfor hos oss. I Norge hekker den opp til Vikna i Nord-Trøndelag. Den er vanlig til fåtallig. Stand- og trekkfugl som streifer noe i vinterhalvåret.

Føde: Hovedføden er insekter og edderkopper, men i vinterhalvåret spiser den også plantefrø. Den hamstrer frø i løpet av sommeren.

Redebygging:  Løvmeisens rede ligger i et hult tre eller en fuglekasse. Den kan hakke hullet større foreksempel et naturlig hull i et løvtre. Reret fores med hår og fjær. 5-11 egg som ruges i 14-17 døgn Ungene blir flyvedyktige etter 16-19 døgn.



Et av kjennetegnene på løvmeisen er at strupeflekken er liten.

Hovedføden er insekter og edderkopper, men i vinterhalvåret spiser den
 også frø.





Disse har besøkt oss hittil denne sesongen;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink
11) Bjørkefink
12) Svarttrost
13) Nøtteskrike
14) Grønnsisik
15) Pilfink
16) Grønnfink
17) Kråke