Skjæra - en pen pøbel

Skjæra er her hele året, og den er ikke spesielt sjenert. Er det muligheter for mat kan du være sikker på at den svarte og hvite ikke er langt unna. Om våren holder de et skikkelig lurveleven, og søsknene holder sammen utover sommeren. Banden erter katter og holder full oversikt over hva som kan spises hvor i nabolaget. Den stikker gjerne av med hele meiseboller, nøtter med skall og planter som ser ut som de kan spises.  Den er så innpåsliten og bråkete at jeg ofte glemmer hvor vakker den egentlig er både i farger og fasong.



Lett å kjenne igjen. Og lett å høre.  

Skjære (Pica pica)

Utseende: Skjæra er en kråkefugl. Kjønnene er nesten like men hannen er litt større enn hunnen. Ungfuglene har kortere hale enn de voksne og er brunsvarte der disse er svarte. Ungfuglene har også mindre hvitt på vingene.

Tilholdssted: Skjæra holder seg der det er bebyggelse, og finnes over hele landet. Den er fraværende i øde skoger og over bjørkebeltet i fjellet. Det er en standfugl som streifer lite omkring. Skjæra kan bli 15 år gammel, og noen par holder sammen hele livet.

Føde: Skjæra er altetende og utnytter alle tilganger til næring. Den kan lære seg å fange småfugler, men tar oftest mus, insekter og andre småkryp.

Rede: Allerede på senvinteren begynner begge kjønn med redebyggingen. Ytterst består det store, kuleformede reiret med inngang i den ene siden av visne greiner og kvister. Disse er bygt ut til et hvelvet tak over en reirskål som er bygget av jord og leire og foret med fine rottrevler. Reiret ligger oftest i et høyt tre, men også i busker, under husmøner og mer originale steder som oppå veiskilt og i lyktestolper.  Etterhvert kan skjærereiret bli omfangsrikt - det anlegges nemlig en ny reirskål oppå det sammensunkne taket av eldre reir. I hekketiden lever skjæra i par eller små familier som om vinteren deles i småflokker med felles overnattingssted. 5-9 egg som ruges i 18-19 døgn. Ungene forlater reiret etter 22-27 døgn.



Jeg ser at du ser meg!



Furtende skjære som har blitt jaget vekk fra meiseballene.

 

Disse har besøkt oss hittil denne sesongen;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink
11) Bjørkefink

(Kilde: "Fuglene våre" av Carl Fredrik Lundevall og egenerfaring)