lørdag 29. september 2012

Spikking og knivregler

Å kunne bruke en kniv er en viktig ferdighet både hjemme og ute i naturen. Med godt utstyr, god tid og tydelige regler er spikking en morsom aktivitet ute på tur. Det er viktig at kniven har fingerstoppere og at den er skarp. En skarp kniv glipper ikke like lett som en sløv kniv  - og en skarp kniv lager et renere kutt dersom uhellet skulle være ute.
 
Knivregler
- Kniven skal kun brukes når de er sammen med voksne.
- Kniven skal bare brukes når man sitter i ro.
- Kniven skal i sliren med en gang man er ferdige å bruke den.
- Man spikker nedover mot bakken, vekk fra seg. Ikke mot beina og ikke mot andre.
- Skal man gi kniven til noen andre uten slire, gir man den med skaftet først. 
 
 
Godt trent spikker på tredje året.


Nybegynnerspikker ved godt mot.

Speiderknivene er gode spikkekniver.

Selvspikkede pølsepinner!

Kakaoen kjøler seg ned mens pølsene grilles.

Ut på tur - sjelden sur!


Den skal øve mye den som god spikker skal bli.

torsdag 27. september 2012

Kræsj

I dag smalt det stuevinduet, og utenfor satt det en ustø og forvirret grønnsisik. Siden nabokattene besøker hagen vår hyppig i håp om fangst, var det en risikosport å bli sittende. Hun fikk bli med inn og kvikne til. Ungene fikk også hilse på, og kjenne hvor lett en sånn liten fuglefrøken er. Etterhvert var hun klar for å fly videre. Hadde fugler kunnet snakke ville jeg likt å høre hva hun fortalte venninnene sine om opplevelsene inne i det røde huset.



tirsdag 25. september 2012

Polkadot på strikkepinnene

Omgangstelleren med fluesopp har fått følge av matchende maskemarkører. Litt julestemning på forskudd? Eller bare retro? Farger som gjør meg glad i allefall. Du finner dem i butikken på Epla.

Maskemarkører - viser deg hvor du skal felle, øke, strikke mønster eller flette.

Hadde du strikket sju eller åtte rader nå? Omgangstelleren hjelper deg å huske hvilken omgang i mønsteret du holder på å strikke.

mandag 24. september 2012

Uvær

I forrige uke dro jeg på en impulsettermiddagstur uten å sjekke værmeldingen først. Midtveis ble jeg overrasket av torden og himmelen ble mørkere og mørkere mens jeg satte tempoet opp i retning hjem.





Heldigvis vant jeg kappløpet og kom meg innenfor døra før uværet og haglet nådde meg. Skikkelig store iskuler - som vi måtte ut og kjenne på alle sammen.


 

søndag 23. september 2012

Skjæra - en pen pøbel

Skjæra er her hele året, og den er ikke spesielt sjenert. Er det muligheter for mat kan du være sikker på at den svarte og hvite ikke er langt unna. Om våren holder de et skikkelig lurveleven, og søsknene holder sammen utover sommeren. Banden erter katter og holder full oversikt over hva som kan spises hvor i nabolaget. Den stikker gjerne av med hele meiseboller, nøtter med skall og planter som ser ut som de kan spises.  Den er så innpåsliten og bråkete at jeg ofte glemmer hvor vakker den egentlig er både i farger og fasong.


Lett å kjenne igjen. Og lett å høre.  
Skjære (Pica pica)

Utseende: Skjæra er en kråkefugl. Kjønnene er nesten like men hannen er litt større enn hunnen. Ungfuglene har kortere hale enn de voksne og er brunsvarte der disse er svarte. Ungfuglene har også mindre hvitt på vingene.

Tilholdssted: Skjæra holder seg der det er bebyggelse, og finnes over hele landet. Den er fraværende i øde skoger og over bjørkebeltet i fjellet. Det er en standfugl som streifer lite omkring. Skjæra kan bli 15 år gammel, og noen par holder sammen hele livet.

Føde: Skjæra er altetende og utnytter alle tilganger til næring. Den kan lære seg å fange småfugler, men tar oftest mus, insekter og andre småkryp.

Rede: Allerede på senvinteren begynner begge kjønn med redebyggingen. Ytterst består det store, kuleformede reiret med inngang i den ene siden av visne greiner og kvister. Disse er bygt ut til et hvelvet tak over en reirskål som er bygget av jord og leire og foret med fine rottrevler. Reiret ligger oftest i et høyt tre, men også i busker, under husmøner og mer originale steder som oppå veiskilt og i lyktestolper.  Etterhvert kan skjærereiret bli omfangsrikt - det anlegges nemlig en ny reirskål oppå det sammensunkne taket av eldre reir. I hekketiden lever skjæra i par eller små familier som om vinteren deles i småflokker med felles overnattingssted. 5-9 egg som ruges i 18-19 døgn. Ungene forlater reiret etter 22-27 døgn.


Jeg ser at du ser meg!


Furtende skjære som har blitt jaget vekk fra meiseballene.

 
Disse har besøkt oss hittil denne sesongen;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink
11) Bjørkefink

(Kilde: "Fuglene våre" av Carl Fredrik Lundevall og egenerfaring)


fredag 21. september 2012

Den første frostnatten

I natt var den her, den første frostnatten. Vi våknet opp til rim i gresset og hvite tak. Bilen måtte skrapes og det var nesten litt vinterstemning.  Jeg håper på mer og tidligere snø enn i fjor vinter, og gleder meg til å gå vinterturer i skogen. Ullklær og strikking hører også med til denne årstiden, og jeg håper disse nye maskemarkørene vil komme til nytte hos noen som strikker. Du finner dem sammen med de andre maskemarkørene og omgangstellerne i butikken min på Epla.

"Snøfnugg"

torsdag 20. september 2012

En strabasiøs tur

Dette er løpebillen Carabus violaceus.

I dag skal han ut på tur.

Først litt opp.



Så litt ned.


Auda.
 
 
Opp igjen!

 
Denne kalles også fiolett jordløper. Den er et nattaktivt rovdyr som blant annet spiser andre insekter og snegler. Faktisk er den sagt å være en viktig naturlig fiende for brunsneglen. Den overvintrer som voksen i hulrom under steiner eller røtter.

Som alle andre små og store nyttedyr i hagen er den hjertelig velkommen.

onsdag 19. september 2012

Hva blomstrer i september?

 
En alunrot uten spektakulært bladverk, men til gjengjeld med vakker blomst.
Er det noen som vet hva denne heter?


Kornblomstene går av med prisen for mest iherdig blomstring gjennom sesongen.
Det til tross for at de ble klippet helt ned etter første blomstring i vår.

Dicentra "burning hearts" fra hagesalget på Ramme i begynnelsen av måneden.



En hvit klokkeblomst (Campanula) har også blomstret siden juli.
 


Storkenebb - en enslig blomst blandt alle frøbelgene.


Denne stemorsblomsten har frøsådd seg selv, og klamrer seg fast i en krukke ved pallekarmene.


Syrinhortensiaen blir bare vakrere og vakrere. Jeg går stadig og lurer på
om jeg ikke har plass til en sort til.


Skyggeliljen  kjøpte jeg også på hagedagene på Ramme gård.
 
Heucherella "sweet tea" - også et av årets Ramme-funn.


Denne rosen er en av få ting som overlevde husets forrige eier. Den ble flyttet for noen uker siden - såpass hardt at den delte seg i prosessen og jeg nesten trodde den kom til å dø. Dø vil den tydeligvis ikke - nå skyter den knopper igjen. Det har jeg aldri før sett så sent på året.
 
Gul revebjelle som blomstrer for andre gang i år etter at jeg klippet den tidligere i sesongen.

Ugresset jeg har kjempet mot i plenen fra vi flyttet inn har funnet seg en krok i et bed og begynt å blomstre. Vakre små lilla blomster - men hva heter de?
 
Solsikken til eldstemann.



 

Jeg er ikke noen stor fan av sommerblomster, men disse har bodd i krukken utenfor døren side før 17.mai. Da vi dro på ferie klippet jeg av alle blomster og knopper, og det førte til en mye lenger blomstringssesong. De får stå litt til før jeg bytter dem ut med lyng.

 

tirsdag 18. september 2012

Eventyrhals

Ta  metervis med varmt og mykt ull- eller alpakkagarn i fine farger, bland det sammen med to tykke strikkepinner i så mange timer som du trenger. Sy på knapper med passende motiv og topp det hele med garn i kontrastfarge påført med heklekrok. Resultat; en eventyrlig hals og varme på kalde vinterdager. Du finner dem i butikken på Epla. Hvilken er din favoritt?


"Hans og Grete"


"Rødhette"



"Dukken i gresset"



"Tommeliten"


"I soppskogen"

"Veslefrikk"


"Tornerose"



mandag 17. september 2012

Spettmeisen - hagens superhelt

Vi har matet fuglene i fem dager, og allerede er det et yrende liv utenfor. Det er så gøy! Menyen er utvidet til nøtter og frø i tillegg til meisebollene. Som nevnt tidligere vil jeg i år bruke bloggen til å holde oversikt over hvilke fugler vi får besøk av, og til å lære meg mer om de ulike artene.

Denne ukens hedersgjest fra Ugleskogen er spettmeisen. Da de første meisebollene ble hengt ut var det spettmeisen (Sitta europea) som var først på pletten.

Utseende og lynne: Spettmeisen er ikke en meis, men en spurv. Den  har tett kroppsbygning, kort hals, korte vinger, langt og rett nebb; beina er korte og føttene velutviklede med kraftige klør. Særlig baktåkloen er lang. Den svarte streken over øynene ser ut som en maske, og gir den superheltstatus hos ungene. Dette er den eneste norske fuglen som kan klatre rett ned en trestamme med hodet først. Den suser opp og ned trestammene på jakt etter larver, og skremmer vekk andre som måtte nærme seg. De er ganske bøllete på foringsplassen også. Etablerte par forsvarer territoriet sitt hele vinteren.

Tilholdssted: Unngår ren barskog og er sterkt knyttet til løvskog. Særlig liker den områder med mange gamle trær.

Alltid på vakt og forlater gjerne matfatet for å jage vekk konkurrenter.
Spettmeisen i kjent positur. Av alle fuglene på fuglebrettet er det den som roter mest. Den freser frøene utover - noe de fuglene som kun spiser fra bakken setter pris på.

Spiser: Insekter, frø og nøtter. Setter fast nøtter i sprekker på trærne og hakker dem i stykker mens den sitter på oversiden med hodet vendt nedover. Gjemmer også unna mat på lagringsplasser under barkebiter.

Redebygging: Naturlige hull i trær. Dersom inngangen er for stor, mures den igjen til passe størrelse med spyttblandet leire. Reiret bygges av visne blad oppå en base av barkebiter. 6-11 egg som ruges i ca 14 døgn. Ungene mates i ca 24 døgn før de blir flyvedyktige.




Vi hadde spettmeis i fuglekassa i vår, og slik så reiret ut da vi ryddet opp etter utflytting.



 
Og til slutt en liten filmsnutt av en spettmeisfamilie jeg traff 15.mai i år;
 
video





Disse har besøkt oss hittil denne sesongen;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink

(Kilde: "Fuglene våre" av Carl Fredrik Lundevall, Høgskolen i Volda og egenerfaring)