Grevlingkavalkade

Vi har vært nede ved grevlinghiet flere ganger de siste ukene, men både manglende spor i snøen og ingen filmer på viltkameraet vitner om at det ikke er noen aktivitet der. Forhåpentligvis har de ikke flyttet, men sover søtt under snøen mens de venter på våren. Til forskjell fra pinnsvin, flaggermus og hoggorm går nemlig grevlingen i hi og ikke i dvale. Mens dyr i dvale senker stoffskiftet og lar alle kroppsfunksjonene gå langsomt, kan dyr som går i hi sove flere døgn i strekk men våkne opp for å gå seg en runde og forsøke å finne næring. Ekorn og bjørn er andre dyr som går i hi. Hi kalles også vintersøvn. De velger denne tilstanden fordi de har problemer med å finne nok næring i løpet av vinteren.

Kanskje er det en eller flere drektige hunner blant grevlingene som sover under beina våre under snøen i skogen. Jeg kan nesten ikke vente til de våkner opp fra vintersøvnen og håper at vi får følge et eller flere ungekull i 2014 også. Grevlingene bor i familiegrupper. Ungene fødes fra januar til mars. Kanskje ligger det allerede flere bittesmå hårløse grevlingbabyer under snøen? Kullene består som regel av 2-6 unger.

Første gang jeg fikk hilse på grevlingen vår - med unntak av da vi skremte hverandre i skogen noen år tidligere - var tidlig i april i fjor. Da jeg åpnet terrassedøren sent en kveld hørte jeg at det tuslet ved foringsplassen, også var den plutselig der;

Dette var nok en ganske sulten og tynn grevling. De kan veie så lite som 7 kilo på våren når de våkner fra vintersøvnen. Til sammenligning kan de veie 15-20 kilo etter å ha spist seg opp før vinteren.

Etter å ha sett grevlingen i hagen visste jeg jo at den mest sannsynlig hadde hi i nærheten. Jeg holdt utkikk på hver eneste tur jeg tok i skogen, og første mai var jeg ganske sikker på at jeg hadde funnet det. På et ganske ulendt sted i god avstand til alle stier fant jeg mange hull og i ganger i jorda. Først talte jeg fem innganger, på senere besøk fant jeg to til. På denne nettsiden finnes en skisse av hvordan et hi som dette kan se ut under jorden;

Etter tips fra blogglesere la jeg pinner foran hullene for å sjekke om noen bodde i hiet. Det gjorde det, og nå begynte jeg for alvor å få lyst på viltkamera. Tenk å kunne se hva som foregikk i skogen når jeg ikke var der! Jeg er en utålmodig sjel og klarte ikke å vente lenge på et kamera. Sist i mai la jeg ut dette bildet i bloggen, hvor jeg gledesstrålende og stolt kunne fortelle dere om at grevlingene i hiet hadde en unge;

Da jeg så litt ekstra nøye på dette bildet skjønte jeg at det ikke bare var en unge i hiet, men to;

Og som om ikke to unger var nok dukket det plutselig opp en tredje. Jeg forandret innstillingene på kameraet fra bilder til film, og da jeg la ut denne filmen på bloggen trodde jeg at det var mamma og pappa og to barn som lekte utenfor hiet en søndags morgen. Nå i ettertid ser jeg jo at her er det tre unger og en voksen;

Viltkameraet viste seg å være en god investering. I løpet av våren og sommeren tikket det stadig nye og morsomme filmer inn på minnekortet;

Kameraet avslørte også at grevlingen slett ikke bare er aktiv på natten. I allefall ikke våre grevlinger, og i allefall ikke når de hadde små unger. Her var det aktivitet både morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt. Det var morsomt å se hvordan ungene vokste til, og å få ta del i hverdagsaktiviteter som lek, kløing, knuffing og graving ved hiet. Filmene i dette blogginnlegget hvor ungene drar en irritert mamma i halen, ler jeg fortsatt av.

I denne filmen har ungene blitt litt større og det er ikke alltid grevlingmor har lyst å ha ungene i nærheten eller la de die;

Grevlingen fortsatte å besøke hagen hele sommeren. Vi la ut meiseballer som ekstra næring noe de satte stor pris på. Et par ganger sto jeg bare en meter unna mens de spiste på plenen - og jeg kan avsløre at grevling liker banan veldig godt. På dette bildet ser man tydelig at det er mamma med diende unger hjemme som er ute etter litt kveldsmat;

I oktober var det fortsatt mye aktivitet ved hiet. Mot slutten av måneden ble det kaldere om natten og grevlingen begynte å fylle hiet sitt med gress og blader for å klare å holde varmen under vintersøvnen;

I ettertid har jeg lært at alt det tørre gresset jeg fant ryddet ut utenfor hiet i fjor vår kunne fortalt meg at det bodde grevling og ikke rev der inne. Reven lager seg nemlig ikke en myk seng inne i hiet slik grevlingen gjør.

Grevlingen bruker hiet sitt år etter år, og flere familier kan dele ett hi. Kanskje har de tre ungene fra i fjor blitt boende i hiet og får sine egne familier i år? Da kan det bli folksomt i skogen.

 Du finner alle innleggene mine om grevling i kategorien med samme navn. Her ligger det også mange flere filmer av både de voksne og ungene. Forhåpentligvis får jeg snart enda flere bilder og filmer jeg kan dele med dere.