Inne i løpekulen

Vi klarte ikke la være - men måtte skjære over løpekulen for å se hvordan den så ut inni. Ikke overraskende var den full av et sort pulver som vi jo på forhånd visste var sporer;

Lukten var fortsatt ikke uimotståelig - fortsatt luktet det skog, men etter å ha skjært den over syntes jeg lukten minnet mer om nyplukkede kantareller.

Etter å ha latt den ligge ute i natt med viltkameraet parat til å avsløre eventuelle gjester kan jeg melde om at SÅ fryktelig uimotståelig kan den ikke være. Den ligger der enda.