Vi har hatt et lite opphold i fuglematingen etter at intet mindre enn ti ringduer inntok hagen og så ut til å ville bosette seg der. Ringduer er fine fugler, men de etterlater seg store mengder bæsj som ikke var så hyggelig å få under bare barnebein og deretter inn i huset. Nå har vi startet matingen igjen og småfuglene er ikke vanskelige å be. Her er det både dompap, kjernebiter, blåmeis, kjøttmeis, pilfink, grønnfink, flaggspett og rødstrupe innom på daglig basis.
Mens de andre fuglene i hagen holder seg på og i nærheten av foringsautomaten, er kjøttmeisen stadig å se andre steder. Den sitter på bålpanna, på vedstabelen, på utsiden av vinduskarmen og forsøker å henge fast på plantene i bedet. Den besøker gjerne foringsplassen i store flokker, og det kan gå ganske hardt for seg når de sloss om den beste maten.
Kjøttmeis (Parus Major)
Utseende og lynne; Kjøttmeisen blir 14-16 cm lang. Kjønnene er nesten like, men hunnen har mer diffuse farger enn hannen. Ungfuglene har også mattere farger og hodet er merbrunsvar. Kjøttmeisen er menneskevant og finnes nesten overalt. De er blitt observert flyvende inn vindu for å hente mat og kan bli tamme nok til å spise av hånden.
Tilholdssted: Arten finnes overalt men er mest tallrik i løv- og blandingsskoger i lavlandet. I Norge finnes kjøttmeisen i mesteparten av landet, med unntak av de ytre kyststrøkene av Troms og Finnmark. Til fjells finnes den i bjørkebeltet opp til 1000 meter over havet. Den er både en stand- streif- og trekkfugl.
Spiser; Kjøttmeisen er ikke kresen og spiser det meste. Den tar alt fra insekter og andre smådyr til frø, brød og avfall vinterstid. Den hakker også ofte kjøtt og talg fra døde dyr og etterlatte bytterester etter store rovdyr.
Redebygging; Denne hulerugeren tar i bruk nesten alle slags trehull i skog og ved bebyggelse. Den kan hekke i murhull, ventilåpninger, postkasser, under motorlokk og i mer tradisjonelle fuglekasser. Reiret bygges av hunnen og består av mose foret med hår, fjær og ull. I første halvdel av mai legges 8-10 egg som ruges av hunnen i 13-14 døgn. Ungene mates av begge foreldre og flyr ut etter 18-20 døgn.
Da jeg dukket ned i bildearkivet for å finne fine bilder av kjøttmeisen ser jeg at de fleste er tatt vinterstid. Mens jeg så på dem begynte jeg å glede meg til frost, snø, islykter, nye fuglearter, hjemmelagde meiseboller, jul og det som hører vinteren til. Først er det imidlertid høsten som skal nytes. Årstider er en fin ting.
Disse artene har besøkt foringsplassen vår hittil i år. Trykker du på navnet til fuglen kommer du til innlegg om arten;
1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Blåmeis
4) Skjære
5) Flaggspett
6) Svartmeis
7) Løvmeis
8) Svarttrost
9) Nøtteskrike
10) Pilfink
11) Grønnfink
12) Kråke
13) Rødstrupe
14) Dompap
15) Grønnspett
16) Stjertmeis
17) Toppmeis
18) Grønnsisik
19) Gulspurv
20) Fuglekonge
21) Hønsehauk (?)
22) Bokfink
23) Bjørkefink
24) Ringdue
25) Kjernebiter
26) Måltrost
27) Jernspurv
28) Linerle
29) Stillits
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tar deg tid til å legge igjen en kommentar!