Huskelapp for strikkende

Å strikke mønster mens barna er våken er en risikosport. Plutselig er det en krangel det må mekles i, et spørsmål som trenger svar, et verdensproblem som må løses eller noe annet som absolutt ikke kan vente. Strikketøyet legges vekk - og når jeg kommer tilbake har jeg glemt hvor jeg var i rutenettet, og må bruke tid på å telle eller rekke opp. Det var slik jeg fikk ideen til omgangstelleren. Med denne på pinnene glemmer du aldri hvor mange omganger det igjen til du skal øke eller felle, du vet hvor langt du har kommet i mønsteret og du kan legge fra deg strikketøyet når det skal være uten å glemme hvor du var.

Her kommer tre nye versjoner som brukes på samme måte som de forrige; hver ring har sin perle som er merket med et tall. På første omgang trær du pinnen inn på i ring nummer en, når du kommer til andre omgang flytter du omgangstelleren opp et hakk slik at pinnen står i ring nummer to. Fortsett til ønsket antall omganger. Figuren nederst markerer slutten på lenken. Trenger du teller til fler enn ti omganger begynner du på nytt fra toppen av.

Blandingshekk og tilhørende prosjekter

Det er kanskje ikke bare hos oss det er sånn at når man først begynner på ett prosjekt så baller det på seg med et par andre også. Da vi skulle ha ny asfalt i oppkjørselen tidligere i vår, fant vi ut at det var greit å kombinere med et nytt sted for de nye søppelbøttene som snart kommer i forbindelse med kommunens nye kildesorteringssystem. Når litt av den gamle, stygge potentillahekken måtte vekk var det like greit å ta hele raden. Vekk måtte også den enorme brudespireaen i hjørnet. Ny kantstein er fint - nytt gjerde må til. Også fem meter til rådighet til ny hekk.

Jeg har vært innom mange ulike hekkeforslag. Det eneste jeg var sikker på var at det ikke skulle være potentilla (buskmure). Å vente halve sesongen på blader, og deretter vente enda lenger på blomsten - som attpåtil er gul når ingenting annet i hagen er gult - er ikke noe for meg.

Syrinhekk er fint - når den blomstrer. Etterpå er det bare grønn og traust. En hel hekk i hvitspettet kornell ble lenge vurdert. Bladene er virkelig nydelige. Jo mer jeg leste om hekk, jo flere sorter fikk jeg lyst på. Løsningen ble en blandingshekk bestående av følgende hekkeplanter (fra venstre sett fra utsiden av hagen);

Gullbusk (Forsythia, ukjent sort, flyttet fra annet sted i hagen, blomstrer gult på bar kvist, i april)
Hvitbroket kornell (Cornus Alba "Ivory Halo" - blomstrer hvitt i juni, har deretter dekorative bær og røde kvister på vinteren, blir 1,5-3 meter høy)
Solbærspirea (Physocarpus opulifolius Diablo - hvite til rosa blomster i juni-juli - dekorative røde blader hele sesongen, blir 3-4 meter høy)
Syrin (Usikker på hvilken sort, har hatt den i potte i mange år,  muligens blå blomster i mai-juni, kanskje 2-4 meter høy?)
Hvitkornell (Cornus Alba Sibirica - hvite blomster i juni, deretter blålige bær, røde høstblader og røde kvister på vinteren, blir 2-3 meter)
Solblærespirea (Physocarpus opiofolius Diable d'or - blomstrer i juni-juli - dekorative røde blader, blir 1-3 meter høy, feller barken om vinteren)
Sibirlønn  (Acer Ginnala, røde frukter og rød høstfarge, blir 5-6 meter høy)

Jeg har vektlagt at de skal ha ulikt uttrykk, blomstre på ulik tid, ha gode høstfarger og at hekken også er dekorativ om vinteren. Jeg hadde en liten bit av den gamle brudespirean stående på vent, men den ble det desverre ikke plass til. Utfordringen blir at plantene har ulik høyde og sikkert også ulik tilvekst, men jeg er ikke redd for å beskjære kraftig flere ganger i sesongen, så det håper jeg skal gå bra. Hagen er så liten at jeg er godt fornøyd med å få inn så mange nye vekster og farger og uttrykk på rad og rekke. Det er veldig spennende å sette sammen sin egen blandingshekk, og jeg gleder meg til å se hvordan den blir når den vokser til, og om noe trenger å justeres underveis.

Å grave i hagen vår byr på utfordringer.
Under det øverste jordlaget kommer det stadig frem overraskelser som denne.

Nytt blomsterbed.

Under brudespireaen som sto og breiet seg i dette hjørnet da vi flyttet inn, fant jeg etter kraftig beskjæring et avrundet blomsterbed. Et av prosjektene som "ballet på seg" da asfalten skulle legges var å utvide dette bedet ved hjelp av gjenbruk av eksisterende kantstein. Nå fungerer det som ventebed, samt oppsamlingssted for det som er rødt, gult og oransje i hagen. Neste år skal det nemlig anlegges nytt bed på forsiden av huset, og hva som skal få lov og vokse der har jeg vinteren på å planlegge.

Har du en blandingshekk? Hvilke busker har du satt sammen? Link gjerne til andre blogginnlegg om blandingshekk i kommentarfeltet.

Salg på hagesenteret

Sensommersalget på hagesentrene er som julaften og bursdag på en gang. Slik så bilen ut på vei hjem fra hagesenteret tidligere i uken;

 Jeg skulle bare ha en ny blandingshekk til forsiden av huset - men endte opp med mange andre godbiter også. Etter inspirasjon fra den strålende hagebloggen Moseplassen har jeg begynt å konsentrere mer om selve bladverket. Mønstrete og farget bladverk er vakkert hele sesongen, der blomster bare varer noen få uker. Som gartneren treffende sa; "Det er som forskjellen på forelskelse og kjærlighet".


Det som er på salg nå er avblomstret, noe som betyr at du må vite hva du ser etter - eller se etter bladverk i stedet for blomster. Når plantene har fått stå hele seongen og fylle potten på hagesenteret er de ofte så store at de kan deles med en gang.  Av de ti staudene som ble med hjem i tillegg til et par klematis og seks hekkeplanter fikk jeg etter deling atten planter.

En Heuchera (alunrot) blir til tre.

Deling av Kniphofia (koralrakett)

Blandingshekken skal jeg blogge et eget innlegg om etterhvert. Dette er staudene som ble med meg hjem fra salget denne gangen;

Koralrakett (Kniphofia, ukjent type men skal ha oransje blomster)
Alunrot (Heuchera, "Marvelous Mable" står det på den, men den har mørke rødlilla blader og ligner ikke på de jeg finner når jeg googler navnet)
Alunrot (Heuchera uten noe navn på potten, men ligner på Marvelous Mable nevnt over)
Gulltvetann (Lamiastrum gal.Florentinum - men har slike blader)
Alpeklematis (Clematis Alpina)
Klematis Justa (Clematis Justa)

Få orden i sysakene

Jeg er svak for oppbevaringsløsninger som gjør hverdagen litt enklere og oppfinnelser som gjør det lettere å holde orden. Oppbevaringsmappe for håndarbeidsutstyr er en sånn ting. I stedet for å løpe huset rundt etter heklenålen, stoppenålen, de riktige strikkepinnene, saksen eller et målebånd - så vet jeg at de finnes i mappen. Den er sammenleggbar og enkel å ta med seg når jeg skal på venninnebesøk eller på ferie.

Mappene er det flere som er begeistret for - ja faktisk er de så populære at den første som ble utstilt på Eplas IKEA-utfordring på Grünerløkka ble stjålet. Denne uken har jeg sydd tre nye - to med ugler og en med søte små rådyr i pastellfarger. Platevatt gjør dem stødige, og de lukkes med en solid malje og en treknapp. En liten pose til å ha trådsneller, maskemarkører eller andre småting i følger med.

Sjelden gjest i hagen

Da jeg skulle rufse litt i blomsterbedet i går fant jeg en gjest jeg aldri før har sett, verken i hagen eller andre steder.  Nye dyr i hagen er alltid like stas, og hele familien ble tilkalt for å se på den.



Hvem der?

Det vi først trodde var en litt slapp og rar firfisle...



...viste seg å være en salamander!

Karakteristisk oransjeflekket mage.

Salamandere er en amfibie og kan både leve på land og i vann. De legger eggene sine i vann på forsommeren, før de beveger seg opp på land og lever resten av sommeren på skyggefulle steder - som i blomsterbedet mitt. Om vinteren går de i dvale. De er oppført som "nær truet" på rødlista, noe som betyr at de er en sårbar dyreart som har gått sterkt tilbake de siste årene. Jeg tror den som besøkte oss var en fra gruppen småsalamander, sannsynglivis en liten vannsalamander (Lissotriton Vulgaris). Det kan se ut som om dette var en jente, da hannen har en kam på ryggen.

Etter at vi hadde hilst på den alle sammen ble den satt forsiktig tilbake i mysken der vi fant den, og et minutt etterpå var den borte. En utrolig spennende gjest å få på besøk. Neste gang plukker vi den ikke opp, men lar den være i fred slik at den ikke blir skremt og rømmer fra hagen. Det er så gøy å bo nært skogen!

Arne og Carlos - inspirasjon fra Valdres

I dag var det tid for Arne og Carlos på Tekstileriet. Jeg gledet meg stort, og jeg ble ikke skuffet. De fortalte om historien bak de uendelig mange prosjektene de har holdt på med - og holder på med. Om utklippsbøkene de limer inn ting i og bruker som inspirasjon, selvsydd (selvfølgelig). Vi fikk se bilder av gamle norske strikkeplagg og sett at man kan lage skjørt inspirert av hvordan man bretter en serviett, og en kjole inspirert av spåkopper. Vi fikk høre historien bak strikkedukkene - hørt hvordan de tar bilder til bøkene, og finner inspirasjon i hagen. Disse gutta kan det utroligste. Alt fra bokbinding til veving, søm, hage og selvfølgelig strikking. De finner inspirasjon i de meste og å høre på dem var en virkelig engergi- og inspirasjonsboost. Jeg kunne hørt på dem i timesvis, og ble veldig glad over å høre at de planlegger workshops hos dem i Valdres. Jeg er med!




Arne og Carlos og valpen Frøya på Tekstileriet.

Arne med omgangsteller og maskemarkører som en takk for inspirasjonen fra Ugleloftet.

Dette strikkedukkebildet er inspirert av en video med Kylie Minouge.

Carlos viser gamle familiebilder med plagg som har inspirert dem.



Min manns favorittgenser - strikket av meg etter mønster fra Arne og Carlos.

Fra min julekuleperiode. Også mønstre laget av Arne og Carlos.

Duftblogging

Hadde jeg kunnet lagt inn en lukt i stedet for et bilde her, ville dere skjønt hvorfor jeg har tilbragt hele ettermiddagen på terassen. Erteblomstene lukter intenst og sukkersøtt - og jo flere man plukker med seg inn, jo flere blomster kommer det ute. I kveld skal jeg fylle en liten vase og sette på nattbordet også.



Har du erteblomster i hagen eller på verandaen er det viktig å plukke av alle blomster som er i ferd med å visne. Da bruker planten energien sin på å lage nye blomster, i stedet for å lage frø av det som har vært blomster. Mot slutten av sesongen kan du la den lage noen frøbelger slik at du har til neste års avling. 



Inspirasjon fra fuglekassa

En uglepose var det første produktet jeg solgte på Epla. Siden da har jeg sydd og solgt mange flere - ingen er like, og alle har ugle(r) med personlighet. Disse ble sydd tidligere i sommer, og er inspirert av lydene fra fuglekassa nederst i hagen. Mange sultne fugleunger og veldig trangt om plassen.

Jeg er sulten! Jeg vil sove! Hva var den lyden? Flytt deg! Du bråker!

Tekstilparadis på Grünerløkka

Jeg har vært så heldig å få lov til og være med på Epla sitt samarbeid med IKEA i forbindelse med lanseringen av den nye IKEA-katalogen. Rundt 30 eplaselgere fikk tildelt ulike stoffer fra IKEA, og frie tøyler med beskjed om å være kreativ. Resultatet er en utstilling på Tekstileriet på Grünerløkka der alle som vil kan komme innom, finne seg et fint stoff fra IKEA sitt rikholdige utvalg, og få hjelp til å sy noe fint av det. Helt gratis!

I løpet av perioden Tekstileriet er åpent arrangeres det også ulike workshops der. Lørdag lærte Maganda meg å sy min egen toalettmappe. Det vil si; triksene hennes rundt det å få en proff glidelås på plass tror jeg at jeg må øve litt mer på. Unni Strand holdt også et veldig inspirerende foredrag om hennes erfaringer i forhold til å starte og drive egen bedrift.

Hver dag frem til 21.august kan man komme innom for å sy noe, bli inspirert eller høre på foredragsholderne. I går fortalte Cecilie Melli  om sine erfaringer fra å være ung designer med jobb på IKEA til å kunne leve av å sy kjoler og designe tilbehør. Hun fortalte om hvordan stoffene snakker til henne og forteller hva de vil bli, hvordan nye kjoler blir til og hvordan hun får det snittet hun vil ha. Vi fikk også høre historien bak at Paris Hilton gikk i kjoler Cecilie Melli to dager på rad under filmfestivalen i Cannes. På torsdag skal jeg innom igjen og høre på Arne og Carlos som skal utfordre IKEA-stoffer og komme med råd i forhold til materialvalg. Jeg gleder meg!

Cecilie Melli hadde med seg mange av de nydelige kjolene sine. Nesten sånn at man fikk lyst å gifte seg på nytt.

Dette er den absolutt mest inspirerende og mest publikumsvennlige reklamekampanjen jeg har sett - og vært med på. Det hele avsluttes med en auksjon på Epla 20.august. Da selges produktene fra IKEA-utfordringen, samt alt annet som er igjen på Tekstileriet av stoffer, møbler, symaskiner og annet utstyr. Inntektene går uavkortet til WWF. Dette er noen av produktene jeg sydde av mine tildelte stoffer fra IKEA;



Legopose og leketeppe i ett med matchende oppevaringspose.

Oppbevaringsmappe for håndarbeidsting med matchende håndarbeidspose.
(Denne ble stjålet i løpet av de første dagene.)

Leketeppe og oppvaringspose med insekter.

Høst = strikking

Nå blir kveldene mørkere - og snart er det høst. Om høsten strikkes det på Ugleloftet, og når jeg strikker er jeg helt avhengig av maskemarkørene mine. Det vet jeg flere som er, og her kommer et sett med tretten stykker laget med inspirasjon fra det som befinner seg i Ugleskogen. Træ dem på pinnene underveis i strikkeprosjektet så vet du alltid når en ny omgang begynner, når det er på tide å flette eller når mønsteret starter og slutter.

Uglestrikk

Nyplukket

Å gå nederst i hagen og dra opp noen reddiker, skylle dem under hagekranen og spise dem som de er - det er sommer det. Fredag er det også! God helg alle sammen.

Det er enda ikke for sent å så reddiker i hagen. Disse ble sådd i midten av juli.

Jeg har arvet en boks med knapper

Min knappeboks er en rund metallboks med markjordbær på. Nede i den finnes det hundrevis av forskjellige minner og design. Knapper fra damebluser, herreskjorter, barneklær og kåper. Noen av knappene ser gamle ut, nesten vasket i stykker. Andre er fortsatt i den lille plastposen som hang på plagget da det var nytt. Knapper det er fem eller flere like av er sirlig buntet sammen med ullgarn. Min svigermor hadde orden i sysakene. Særlig godt liker jeg perlemorknappene. Skimrende blanke på forsiden og grovere på baksiden. Sammen med bittesmå glassperler ble noen av dem forvandlet til ørepynt en kveld i forrige uke.

Sneglekrigen - 10 tips for en sneglefri hage

Da vi flyttet fra leilighet til hus for tre år siden fikk jeg endelig hage. Etter å ha dyrket alt fra gresskar til ripsbusker på en knøttliten veranda i årevis var det vel fortjent syntes jeg. Jeg hadde store planer for den lille hagen min, og gledet meg til å gå i gang. Selv om man må bære veldig mye jord i veldig mange trapper når man verandahager, har hager høyt oppe også sine fordeler. Blant annet slipper man å luke ugress. At en og annen bjørk spirte i blomsterpottene mine innimellom syntes jeg bare var sjarmerende. Snegler slipper man også når man er verandadyrker.

Da vi overtok huset var det ingen snegler i sikte. Det var forsåvidt ikke spesielt mye annet grønt enn gress i sikte heller, men begge deler gjorde sin entre ganske raskt. Andre året vi hadde hage plukket jeg 500 bittesmå brunsnegler - på en kveld. Jeg plukket og plukket og plukket og plukket - og så for meg alle de jeg ikke plukket, og hvor mange egg de kom til å legge, og hvor mange de kom til å være til neste år. De tok jo aldri slutt! Hver kveld var det fullt av snegler i hagen min igjen. I følge media er det perfekte vilkår for snegler i år - hele Norge renner visstnok over av disse ekle store brune. På min plukke-sneglerunde i duskregnet i går kveld fant jeg imidlertid bare fire snegler. Fire!? Hva har skjedd? Jeg har tydeligvis gjort noe riktig. Her er mine beste tips for å bekjempe sneglene;

1) Mens jeg koste meg på hagesentre, leste meg opp på solforhold, gjødsel og samplantinger og plantet nye vekster overalt glemte jeg helt at nye planter bør stå i karantene før de blir plantet ut. Det vil si at du lar dem stå for seg selv, langt unna andre planter til du har forsikret deg om at planten er frisk, ikke har med seg smittsomme sykdommer eller dyr som kan hoppe over på andre friske planter i hagen din. Sjekk også rota og jorda rundt planten nøye for snegleegg før du planter den ut.


2) Plukk, plukk, plukk. Ta på hansker, finn en pølseklype du kan ofre, ta kokende vann i en bøtte og gå på jakt i skumringen og når det har blitt mørkt. Gjør deg kjent med hvor sneglene trives i hagen din, hvilke planter liker de best? Hos meg er lobelia, kornblomst og myske favorittene. Hos andre vet jeg at de koser seg i hostaene, men dem lar de være i fred hos meg. Å plukke en gang hver sesong gjør knapt noen nytte. Plukker du hver kveld i noen uker får du bokstavelig talt igjen for strevet med (eller eventuelt uten) renter. Hver snegle du plukker kunne potensielt ha lagt 400 egg i løpet av sesongen.

3) Plukk enda mer. Gå på jakt på dagtid og finn ut hvor de gjemmer seg. Løft på steiner, presenninger og andre ting som ligger på gresset. Har du lagt duk over gress og jord noen steder liker sneglene å krype under der om dagen. Står det potter rett på gresset liker de seg der også. I perioder har jeg lagt ut plankebiter på strategiske steder som en sneglefelle. Fjern alle du ser og noter deg bak øret hvor de trives. Det er også disse stedene du først kan begynne å lete etter eggene utpå sensommeren.

4. Boakjølsneglen eller leopardsneglen. En god venn i hagen!

4) Vit hva du plukker! Ikke alle sneglene er fiender. Har du boasneglen i hagen din vil du pleie den godt og la den være i fred. Den er svært territorial og dreper andre snegler som prøver seg på å innta området dens. Boasneglen kalles også leopardsnegle og gjenkjennes på mønsteret på ryggen.

5) Ølfeller er et triks som fungerer overraskende bra. Særlig liker jeg dem til å fange de bittesmå sneglene som nesten er umulig å få tak i med hansker eller pølseklype. Grav ned en liten skål eller bunnen av en flaske slik at bare en cm av kanten stikker opp over jorda. Fyll den med øl og la den stå ute en natt. Sneglene elsker øl, dras mot lukta, faller nedi og drukner.

6) Hold hagen din ryddig og fri for døde planter, råtnende blader og planterester. Luk i bedene og sørg for at plenen klippes før den blir alt for lang.



7. Et utydelig bevis på at snegler liker Ferramol.

7) Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av å bruke gift i kampen mot iberiasneglene, men jeg har tatt i bruk middelet Ferramol. Det er blå kuler som strøs ut der sneglene ferdes. Sneglene tiltrekkes av lukta og liker smaken. Når de har spist opp kulene blir de i følge produsenten mette og trette, graver seg ned og dør. Det høres ut som en ganske grei deal for begge parter synes jeg. Jeg bruker Ferramol på begynnelsen av sesongen - når jeg har oppdaget de første sneglene, og mot slutten av sesongen - for å ta de som har sneket seg unna pølseklypa og gjør seg klar til å overvintre. Kulene mugner dersom de blir fuktige så det er lurt å sjekke værmeldingen og strø de ut når det er meldt oppholdsvær. Det er viktig å tenke på at Ferramol dreper alle snegler - også den fine, greie boasneglen.

8) Dyrk grønnsaker i høyden. Jeg dyrker grønnsaker i pallekarmer - to oppå hverandre. Disse har enda ikke fått besøk av sneglene. Både salat, reddik og andre snegledelikatesser får stå helt i fred. For å gjøre det ekstra lite attraktivt for sneglene å klatre opp til grønnsaksbedene mine har jeg montert kobberbånd langs kanten noen centimeter fra bakken. Det sies at sneglene ikke liker å bevege seg over kobber. Hvis du googler "copper" og "slug tape" får du opp mange treff. Merket jeg bruker heter "slug stoppa tape", ble kjøpt på ebay og har sittet fast på pallekarmene,noen potter av leire og noen sinkpotter i to år.

 

9) Snegler liker ikke å krype over kalk. Jeg samler eggeskall som jeg tørker, knuser og strør rundt kanten av bedene.

 

10) Dersom du har naboer med mange snegler i sin hage bør dere gå sammen om å plukke for å få effekt. Sneglene forholder seg desverre ikke til tomtegrenser. Dersom naboen din ikke bryr seg om at han har snegler i hagen kan du jo tilby deg å plukke og bekjempe i hans hage også. Det vil jo i lengden være bra for din egen hage også.
 

 

Har du andre snegletips? Del dem gjerne i kommentarfeltet.



8. Pallekarmer og urtepotter med kobbertape.

Med piggene ute

Nei det var ikke et pinnsvin jeg møtte ute i skogen i dag, det hadde forøvrig vært koselig. På dagens sopptur var det piggsoppen som hadde bestemt seg for å stå i fokus. Den bleke piggsoppen er, i likhet med kantarellen, en veldig god matsopp. Navnet har den fått fordi den på undersiden av hatten har hvitaktige, myke pigger. Dette gjør den til en av de enkle soppene å kjenne igjen for en nybegynner. Piggsoppene vokser ofte i store klynger og sirkler, og det var et par slike vi fant i dag. Store piggsopper er ofte markspiste, så det var kun de yngste som fikk være med hjem i soppkurven.

Piggsopp i sirkel. Selve sirkelen var så stor - og avbrutt av mange trær at den ikke lot seg fotografere.

 Vi fant en del kantarell også, og dette er første gang jeg har sett kantarellsirkler.

En nydelig knallrød sopp jeg ikke kan navnet på. Den ble derfor bare fanget med kameraet.

Denne stålormen ble nesten tråkket på i dag. Dagens trivia er at stålormen ikke er en orm men en øgle, og den er helt ufarlig. Denne skvatt nok mer enn meg, og gjemte hodet sitt i mosen. Selv om den ikke er en orm og ikke er farlig fikk jeg imidlertid en påminnelse om hvorfor jeg alltid har på høye sko, og helst støvler når jeg går i skogen.

Kantareller klare til tørking.

Piggsopp i tørkemaskinen. Jeg foretrekker å tørke piggsoppen for seg fordi både soppen og piggene er porøse og lett faller fra hverandre underveis.

Nå lukter det godt av kantarell og piggsopp i hele huset. Selv om soppsesongen er godt i gang så vi mange små eksemplarer av både kantarell og piggsopp som nok er klare til plukking om et par uker. Min favoritt, trompetsoppen, er bare i startgropa enda, og traktkantarellen har jeg ikke sett noe til. Det er mye sopp-plukking å glede seg til fremover, og enda tid til å lære for de som ønsker det!

Liv og død i skogen

Etter at vi fikk skogen som nabo har vi fått nærkontakt med flere dyr.  Vi har matet rev med roastbiff og pølser. Vi har båret frosker i sikkerhet fra veien og pleid skadde padder i et terrarie. Om vinteren mater vi fugler og da kommer også ekornet på besøk. Rådyr finnes det også i skogen vår, og i fjor løp jeg på en grevling tidlig en morgen. Jeg vet ikke hvem som ble mest redd – den eller jeg. Å høre en ugle tute utenfor soveromsvinduet sitt en sen kveld gir en helt egen ro.

Å ha hus så nært naturen har gjort at jeg ikke lenger er (så veldig) redd for edderkopper. Ungene har fått et naturlig forhold til både insekter, mark, snegler og større dyr. De lærer om hvordan dyr lever – og at dyr spiser hverandre og blir spist av oss. I vår fløy en gulspurv på vinduet vårt og døde. Den ble høytidelig begravet til tonene av «alle fugler små de er».  I går lå det plutselig et annet lite dyr på plenen. En liten spissmus hadde dratt til dyrehimmelen i løpet av natten. Den måtte selvfølgelig også begraves, og ble båret til sin siste hvile i en hvit eske på en seng av grønt gress. For alle som går forbi i skogen er det bare en stubbe med et par steiner rundt. Det er bare oss innvidde som vet at dette er ugleskogens lille gravhaug. Her hviler fuglen og spissmusa – og hvem vet; kanskje leker de sammen et annet sted, slik lillesøster velger å tro?

Visste du forresten at spissmusa ikke er en mus men en insekteter, og er i familie med muldvarpen? Det forklarer også hvorfor den lå urørt og død på plenen - etter kanskje å ha blitt fanget av naboens katt; 

"De fleste spissmusartene har moskuskjertler som gir dem en motbydelig smak. Mange dyr avstår fra å spise dem. Spissmus kan man nokså ofte finne liggende døde, fordi smaken gjør at åtseletere ikke plukker dem opp og spiser dem med en gang, slik de ville ha gjort med for eksempel en mus."