 |
| Hovedinngangen? |
 |
| Slik ligger "hovedinngangen" i terrenget. Bak mot venstre skimtes jordhaugen hvor jeg først fant de andre fem inngangene. |
 |
| En ball av gammelt gress og strå, som muligens er ryddet ut av hiet? I bakgrunnen er en haug med jord som jeg antar også er gravd ut. |
 |
| Det er mange stier i området - både i jord og på kvisthaugene i nærheten. Dette er stien fra hovedinngangen ned mot de andre fem inngangene. |
Jeg la noen tørre pinner forran de seks åpningene jeg fant, men da jeg kom tilbake neste dag var ingen av dem rørt på. Enten har grevlingen (eller det som måtte bo her) blitt redd og holdt seg inne, eller så har den flere utganger - eller så er dette et gammelt hi som ikke er i bruk akkurat nå. Ut fra jorda rundt hiet å dømme tror jeg ikke det er så veldig lenge siden noen har gravd her. Noen latrine klarer jeg ikke å finne, men jeg vet heller ikke hvor langt unna hiet den pleier å ligge.
Her fant jeg mye informasjon om grevlingen;
Grevling i Oslo fra Oslo kommune
Miljølære: Bli kjent med grevlingen
 |
| En sti fra en av de små inngangene og ned mot elva. |
 |
| Et tre rett ved siden av "hiområdet" med masse kvister og greiner i. Det går en sti inn i denne "gammen" men jeg ser ikke noen åpning eller spor inne i den. |
 |
| Til skrekk og advarsel? En gammel sko ligger rett utenfor en av inngangene. |
Ligner mistenkelig på et grevlinghi, og tydelig at det er opprydning der for tiden! :-)
SvarSlettLatrinen ved "mitt" hi lå bare 10-15 meter unna åpningen. Men ved det andre grevlinghiet jeg har vært ved fant jeg ikke noe latrine.
Ja det at den rydder og kaster ut tyder vel på at det bor noen der nå. Hvor hyppig flytter de mellom hi, vet du det? Må nok planlegge en skumringsekskursjon dit for å se om det dukker opp noen.
SvarSlettSpennende med sånt hi da..å følge med og se om det er noe der :-)
SvarSlettJeg vet ikke, men tror et sånn hi som dette normalt er i bruk hele tiden? De har gjerne flere småhi rundt omkring i tillegg, men et stort hovedhi med mange rom og innganger. Har lest at noen hi er bebodd av grevlin i hundre år og mer, og kalles hundreårs-hi. Hvis noen dreper grevlinene kommer det nye, for de følger duftsporene.
SvarSletthttp://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20%28FRI%29/Internett%20%28FRI%29/dokumenter/brosjyrer/Grevling.pdf
SvarSlettHer kom en fin link om grevling. :-)
Kjempefin link - la til den og en annen jeg fant i innlegget. Du skrev at du hadde sittet ved et grevlinghi og sett på når de kom ut? Var det i skumringen eller etter det var blitt helt mørkt?
SvarSlettVeldig artig å følge med:) og det er nok som Lillian skriver, grevlingen som bor der:)
SvarSlettog de som tror grevlingen stopper å bite når det knaser....take a look at that shoe :)
Herregud, grevlingen har sikkert SPIST eieren!
SvarSlettÅ - så kos! Jeg tok hovedfag på grevling i Trondheim m omegn og hadde mange, mange netter ute med grevlinger for mange år siden.
SvarSlettÅ sette pinner foran inngangene er smart for å se aktivitet. Ellers kan man hvis man legger nesa helt nedi og titter godt etter, ofte finne grevlinghår ett eller annet sted. De er typiske (tenk barberkost) lys mørk lys. Se etter steder med noe spisst el. som den kan passere så noen hår henger igjen. Jeg skrev om hvordan man f.eks. kan sjekke der stier går under eller gjennom gjerder her: http://englerisneen.com/2008/08/et-lite-sportegn-tips-i-forbifarten/ Dette gjelder også lave grener rundt hi.
Under hovedfaget mitt på grevling så jeg på nettopp bruken av hi. Det var stor forskjell på hvor mange hi de hadde og hvordan de brukte dem. Dette veksler nok på tetthet grevling, sosial struktur (om de er i store grupper eller en løsere sosial struktur) og kvalitet på hi og aktivitetsområde. Dette igjen veksler vel med hvor etablerte de er.
Vi hadde grevlinger som hadde store, overlappende aktivitetsområder og mange hi, alt fra gode overvintringshi til "bare under ei skrøpelig bu for en og annen natt" og andre dyr som hadde kanskje 3-4 hi og bittesmå aktivitetsområder. Felles for dem var så vidt jeg husker at de vekslet mye mellom hiene det meste av sesongen utenom overvintringshiet.
Nå er det lenge siden jeg har lest og tenkt så mye på hvordan det er og ikke er. Men jeg vil vel forvente det mer stabilt lenger sør enn Trøndelag. (For så vidt mer stabilt i Trøndelag nå enn den gang også). Og mer stabilt utpå landet enn i byen, avhengig av forstyrrelser, tilgang på raske provisoriske skjul etc.
Et godt etablert hi vil nok være jevnlig i bruk og kanskje av flere dyr, men det kan sikkert være pauser hvor de streifer litt rundt i aktivitetsområdet og bytter hi, særlig nå som det kan være "mer vår" ett sted enn et annet - og dermed vekslende mattilgang :-). Aktive latriner vil jo nettopp være en god pekepinn.
Men samtidig vil de være i ro hvis det er et ynglingshi, vil jeg tro.
Jeg satte meg ved hiene i god tid før "kveldingen", så jeg skulle være godt på plass før de begynte å sniffe rundt åpningen for å sjekke om det var klart. Det var lettere her i byen, hvor dyrene ventet til det ble litt rolig rundt dem før de gikk ut. Jeg mener å huske jeg satte meg i 19-20 tiden og at de kom ut mellom 21 og 22. Men dette gjetter jeg kan veksle veldig. I skogen kan de sikkert tumle rundt mye tidligere enn det.
Jeg oppdaget at de var mest sky for bevegelse. Nest etter det var den store nakne flaten som ansiktet mitt var. Skulle jeg sitte veldig nære, tok jeg et skjerf litt løst over deler av fjeset. Og passet godt på å ikke ha "flaksende hender". F.eks. å vifte bort en mygg. DET så de godt! Jeg passet også litt på dette med blikk. For de så godt om jeg stirret stivt på dem. Hvis jeg myste litt skrått, var det bedre.
Men da kunne jeg også sitte veldig nære. Jeg fikk nesten ei i fanget en gang og måtte kremte så hun så jeg var der :-).
Nei - nå fikk jeg lyst å finne meg et hi :-). Så heldig du er!
Tusen takk for nyttig informasjon og innspill Kari! En grevling i fanget faktisk - det er noe å skryte av i ettertid :D Dette er kjempespennende, og ja jeg føler meg heldig! Jeg kommer tilbake med oppdateringer etterhvert.
Slett