Stauder: Hva har overlevd vinteren?

Å se hva som overlever vinteren er alltid spennende, på både godt og vondt. Jeg titter i bedene mine flere ganger om dagen nå, og stadig ser jeg nye ferske spirer på vei opp. Noen steder er jeg redd jeg leter forgjeves - alle har nok ikke klart barfrost, kuldeperioder og mye vann. Dette er status i staudebedene nå,



Akeleie

Mange akeleier.

Dicentra "burning hearts" har overlevd - hurra!
Til høyre en staude jeg kjøpte på grunn av bladverket på slutten av sesongen i fjor og som jeg ville blitt glad for navnet på.

Noe har overlevd - men hva? Kan det være de hvite klokkene (Campanula)?

Løytnanshjertene har ikke bare overlevd. De sprer seg der jorda er som tørrest og dårligst.

Honningknoppurt. Ingen overraskelse at denne har klart seg.

Selvsådde revebjeller.

Alle disse over finnes i mitt åtte meter lange skyggebed som akkurat nå ser slik ut. De fine runde minidrivhusene er naboens gamle utelykter;

Over til neste bed. Slik så mitt provisoriske ventebed ut da det ble laget for å få plass til alle høstfunnene mine i fjor;

Det svenske navnet er "slingerstormhatt" - hva er det norske?
Et av funnene mine på hagedagene på Ramme gård i høst. Veldig fornøyd med at den har klart seg.

Violruta - en av de jeg var lykkeligst over å finne på Ramme gård. Ser desverre ikke ut som den har klart seg.

Enda en sort Violruta fra Ramme. Som det ser dårlig ut for. Sukk. Den grønne spiren til venstre tror jeg er noe helt annet, men det er jo lov å håpe enn så lenge.

Heuchera "Marmelade" har klart seg!

Heuchera "Frosted violet" har klart seg!

Heucherella "Sweet tea" ser det dårlig ut for.

Heuchera "Pretty perrine" har klart seg.

En annen sikker overvintrer finnes under Thujahekken til naboen. Der ville verken gress eller blomster gro, men Fagerfredløsen sprer seg villig og klarer seg på minimalt med jord og lite eller ingenting fuktighet. Denne sprer seg som ugress hvis man ikke passer på, men her grenser den bare til plenen og er lett å holde i sjakk. Alt til sitt bruk.