 |
| Naturlig kul sveis |
Sidensvans betyr silkehale og jeg synes den er den stiligste fuglen av dem alle. I hele høst har jeg forsøkt å fange dem med kameraet når flokken lander i et tilfeldig tre i nabolaget. Hver eneste gang jeg har kommet med kamera har de imidlertid forsvunnet - men forleden dag satt de plutselig i et tre ved siden av garasjen i det jeg skulle skyndte meg inn i bilen og avgårde. Da fikk avtaler være avtaler mens jeg listet meg inn og hentet kamera.
Sidensvans (Bombycilla garrulus)
Utseende og lynne: Sidensvansen blir 20-22 cm lang og er på størrelse med en stær. Kjønnene er nesten like - med den karakteristiske spisse fjærtoppen på hodet. Vingene er spisse og nebbet kort og kraftig. Eldre fugler har røde lakkspisser på armsvingfjær og på halefjærene. Sidensvansene holder for det meste til i trær og busker og setter seg bare på bakken for å spise insekter, bær og nedfallsfrukt. Til tross for at den trekker til mer bebodde strøk i vinterhalvåret er den hele tiden vaktsom og ganske nervøs. Den vanlige låten er en metallisk, ringeklokkelignende trille.
Tilholdssted: I Norge hekker arten særlig i Finnmark. Noen år kan den hekke så langt sør som til Hedmark. Om vinteren trekker den sørover kan kan sees i store flokker. Den hekker i bar- og bjørkeskoger med lysninger, myrer, elver eller innsjøer. Under trekket ferdes den overalt hvor det finnes spiselige bær.
Spiser: Det er muligens mangel på bær som får sidensvansen til å trekke sørover for i vinterhalvåret er det nesten bare det den spiser. En sidensvans kan spise 500-1000 mispelbær på en dag, enda 500 bær veier 170 gram mens fuglen bare veier mellom 50 og 80 gram! I hekketiden tar den insekter, særlig mygg, som den fanger på samme måte som fluesnapperen.
Redebygging: Før i tiden visste man ikke hvor sidensvansen bygget reiret sitt fordi ingen hadde funnet det. Det første ble funnet i finsk lappland i 1856 av en engelskmann som hadde lett i mange år etter denne mystiske fuglens reirplass. Reiret bygges av begge kjønn og består av kvister, strå, furunåler, mose og lav. Det er foret med hår og fjør og ligger godt skjult på en vannrett gren i en furu eller bjørk. Sidensvansen bygger så godt som alltid reiret sitt nær vann. I juni legges 4-6 egg som ruges av hunnen i 13-14 døgn. Ungene blir flyvedyktige og forlater reiret etter ytterligere 15-17 døgn.
 |
| En liten flokk som er innom oss for å spise seg opp på bær på vei til varmere strøk. |
 |
| Vi ser i allefall ikke i kamera! |
Disse artene har besøkt foringsplassen vår hittil i år. Trykker du på navnet til fuglen kommer du til innlegg om arten;
1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Blåmeis
4) Skjære
5) Flaggspett
6) Svartmeis
7) Løvmeis
8) Svarttrost
9) Nøtteskrike
10) Pilfink
11) Grønnfink
12) Kråke
13) Rødstrupe
14) Dompap
15) Grønnspett
16) Stjertmeis
17) Toppmeis
18) Grønnsisik
19) Gulspurv
20) Fuglekonge
21) Hønsehauk (?)
22) Bokfink
23) Bjørkefink
24) Ringdue
25) Kjernebiter
26) Måltrost
27) Jernspurv
28) Linerle
29) Stillits
Så flotte bilder du fikk av sidensvansen! Det er en nydelig fugl, men ikke den letteste å ta bilde av.
SvarSlett