Solnedgangsmåne

Etter flere dager med våt snø og to skritt tilbake sprakk skylaget opp rett før sola gikk ned i dag.

De neste dagene skal det bare regne - da håper jeg siste rest av snø i hagen forsvinner sånn at jeg kan begynne å vente på krokusen.

Spettmeisen murer seg et reir

På en tur i skogen denne uka observerte jeg en spettmeis høyt oppe i et tre. Den var veldig opptatt med noe, og kameralinsen min hjalp meg å avsløre hva. Spettmeisen hadde funnet seg et gammelt hakkespettreir som den hadde lyst å overta. Et reir hakket av en hakkespett har imidlertid en alt for stor inngang for en spettmeis. Den lille meisen risikerer at større fugler eller små rovdyr kommer seg inn og stikker av med både unger og egg. Spettmeisen vet råd! Den blander leire med spytt og murer igjen hullet til det får passe størrelse.

Går du tur i skogen nå er det lurt å holde øye med hva fuglene driver med oppe i trærne. Det er mye lettere å få øye på reir nå før bladene kommer på trærne. Nå vet jeg hvor jeg skal lete etter spettmeisunger utover våren.

Murermester i arbeid.

Ute for å hente mer leire som den blander med spytt.

Her kan en så vidt skimte konturene av kanten den har murt opp for å gjøre inngangshullet mindre.

Her kan du lese mer om spettmeisen og se bilder fra et spettmeisreir inne i en fuglekasse hos oss i fjor.

Det ser ut som den nærmer seg målet. Kanskje kommer det egg her snart?
 

Her kan dere se en video som blant annet viser hvordan spettmeisen murer. Kjempefine bilder!

Turmat: Appelsinkake på bål

Vi går inn i sesongens siste helg hvor det er lov å tenne opp bål i skog og mark. Fra 15.april til 15.september er det generelt bålforbud i Norge. Benytt siste sjansen før høsten til å lage en bålkake! Denne appelsinkaken gjør seg selv på bålet mens dere griller pølser og leker litt. Fordi appelsinskallet gir smak til kakerøren blir resultatet en frisk og god dessert. Husk skje!

Forberedelser før du går;
Skjær appelsiner i to og fjern fruktkjøttet til du har så mange skåler du trenger.
Lag sjokoladekakerøre og ha på en (tett) boks.
Pakk ned aluminiumsfolie.

Når du kommer frem;
Tenn opp bålet.
Fordel kakerøre i hver sin skål. Husk at den hever så du trenger ikke fylle helt opp.
Riv av et kvadratisk stykke aluminiumsfolie, plasser appelsinskålen med fyll i midten og dra hjørnene oppover og fest de sammen. Tett sidene slik at pakken blir så lufttett som mulig.
Plasser kakepakkene i kanten av bålet der det er glør og ikke flammer.
Grill pølser og slapp av.

Desserten er klar!

Det gjør ingenting om skallet blir svidd, det setter ikke smak på kaken. Blir den ikke helt gjennomstekt spiller det heller ingen rolle - da kaller du det bare appelsinfondant.

Husk å slukke bålet helt før dere forlater leirplassen. Bruk snø, is eller medbragt vann.

Keramikkurs hos Leirbrent

En kopp med fugl og tekst på utsiden og perlemor på innsiden.
 

En helg i mars var jeg på keramikkurs hos Renate Løvli som driver firmaet Leirbrent både på Epla og på Fabrikken i Lillehammer. Det var en flott og inspirerende opplevelse. Vi lærte å støpe produkter i flytende leire,  bearbeide dem, farge leire og glasur, lage våre egne gipsformer samt sette på dekaler. Flytende leire og former gjorde det lett å kjenne mestring. Vi erfarte at det var mange steder i prosessen hvor det kunne gå galt - men også at det var flere steg og muligheter for å finpusse produktene og rette opp feil underveis.  Selv om jeg ikke har et sted jeg kan ha et keramikkverksted akkurat nå, er dette noe jeg absolutt kunne tenke meg å gjøre mer av etterhvert.

Renate holder jevnlige kurs - og jeg kan varmt anbefale å være med på et!

 

 

Jeg må innrømme at jeg er veldig, veldig stolt av resultatet. Fire unike porselensting, designet og laget av meg. Er de ikke fine?

 

Et lite serveringsfat med et lite menneske og vårlige humler.

En stor tekopp med en ugle, tekst og farge på innsiden.

En skål med dekal på innsiden og matt utside.

 

Fuglekongen - Europas minste

 

Ved første øyekast trodde jeg det var en stjertmeis, men da den snudde på seg så jeg at den ikke hadde lang stjert. Et øyeblikk trodde jeg det var en litt merkelig farget grønnsisik, men den gule kronen på hodet avslørte den. Europas minste hekkefugl har funnet frem til hagen vår, og med et sånt navn var det jo godt vi hadde sørget for god oppdekning og rikelig utvalg. Storebror lurte på hvorfor den har fått navnet konge når den er så liten. Etter å ha lest litt om den fant vi ut at dersom det ikke er det gule feltet på hodet som har gitt den navnet sitt, må det være det kongelige reiret.

 

Den beskrives noen steder som et uvanlig syn på foringsplasser, og jeg er spent på om det stemmer. Har du hatt fuglekongen på besøk?  Denne ser ut til å ha blitt fast gjest hos oss og er innom flere ganger i løpet av dagen.

 

Fuglekonge (Regulus regulus)

 

Utseende og lynne: Fuglekongen er 8-10 cm lang og er sammen med toppfuglekonge den minste hekkefuglen i Europa. Kjønnene er nesten like, men hunnen har en sitrongul stripe på issen der hannens er mer rødgul. Ungfuglene mangler den gule issen. Fuglen er beskrevet som uredd, men kjapp og konstant i bevegelse på leting etter mat mellom grenene, ofte høyt oppe i tretoppene. Lokkeropet er så pipende at det kan være ubehagelig å høre på - og så høyfrekvent at mange eldre mennesker ikke kan oppfatte det.

 

 

 

 

Tilholdssted: Fuglekongen er vanlig over hele det sørlige Norge der det er barskog. Den er funnet opp mot Troms og Finnmark, men er da mer sjelden. Streif- og trekkfugl som ofte finnes blant meiseflokker om vinteren.

 

Spiser: Føden består hovedsaklig av små insekter og edderkopper, noe det lille spisse nebbet også kan fortelle oss. Om vinteren spiser den også frø fra trær og om våren kan den spise seljefrø.

 

Redebygging: Reiret bygges av begge kjønn, som regel 5-10 meter opp i en gran eller en furu. Det henger ned fra en gren et stykke fra stammen. Reiret er dypt skålformet og omhyggelig bygget av lav og mose. Det er sammenføyd og hengt opp i spindelvev og foret med fjær invendig. I slutten av april eller begynnelsen av mai legges 7 til 13 egg. De ruges av hunnen, klekkes etter 14-17 døgn og flyr ut av reiret etter drøye to uker. Ofte kommer det et nytt kull i juni.

 

 





Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue



Matro

Ekornet som har besøkt oss de siste månedene har blitt riktig så husvarmt. Det lar seg ikke skremme av unger innenfor vinduet eller lydene som kommer fra gata. Som regel lar ikke ekornet seg forstyrre av andre gjester ved foringsplassen heller. Den spiser side om side med finker, spurver og meis. Det tar seg god tid og freser gjennom haugen av solsikkefrø som spettmeisen har vært så generøs å spre utover. De store fuglene derimot, kan av og til bli litt nærgående - og da passer ekornet på, og spretter litt mer rundt enn vanlig.

Mosekrigen - 14 tips som gjør at gresset blir grønnere på din side av gjerdet

Da vi overtok huset besto hagen hovedsaklig av plen, og deler av plenen besto av så godt som bare mose. Våt mose - riktignok grønn og fin - men ikke like god å gå på som gress, og den inneholdt mange flere snegler og andre kryp. Hele plenen, både mose og gress var i tillegg dekket av løvetann og groblad. Enkelte steder tett i tett i tett.

Jeg kunne fjernet plenen og anlagt nye bed eller bare platting og stein, men jeg er en av de som liker å ha en del plen i hagen. Ungene mine setter også pris på å ha et sted å spille krokket, slå opp telt og ha badebasseng.

En stund vurderte jeg å fjerne alt, både gress, mose og ugress, og rulle ut kjøpegress. Etter litt googling og snakk med gartneren på vårt lokale hagesenter gav jeg meg selv og plenen to sesonger. Hadde jeg ikke kommet nærmere en løsning da skulle jeg krype til korset og kjøpe gress på rull. Det slapp jeg heldigvis for allerede etter den første sommeren hadde gresset fått et godt overtak over både mose og ugress.

Selv om man velger ferdiggress må man likevel vedlikeholde i ettertid. Har man bekjempet mose og ugress en gang vet man best hva som fungerer i sin egen hage,  man glemmer ikke hvordan det kan bli, og tar grep før det blir for ille. I tillegg kan hagen brukes hele tiden mens man holder på, noe som er en fordel når man er hagegal og har barn. Min løsning ble også svært mye billigere enn rullegress.

Dette er mine tips for en grønn gressplen, både som vedlikehold og som førstehjelp for plener hvor mose og ugress har fått overtaket;

1) La plenen tørke opp før du beveger deg ut på den om våren. Be ungene vente med den tøffeste leken til gresset har våknet skikkelig til live.

2) Legg heller eller anlegg stier med grus e.l. langs bed og andre steder der det er mye trafikk. Da sparer du gresset og gjør det enklere å bruke hagen på våren og høsten når gresset er ekstra sårbart.

3) Ikke bruk mosefjerner, eller rak hardt i mosen i et forsøk på å fjerne mest mulig. Tenk at du først og fremst skal styrket gresset i stedet for å fokusere på å drepe mose. Gress og mose krever vidt forskjellige leveforhold, og dersom du gjør forholdene ideelle for gress vil mosen forsvinne av seg selv, og du slipper store bare områder i plenen der mosen pleide å være, og som ugresset nå kan ta over.

4) Ikke bruk kalk - med mindre du har tatt jordprøver og sjekket jordas surhetsgrad slik at du vet at jorda i plenen din krever kalking. Det er en seiglivet myte at kalk er nødvendig for alle plener. Unødvendig og for mye kalking kan føre til dårlige vekstforhold for gresset.

5) Gjødsle plenen med egnet gjødsel flere ganger i sesongen. Mosen trives i næringsfattig jord, gress krever mer næring. Ja gresset vil vokse litt mer og kreve noe hyppigere klipping, men det er en liten pris å betale. Det er viktig å ikke gjødsle for tidlig i sesongen - og å ikke bruke for store mengder gjødsel.

6) Ikke fall for fristelsen til å klippe gresset for kort. Da blir det lettere for mosen å ta over igjen.

7) Luft jorda for å styrke gressrøttene. Egen maskin egnet til formålet kan kjøpes og leies - jeg bruker et greip som jeg stikker ned i jorda  med 15-20 cm mellomrom over hele hagen. Når spettet er stukket ned rugger jeg litt på det for å lage "luftekanaler" som gressrøttene liker.

8) Strø ut en toppdressing bestående av gressfrø
og sand på steder med ekstra mye mose og lite gress. Er jordlaget tynt kan du også ha jord i blandingen. Gjenta behandlingen flere ganger i sesongen. Googler du toppdressing får du treff på veldig mange ulike blandinger og meninger, men min erfaring er at "det enkleste ofte er det beste".  Velg en gressfrøblanding som gir gress som tåler en trøkk og som spirer fort.

9) Luk løvetann på våren. Bruk en lang tynn løvetannluker som også får med den lange rota. Blir det en liten del av rota igjen i bakken vil det vokse opp en ny plante der.  Jeg luker litt hver dag - og tar løvetannene i det de begynner å blomstre. Da er de enkle å se, og de rekker ikke å gå i frø.  Det er kjempeviktig at du tar løvetannene før de går i frø - altså blir til disse hvite kulene som barn elsker å blåse utover. Når de blåser sprer de samtidig frø til hundrevis av nye løvetanner utover i hagen. Strengt forbudt i min hage!

10) Luk groblad og annet ugress hele sesongen, og prøv så godt du kan å forhindre at de rekker å blomstre og gå i frø.  Jeg bruker samme redskap som til løvetann, selv om groblad har mer taknemlige røtter å luke. De første gangene delte jeg hagen inn i kvadrater og tok et kvadrat av gangen. Det gjorde oppgaven mer overkommelig.  Dersom det er mye groblad tett i tett kan luking etterlate seg store områder med åpen jord. Der strør jeg ut gressfrø og sørger for å holde det fuktig til det spirer.

11) Kløver er ikke ugress. Bare bestem deg for det først som sist så slipper du mye frustrasjon og arbeid til ingen nytte. Kløver ble brukt i gressblandinger for hager på 80-tallet, før noen bestemte seg for at det skulle regnes som ugress. Jeg velger å tenke at retro er in, og at kløver var populært fordi det er robust og slitesterkt. Dessuten liker humlene kløverblomster.

12) Har du stor plen og liten tid kan ugressmiddel være nødvendig. Pass på at du velger en som retter seg mot den typen ugress du vil fjerne - og en som ikke tar gresset i samme slengen. Jeg har forsøkt ugressfjerner på en del av plenen, og manuell luking på den andre. Min erfaring er at manuell luking er mye mer effektivt - og miljøvennlig. I tillegg er ugressluking noe som må gjøres kontinuerlig hver eneste vår, sommer og høst - og ugressmiddel er dyrt. Like greit å få inn rutinen og lære seg triksene.

13) Klipp gresset minst en gang i uka og la gresset du klipper bli liggende igjen på plenen som gjødsel. Venter du lengre mellom hver klipping vil det bli liggende for mye gress igjen til at det sniker seg ned mellom gresstrående og blir borte. Dette sparer deg for både gjødsel og tid du ellers ville brukt til å rake.

14) Ikke stress. Du skal forhåpentligvis ha hagen i mange år og noen løvetanner og litt mose har aldri skadet noen.

Les også mine tips for en sneglefri hage her.

Fuglemating når sola varmer

De hjemmelagde meisebollene er utrolig populære blant småfuglene. Etter at vi gikk over fra å kun mate med solsikkefrø og nøtter til både hirse, kokos, sesamfrø og andre kornsorter har antallet arter utenfor vinduet også økt.

I år er første året vi skal gjøre alvor av planene om å sommermate småfuglene. Når jorda tillater det skal vi flytte foringsstasjonen litt unna, og sette opp noen nye beholdere til frø og annet snadder.

En av utfordringene med å mate fuglene når det ikke lenger er minusgrader erfarte vi allerede i påsken. Når sola står på midt på dagen, smelter meisebollene og faller i bakken. Veldig dumt for de små som føler seg tryggere i trærne, og for de som slett ikke spiser fra bakken. Ferdigkjøpte meiseboller vil fuglene ikke ha, men de ga meg ideen til å fjerne det grønne plastnettet rundt og putte hjemmelagde meiseboller inni i stedet. Snor i toppen og vips så henger meisebollene oppe selv om sola skinner.

Jeg lager meiseboller av Flott matfett, undulatfrøblanding, hakkede nøtter, hele korn, kokos og eventuelt andre godsaker jeg finner i kjøkkenskuffen. Meisebollene over har jeg laget i muffinsformer av silikon.

En annen type dryppfri meisebolle lagde jeg av noen telysestaker fra IKEA. Vi hadde 10-15 stykker igjen etter en fest og de passet strålende til meiseboller. Det var det mange besøkende som syntes også;

Mus eller muldvarp?

 

Det hender titt og stadig at jeg finner døde spissmus i skogen.  De er egentlig ikke mus i det hele tatt, men insektsetere og i slekt med muldvarpen. De har moskuskjertler noe som gjør at de smaker helt forferdelig og det er forklaringen på hvorfor vi finner disse, og ingen andre små dyr, liggende helt urørt.



Å finne døde dyr i skogen gir en unik sjanse til å studere dem i fred og ro.

 



Jeg visste ikke at spissmusen hadde en mørkere strek langs snuten.

 

Det er lett å se likheten med muldvarpen.

Her kan du se bilder fra da vi fant en død spissmus i hagen og  om hvordan den ble begravet av minstemor.

Turmat: Bakt sjokoladebanan

 

Det går ofte i pølser som hovedrett når vi er på tur i skogen, enten med brød, lompe eller bacon. Dessertene varierer vi mer på, og en av favorittene til dessert er bakt sjokoladebanan. Du legger ganske enkelt en bit melkesjokolade i en banan og surrer to lag med folie rundt. Legg foliepakkene på glørne etter dere har spist, og lek litt mens de gjør seg ferdige. Skje og våtservietter er lurt tilbehør. 

 

 

Kongelige spor

 

 

Tidligere i vinter ble jeg overrasket over å finne spor etter elgen i skogen nær huset. Etter det har jeg sett mange spor etter skogens konge, og faktisk har jeg også fått et glimt av de to elgene som ser ut til å ha bosatt seg i den lille store skogen vår. Det er en stor og en litt mindre, og jeg antar det er en elgku og en unge.  Fotoapparatet var jeg alt for sen med å få frem, så dere får bare tro meg på mitt ord om at dette er en elgkalv og ikke en litt rar hare;

 

 

Enkelte steder i skogen er det nærmest bart nå, og der ser det ut til at elgene trives godt. Jeg gleder meg til snøen forsvinner enda mer, slik at jeg kan bevege meg rundt litt mer stille og ubemerket. Da er det lettere å få et glimt av dyrene, og ikke bare sporene etter dem;

 

 

Da vi var i dyreparken i Kristiansand fikk vi være med på mating av elgene - og jeg fikk faktisk kose mulen på en av dem. Det var en spesiell opplevelse! Så mye kos som dyrepasserne fikk jeg imidlertid ikke;

 

 

 

Vi har ikke ellediller eller krokofanter....

... men vi har en grevling i hagen!

Jeg hørte at det tuslet og taslet i hagen da jeg åpnet terrassedøren forleden kveld. Knappe to meter foran meg sto det et dyr, og vi ble stående og se på hverandre en stund før jeg ikke klarte å holde meg mer men ropte "grevling i hagen!" og den løp sin vei. Da vi åpnet døren noen minutter etterpå var den der igjen, og nå klarte jeg å holde munn. Den stakk innom flere ganger i løpet av kvelden, tydelig sulten og kanskje nyoppvåknet? Jeg tror ikke at solsikkefrø pleier å stå høyt i kurs hos grevling, men hvem vet.

Da jeg begynte å ta bilder av den fortsatte den bare å spise, og selv da jeg sa "hei du" gikk den bare en halv meter mot skogen før den snudde seg og så på meg. Utrolig spennende besøk - og litt skummelt også kjente jeg. Håper den får spist seg opp slik at den ikke er like uredd om jeg møter den i skogen en annen gang.

Grevling (Meles meles)

Grevlingen er et kraftig mårdyr som er lett å kjenne igjen på både kroppsbygning og de svarte og hvite stripene over hodet. Grevlingen blir 60-90 cm lang, av dette er 15-20 cm hale. Den ligger i hi om vinteren, til forskjell fra foreksempel flaggermus, hoggorm og pinnsvin som går i dvale. Mens dyr som går i dvale senker stoffskiftet og lar alle kroppsfunksjoner gå langsomt, kan dyr som går i hi sove flere døgn i strekk men våkne opp for å gå seg en runde og forsøke å finne næring. Hi kalles også vintersøvn, og benyttes av blant annet bjørn og ekorn i tillegg til grevling. De velger denne tilstanden fordi de har problemer med å finne næring i løpet av vinteren, og forbereder seg med å spise seg opp kraftig før vinteren kommer. Det er rapportert om grevlinger som veier rundt 15-20 kilo før vinteren, og bare 7 kilo når våren kommer.

Grevlingen lever i familiegrupper og markerer revir. Den er hovedsaklig aktiv om natten. Ungene fødes normalt i mars/april. Kullene er på 2-5 unger.

 

 

Grevlingen spiser egg, fugleunger, røtter, insektslarver, meitemark og også snegler. Den er velkommen innom utover sommeren for å ta for seg av sistnevnte. Det er forøvrig nok av solsikkefrø og ta av også - selv om de fleste er frosset fast i lag på lag med is. Vi har forsøkt å rydde opp etterhvert, men nå gleder jeg meg til det smelter og jeg kan få raket opp og fjernet skallene mer jevnlig. 

Krangel eller kjærlighet?

 

 

Det så unektelig litt dramatisk ut i begynnelsen, da disse to grønnfinkene møttes på foringsplassen i går. Da jeg fikk studert bildene i etterkant så jeg at fargene på den til venstre er blassere, og jeg antar at det er en hann og en hunn. Det forklarer at det som så ut som en krangel brått tok slutt, og heller endte med mating av hverandre - eller kyssing om du vil.

Kanskje får vi grønnfinkegg i fuglekassen på garasjeveggen?

 

Et lite fuglerede

Plutselig lå det et lite fuglerede på en stein ved stien. Det var nok fjorårets - og det var nok ikke bygget på steinen. Jeg mistenker at det hadde falt ned fra grantreet det lå under. Kanskje lå det på en bra plass som noen ville bruke i år igjen? Kvistene var pent vevd inn i hverandre, og jeg så spor av at det hadde vært foret med fjær. Det hadde vært morsomt å vite hvem som hadde bygget det.

Mange fuglearter har allerede begynt å finne seg reirplass og å bygge reir. Jeg så en kråke som fløy med en kvist i nebbet i går, og både svarttrosten og rødstrupen som har vært her alene hele vinteren har nå med seg en make. Fuglene på foringsplassen bruser merkbart mer med fjærene enn før så her er det nok hormoner og instinkter som våkner til live.

Dersom du ikke har gjort det allerede er det på tide å rengjøre gamle fuglekasser og/eller henge opp nye. Her er noen nettsteder hvor du finner diverse informasjon om fuglekasser;

Norsk ornitologisk forening gir nyttige tips til hvordan du kan forberede hekkesesongen.
Her finner du mye nyttig informasjon både om hvordan kassene skal henge og om hvordan du bygger dem.
Moseplassen har en oversikt over hvor du får kjøpt fuglekasser.
Norsk Miljølære har oversikt over hvilke mål ulike arter foretrekker på sin kasse.
Mer informasjon fra Miljølære samt et skjema hvor du kan registrere aktiviteten i kassene.
Enkle tips fra Ut.no om hvordan du bygger en fuglekasse.
Her finner du informasjon om vedlikehold av fuglekasser.

I fjor hadde vi bare hengt opp en fuglekasse, men der flyttet det inn en spettmeis. Her kan du lese om den og se hvordan kassen så ut inni etter at de hadde flyttet ut. I år har vi hengt opp flere kasser - blant annet to i ulik størrelse på naboens garasjevegg som vender mot vår tomt. I tillegg fikk jeg en fuglekasse med kamera som vi har hengt på husveggen. Hvis vi bare får besøk i en av kassene i år håper jeg det blir den!

Gjenbruk av påskeblomstene

Ikke rydd ut påskeblomstene - putt dem i fryseren!

Jeg var visst ikke helt ferdig med islykter for i år likevel. Jeg har funnet noen helt geniale små islykter til innebruk med integrert oppsamlingsskål for vannet som renner av. Du får kjøpt dem her, og jeg ser for meg at de kan brukes til både bursdager og sommerfester. Dersom du ikke setter dem i sola varer de lenger, og selv med lys inni holder de faktisk flere timer innendørs. Som islykter flest er de dekorative mens de smelter også.

Du kan finne andre innlegg om islykter her.