søndag 5. mai 2013

Kjernebiteren - med styrke i nebbet

 
Jeg så den flyktig i sidesynet flere dager på rad, uten at jeg klarte å få sett den skikkelig og artsbestemt den. Jeg var storfornøyd da kjernebiterne en formiddag slo seg ned og ble en stund, en hann og en hunn. Etter det har de vært her jevnlig for å forsyne seg med solsikkefrø. Nebbet er det som imponerer mest med denne fuglen - det er kraftig og kan utøve et trykk på opp mot 50 kilo! Den beskrives noen steder som svært sky, men det stemmer ikke for det paret vi har i hagen vår.

Kjernebiter (Coccothraustes coccothraustes)

Kjennetegn:  Kjernebiteren er 18-20 cm lang. Kjønnene er nesten like, men hannen har mer rødt på issen enn hunnen og hunnen har mer gråaktige armvingsfjær. Denne store finkefuglen har stort hode og et kraftig kjegleformet nebb. I hekketiden er nebbet blågrått med svart spiss. Resten av året er det grågult. Ungfuglene mangler det sorte på hodet og har mørkeflekker på undersiden. Strupen og nebbet er gule.

Tilholdssted: I Norge var arten frem til 1959 bare påvist hekkende to ganger. Etter det er det gjort en rekke hekkefunn omkring Oslofjorden, flest i Vestfolk men også i Telemark og i Agderfylkene. Kjernebiteren er observert så langt nord som til Narvik i Nordland. Den foretrekker åpen, høystammet køvskog og parker med høye trær. Den liker også frukthager og enkelte steder bøkeskog. Den ferdes oppe i trekronene, lager lite lyd og blir sjelden sett om sommeren.

Føde: Arten tar frø og steinfrukter men vil bare ha fatt i kjernene. Den kan knekke både kirsebærsteiner og plommesteiner. Om våren tar den knopper og i sommerhalvåret også en del insekter.

Hekking: Reiret bygges hovedsaklig av hunnen. Det ligger ute på en gren høyt oppe i et løvtre, noen ganger også nær stammen på et bartre. Det bygges av kvister og er foret med hestetagl og rottrevler. Utvendig er det pyntet med lav. Mellom april og juni legges 5-7 egg som er lyseblå med lilla flekker og gråbrune til svarte prikker, flekker og snirkler. Hunnen ruger alene i 13-14 døgn. Ungene forlater reiret etter 12-13 døgn men blir først flygedyktige et par døgn senere.


Imponerende nebb og fine farger.


I hekketiden er nebbet blågrått med svart spiss. Resten av året er det grågult.

Skallet på solsikkefrø er ingenting for et nebb som er kjent for å kunne knuse plommesteiner.
 

Dette er hunnfuglen. Kjønnene er nesten like, men hunnen er mindre rødlig på issen enn hannen.

 
Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;
(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til innlegg om arten)

4) Skjære
10) Pilfink
12) Kråke
14) Dompap
17) Toppmeis
19) Gulspurv
21) Hønsehauk (?)
22) Bokfink
27) Jernspurv
28) Linerle
29) Stillits  

1 kommentar:

  1. Flotte bilder! Visste ikke at nebbet endret farge, så nå måtte jeg inn og se på bilder fra i år og i fjor. Og, ja! Det er forskjell på nebbfarge, tydeligvis var de mer i hekkeform i fjor sommer enn til nå i år!
    Jeg foret med solsikke i fjor sommer, og det var i alle fall to par kjernebitere som var daglige brukere. Ganske uredde ble de også på slutten.

    SvarSlett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen en kommentar!