Syng med det nebbet du har

Nebb er de delene av kraniet og kjevene som hos fuglene er dekket, og delvis erstattet, av et tykt lag med hornstoff, også kalt keratin. Nebbet hos fuglene er et allsidig redskap. Uten både tenner og hender må nebbet både fungere som et griperedskap og et redskap for å dele opp maten hos de fuglene som ikke sluker den hel. Det fungerer også som et forsvarsvåpen.

Nebbet kan fortelle oss mye om hva fuglene spiser. Nebbstørrelse og fasong har betydning for hvilken mat fuglene får tak i og foretrekker. Jeg har forsøkt å få en oversikt over sammenhengen mellom nebb og føde på de fuglene vi har i nærmiljøet. Dersom det er flere som vil lese deler jeg gjerne;



1)Bokfink 2)Bjørkefink 3)Grønnfink 4)Grønnsisik 5)Dompap 6)Kjernebiter

Nebbet hos fuglene i finkefamilien er kort og kjegleformet - velegnet til å ta frø og nøtter som er finkenes hovedføde. De spiser også bær og insekter. Finker med kraftigere nebb, som kjernebiteren, lever av kraftigere frø enn finker med tynnere nebb. De henter maten sin både på bakken og i trærne.




1)Blåmeis 2)Kjøttmeis 3)Svartmeis 4)Stjertmeis 5)Toppmeis

Meisenebbene er korte, men tykkelsen varierer. Meiser lever hovedsaklig av insekter, larver og andre virvelløse dyr. Om vinteren spiser de også frø og nøtter. Dersom de får tak i større byttedyr eller før kan de holde byttet med en fot og hamre med nebbet. På denne måten kan de faktisk åpne hasselnøtter på under en halvtime. Alle meisene har sterke bein og er ekspert på å henge opp ned mens de spiser.




1)Rødstrupe 2)Svarttrost

Fuglene i trostefamilien har et tynt nebb. Både rødstrupen og svarttrosten spiser insekter, snegler og meitemark som den fanger på bakken. De kan verken henge på en ustødig meisebolle eller knekke store frø med nebbet.  Dersom de kommer til foringsplassen vinterstid spiser de fra bakken eller forsyner seg fra en stødig gren. Om høsten tar svarttrosten også bær og frukt.



1) Grønnspett  2) Flaggspett

I spettefamilien har fuglene kraftige, meiselformede nebb som er velegnet for å hakke seg inn i bark og trær for å få tak i insekter og larver. Tungebenet er sterkt forlenget, noe som gjør at rungen kan strekkes langt utenfor nebbet. Tungen er i tillegg klebrig og dekket av små mothaker slik at insektene fester seg til den. Disse fuglene har også sterke bein med kraftige klør.

Hakkespettens hode utsettes for et kraftig sammenstøt hver gang nebbet treffer stammen. Grunnen til at den ikke får skader på nebb og skalle er at benmassen i skallen mange steder er ganske myk, og fungerer som en støtdempende pute.




1)Ringdue 2)Knoppsvane 3)Nøtteskrike 4)Fuglekonge

Nebbet hos duefuglene er alltid kort, og ved roten har det et oppsvulmet, mykt hudparti. Nebbspissen er hard og hornaktig. Ringduen spiser korn, erter, raps, knopper på løvtrær og kløverblad om høsten. I tillegg spiser den insekter.

Svanene tilhører andefamilien og er store, langhalsede fugler. Mens sangsvane og dvergsvanebegge har rett nebb med et per eller mindre utbredt gult felt ved nebbroten, har knoppsvanen oransjerødt nebb med en tydelig oppsvulmet svart pannekul eller knopp. Hovedføden til knoppsvanen er forskjellige vannplanter som havgress, tjønnaks, ålegress og alger. Til en viss grad tar den også krepsdyr og bløtdyr, men det er usikkerhet rundt om fuglene oppsøker slik mat eller om det bare følger med planteføden.

Kråkefuglene har som regel et kraftig, svakt nedoverbøyd nebb og kraftige ben og føtter. De fleste artenehenter føden på bakken, men noen er også reirplyndrere og angriper og dreper andre fugler og smågnagere. De tar gjerne åtsler og avfall.

 

Fuglekongen tilhører sangerfamilien som og har et nebb som er kort og spisst. Det brukes til å plukke insekter fra barken på trær. Menyen består hovedsaklig av edderkopper, larver, insekter og insektegg. På foringsplassen hos oss spiser fuglekongen smulene etter de andre fuglene har forsynt seg med meiseboller.