fredag 28. februar 2014

Mystisk fugleflokk i nabolaget.





I går samlet det seg en stor flokk fugler i ei bjørk noen hundre meter unna huset. De så litt større ut enn vanlige meiser og var vanskelig å se tydelig både med kikkert og gjennom kameralinse. Først klarte vi ikke å artsbestemme dem, men etter å ha fin-myst litt på bildene ser vi at det må dreie seg om kjernebitere. Mange kjernebitere! Nærbildene av flokken viser at her foregår det både avslapping, flørting, kjekling og finpussing av fjærene.








onsdag 26. februar 2014

Nesten nærkontakt med elgen



Jeg hadde planer om å se mer av elgen både i virkeligheten og på viltkameraet denne vinteren, men den gjemmer seg godt. Det var imidlertid nære på i går, da lå denne rett nedenfor huset. Den så så fersk ut at jeg faktisk så meg vaktsomt rundt og gjorde meg klar til å løpe. Jeg visste ikke at elgen vår beveger seg så nært opp mot der det bor folk.




Nå regner forhåpentligvis siste rest av snø vekk i skogen også. Da forsvinner nok elgen lenger vekk fra bebyggelsen hvor den har større boltreplass. Bedre lykke på viltkamerajakten neste vinter!



Google Translate Ugleloftet

Read Ugleloftet in your own language using this button. 


Jeg ser at det er flere som stikker innom Ugleloftet fra andre land enn Norge. Nå har jeg lagt til en smart funksjon i margen til høyre som gjør at besøkende fra andre land kan lese Ugleloftet på sitt språk. Om oversettelsen blir korrekt med alle mine språklige krumspring kan jeg ikke garantere - men en liten test viser at man i allefall får med seg hovedinnholdet;



Ugleloftet på marahti

Ugleloftet på russisk. 

Ugleloftet på afrikaans. 

Ugleloftet på engelsk. 

Ugleloftet på fransk. 

Ugleloftet på polsk. 

tirsdag 25. februar 2014

Fire nye smykker i butikken



Fire nye smykker er lagt ut i butikken på Epla i dag. To musikalske ugler og to med skogsmotiv. 
Kjedet er 44 cm langt. Selve anhenget måler 5 cm i lengden og 3 cm i bredden. 



mandag 24. februar 2014

Snøfritt og spirende

Den siste snøflekken på plenen blir mindre og mindre for hver time som går. 


Bare en bitteliten flekk med snø på plenen ligger igjen og det går mot den tidligste datoen for snøfri tomt siden vi flyttet hit for snart fem år siden. Vårtegn-oversikten min sier at tomta var snøfri 9. og 10. april for to og tre år siden. I fjor var den ikke snøfri før 18.april, og da kun fordi vi hakket og måkte snø og is utover i desperat utålmodighet over at våren kom så sent. Snøfritt i februar er jo nesten for godt til å være sant! Et sikkert vårtegn er også at ungene tok sin første sykkeltur i dag. Velkommen vår!

Det stikker grønne spyd fra løkplanter opp flere steder i hagen. Jeg har plassert alle løkplanter på strategiske steder, der erfaringen tilsier at snøen smelter først de vintrene det er mye snø. Hva som er plantet hvor har jeg med vilje latt være å huske, det blir som regel en overraskelse.

Her husker jeg at jeg stakk ned løkene fra krukkene i fjorårets tjuvstart på våren inne. 

Krokus under syrinen.

søndag 23. februar 2014

Nærbilder



Noen ganger blir månebildene så tydelige at jeg nesten kan se for meg hvordan det ville være å spasere rundt der oppe. 

Vinterferien vår er over og i morgen er det tilbake til hverdagen. Jeg har fått mange nye følgere den siste tiden, både her på bloggen og på Facebook, og det er veldig hyggelig! Velkommen til alle sammen og takk også til dere som legger igjen kommentarer både her og der. 

Bok: Sportegn fra dyr



Denne boka fant jeg på mammutsalget til halv pris på Gardermoen før vi dro til Tromsø. Den underholdt meg hele flyturen og er også morsom og lettfattelig for ungene. I tillegg til oversikt over ulike spor ulike arter etterlater seg gir den en kort beskrivelse av artene og blir dermed også et mer omfattende oppslagsverk. Boken tar for seg både fotspor, ekskrementer, gnage- og skrapemerker, hull i trær og maurtuer, gulpeboller, hi og hull, reir, fjær, dyretråkk og spisespor.

Å gå i skogen når man ikke bare leter etter dyr - men også har øynene oppe for spor etter levende vesener - gjør skogsturene mye mer spennende. Særlig på skogsturer sammen med barn kan det lett bli så mye lyd og leven at dyr og fugler forsvinner lenge før vi får sjans å se dem. Sporene etter dyr og fugler er ikke redd for å bli sett, og gjør at ungene får dyre- og fugleopplevelser på turen likevel.

Da vi var i fjæra så vi massevis av ferske spor i nysnøen. Det var morsomt å følge dem og se hvordan dyrene hadde bevegd seg og hvor det så ut som de holdt til under snøen. Vi klarte ikke å artsbestemme alle sporene - særlig disse gav oss hodebry;




Etter å ha sett litt på aktuelle kandidater i boka fant vi ut at den som nok hadde tatt en tur i fjæra før oss samme dag var en mink;


Sportegn og fakta om minken. 


Jeg skal innrømme at jeg ble litt irritert over å ikke ha viltkamera tilgjengelig - neste gang må vi forsøke å ta det med og montere det opp på begynnelsen av ferien i håp om å få noen blinkskudd mens vi er her. Det er gøy å se spor, men det er også gøy å se hvem som lager dem.


Gevir.


Hi og hull i bakken. 


Gaupespor, utbredelse og lignende arter. 


Gnagespor på nøtter. 

lørdag 22. februar 2014

På tur i fjæra

En liten isbre ved naustene. 


-Mamma hva er fjæra?
-Det er det samme som stranda bare at man ikke bader der.

Jeg vet ikke helt om svaret mitt var helt korrekt, men ungene likte i allefall å leke på is, med steiner og skjell.


Klar for utforsking. 


Silender


Rein.


Siland.


Elva har gått over sine bredder før den frøs til. 


Istapper under isbreen.


Kråkeboller.


Skjell til samlingen.


Fisk til tørk.


Skarv.


Is over tangen.


Svane.

fredag 21. februar 2014

Relansering i butikken

Nattsvermere. 

Disse to settene med maskemarkører og omgangsteller har blitt etterlyst flere ganger i butikken. Nå har jeg endelig fått tak i perler med riktig farge igjen og kan relansere.


Snøengler.

Med omgangstelleren på pinnene glemmer du aldri hvor mange omganger det igjen til du skal øke eller felle, du vet hvor langt du har kommet i mønsteret og du kan legge fra deg strikketøyet når det skal være uten å glemme hvor du var.

Enkel i bruk; hver ring har sin perle som er merket med et tall. På første omgang trær du pinnen inn på i ring nummer en, når du kommer til andre omgang flytter du omgangstelleren opp et hakk slik at pinnen står i ring nummer to. Fortsett til ønsket antall omganger. Figuren nederst markerer slutten på lenken. Trenger du teller til fler enn ti omganger begynner du på nytt fra toppen av. Omgangstelleren er min egen ide og design og jeg har skrevet en eget innlegg om hvordan du bruker den her. 

Med maskemarkører på pinnene vet den strikkeglade alltid hvor han eller hun er i mønsteret, hvor det skal økes eller felles, og hvor begynnelsen og slutten på runden er. De forsvinner ikke på mystisk vis underveis, og de er fine å se på.

torsdag 20. februar 2014

onsdag 19. februar 2014

Klar for avgang



Vårstemning får være vårstemning - nå er vi klare for å tilbringe resten av vinterferien i Tromsø!

Frø i jorda



Hvert eneste år tenker jeg at jeg allerede i januar skal begynne forkultiveringen av sånne planter som bruker litt tid på å vokse seg store. Hvert eneste år blir det februar - og gjerne mars også før jeg skjønner at det faktisk kommer til å bli vår i år også og at jeg må henge i hvis jeg vil ha selvsådde grønnsaker i hagen. Først ut er paprika, tomat og agurk. Jeg har forsøkt å begrense antallet i år og huske på at de blir store etterhvert, og at det er begrenset plass når de skal plantes ut i potter og pallekarmer.



Jeg fant ikke de vanlige plantepinnene mine så årets utgave er laget av sugerør trædd over pinner. Egentlig ganske praktisk. I år fikk en gammel brødform duge som barneseng for frøene som er plantet i torvbriketter. Når de har vokst seg noen cm store er det enkelt å flytte hele torvbriketten over i en større potte med mer jord.




Jeg kunne godt tenke meg å så egne sommerblomster også, men de gangene jeg har forsøkt har de som oftest blitt for lange og hengslete. Det er ikke særlig inspirerende, og jeg har innsett at jeg nok må ha et plantelys på egnet sted i uteboden for at de skal bli passe tette og lubne. Det hadde nok grønnsaksene også likt, men enn så lenge klarer de seg ved vinduet oppe på loftet der det er lyst og ikke for varmt.