Såtid i minstemors hage

    

I pinsen fikk vi endelig tid til å så årets blomster i minstemors pallekarm. I år var de aller fleste frøene sanket selv fra fjorårets avling - noe som både er kostnadsbesparende og ekstra magisk. Tenk at alle blomstene i fjor blir til enda flere blomster i år!?

Forhåpentligvis dukker det opp både kornblomst, ringblomst, erteblomst, tagetes, valmuer, kuletistel og kaninhaler her etterhvert. I tillegg er det plass til noen lave blomster i forkant som vi ikke har sådd enda. Er det noen som har forslag?

Hagesøndag

I formiddag har minstemor og jeg vært i hagen og forberedt pallekarmene våre på sesong 2016. Pipeløkene og gressløken er allerede klar til å brukes. Løpstikke, timian og mynte er godt på vei. Nå har jeg skikkelig reddik og plukksalat-abstinenser, og vi gleder oss til vi skal begynne å så om ikke alt for lenge. Jeg dekker pallekarmene med rammer kledt med tynn duk for at jorda skal bli varm fortere - og for å beskytte de små spirene mot fugler, rådyr og kjølige netter. 

Sensommer i minstemors hage

Minstemor har vannet og stelt blomstene sine i hele sommer. Hun har bekjempet maurtue med mye vann og plukket snegler når det har vært nødvendig. Noen leker har blitt boende inne blant blomstene, til stor glede for besøkende små gjester. Det er en veldig stolt frøken som viser frem sin helt egen hage. I helgen var det tid for å forberede neste års hage ved å ta frø fra årets planter. Tenk så magisk - årets planter gir frø slik at vi får enda flere til neste år!

Oppskrift: Lag ditt eget urtesalt

Opprydning i pallekarmene.

Da vi kom fra ferie rant pallekarmene over av blant annet urter. Det er begrenset hvor mye vi klarer å bruke i salat og matlaging, så jeg bestemte meg for å lage mitt eget urtesalt. Jeg bruker som oftest urtesalt i stedet for vanlig salt når jeg lager mat, men til nå har jeg kjøpt (dyre) bokser på helsekosten. Det blir det slutt på nå for å si det sånn. Hjemmelaget er så mye bedre! Enkelt er det også.

Du trenger

• Friske urter og eventuelt grønnsaker (Jeg brukte løpstikke, gressløk, luftløk, persille, bladpersille, oregano, timian, salatløk, hvitløk og gulrot)
• Salt (Vanlig husholdningssalt - velg mellom finkornet og grovkornet)
• Stekeovn og foodprosessor

Ta vekk de tykkeste stilkene fra urtene og alt det grønne til en grøt i foodprosessoren. Tilsett salt (jeg bruker 1/3 salt og 2/3 urteblanding). Spre blandingen ut over en eller flere stekeplater og la det tørke på 80 grader varmluft i ovnen til det er knustørt. Det vil klumpe seg i prosessen, men det gjør ingenting. Kjør blandingen i foodprosessoren enda en gang, og gi den en runde til i ovnen dersom den fortsatt er fuktig. 

Fordel saltet i glass eller bokser.

Du kan eksperimentere med mange typer smaker; chilisalt, sellerisalt, grønnsakssalt, soppsalt, hvitløkssalt eller det du måtte ha i hagen eller kjøleskapet. Skal du lage salt med sopp må soppen tørkes før den blandes med salt. Saltet holder seg i årevis i lufttett beholder.  

Chilisalt i rund boks og urtesalt i boksene bak.
Trompetsopp-salt i hvit skål. 

Årets første reddik

De siste ukene har bestått av sol og regn om hverandre. Andre kunne kanskje ønske seg litt mer stabilt vær, men alt som gror i hagen stortrives. I dag kunne vi høste årets første reddik. Den smakte godt sammen med spinaten og plukksalaten som vi har spist nyplukket til middag nesten hver eneste dag i flere uker. Jeg passer på å høste litt her og litt der, og ikke klippe helt ned - da kommer den på nytt og på nytt. Neste omgang reddik er allerede på god vei og nå skal jeg snart så enda en runde. Det gjelder å så før jorda blir alt for varm, da opplever jeg nemlig ofte at reddikene blir markspist og trælete og ikke noe god.

I dag har jeg tynnet gulrøtter, laget støtter for sukkerertene som akkurat har stukket nesen opp av jorda, og speidet etter korianderen. Sistnevnte lar vente på seg så det er mulig jeg må så en omgang til. Rødbetene er på vei, men jeg er ganske avventende til dem siden jeg aldri har fått dem til tidligere år. Det hjelper ikke hvor lett "alle andre" synes de er - jeg og rødbeter er tydeligvis ingen god match. Kanskje 2015 blir året vårt?

Kom og se på hagen min

Minstemor viser stolt frem spirene i hagen sin til alle som vil se. 

Her er det storebror som beundrer pallekarmen hennes. 

Oppdatering fra pallekarmene

Fra venstre: spinat, plukksalat, reddik, gulrot, salatløk, dill, diverse persillesorter, timian,
estragon og løpstikke innerst i hjørnet. 

Det spirer og gror i pallekarmene. Plukksalat og spinat er på god vei, reddiken er allerede tynnet ut og snart er det gulerøttene sin tur. De fem største krydderurtene er jukset til og kjøpt inn på hagesenter - jeg synes ikke de jeg får til når jeg forkultiverer blir like bra. I helgen skal vi så enda mer.

Også i minstemors hage spirer og gror det. Sommerblomster er jeg litt mer uvant med å så fra frø, og jeg lurer på om vi må tynne ut for å få blomstring eller om det er greit å la det bugne.

Ferdigkjøpte fine, små og tette krydderplanter fra hagesenteret. 

Minstemors hage. 

10 grunner for å dyrke grønnsaker i pallekarmer

Vi har ikke så stor hage, og pallekarmene opptar bare et lite hjørne av den. Likevel er de av det som gir meg størst glede i hagen. Gjennom hele sommeren gjør de oss selvforsynte med urter og salat. Bortsett fra litt jordforbedring og ommøblering ved behov er det lite jobb med dem i forhold til hva de gir tilbake. I dette innlegget gir jeg deg 10 gode grunner til å dyrke i pallekarmer, samt mine egne erfaringer med grønnsakshage i pallekarmer.

1) Du kan dyrke hvor som helst - så lenge underlaget tåler vekten av en jordfylt pallekarm og fukten som danner seg under. Pallekarmer kan settes direkte på gressplen, grusvei, sand og stein. I hagen vår er det mest leire, store steiner rett under overflaten og lite god jord. Pallekarmer er derfor perfekt. Du kjøper dem brukt fra firma som frakter varer i dem eller ny fra hagesentre eller andre butikker.

2) Jorden kan tilpasses det du vil dyrke. Sand? Grus? Leire? Sur jord? Ekstra gjødslet jord? Med pallekarmer kan du dyrke planter med ulike behov rett ved siden av hverandre og få alle til å trives.

3) Gulrøttene møter ikke motstand. I pallekarmer vil du aldri oppleve at stein og leireklumper gjør gulrøttene misformede slik de kan på friland.

4) Opphøyde bed er bra for knær og rygg. Det er mye enklere å gjøre hagearbeid i en pallekarm enn i bed som ligger på bakken.

5) Pallekarmer er så godt som ugressfrie. Unntaket hos oss er frø som kommer med luften eller med fuglene - det hender det dukker opp en og annen solsikke.

6) Jorden i pallekarmene varmes fortere opp og gjør at du kan så tidligere om våren. Vil du tjuvstarte enda tidligere kan de dekkes til slik at de fungerer som kaldbenker.

7) Fordi du kan tilpasse jorden og gjødsle ekstra kan du dyrke flere grønnsaker på mindre plass enn i ordinære grønnsakshager.

8) Det ser bra ut, det er fint med noe som vokser i høyden - og pallekarmer blir hva du gjør dem til. Du kan la de stå ubehandlet, beise dem nøytralt eller male dem i friske farger. Husk å bare male utsiden. Maling eller beis på innsiden vil kunne avgi stoffer til jorden som tas opp av det du dyrker i karmene.

9) Når du først har fått dilla på pallekarmdyrking er det lett å utvide. Bare legg til en til karm. Og enda en. Og kanskje en til.

10) Pallekarmene er vanskelige å nå for sneglene og det er også lettere å holde kontroll på andre skadedyr. I tillegg til høyden bruker vi knuste eggeskall langs kanten av kassene samt kobbertape nederst på hver pall. Snegler i salaten vil vi ikke ha!

Andre erfaringer jeg har gjort meg med dyrking i pallerkarmer;

Om man velger å dekke innsiden av karmene med noe (plast, duk eller lignende) er valgfritt. Det samme er hva man ønsker på bakken rundt karmene. Jeg ser at mange lar plenen vokse helt inntil. Det ønsker ikke vi fordi det gjør det mer kronglete å klippe plenen, samt at jeg ser for meg at det blir lettere å finne frem for sneglene. Vi har forsøkt både bark og skjellsand rundt våre karmer.  Jeg har lurt litt på om grus kan være både praktisk og pent, men kommet frem til at bark går mer i ett med fargene ellers i hagen.

I tillegg har jeg prøvd å holde gresset borte fra "pallekarmområdet" med et sånt fælt grønt lavt "gjerde" av plast. Dersom det fungerte var planen å bytte det ut med et i sink. Gjerdet ble imidlertid fjernet etter en drøy måned - det gjorde gressklipping umulig og var bare i veien. Nå har jeg gitt opp å få til en strømlinjeformet kant inn mot pallekarmområdet og belager meg heller på luking og shining et par ganger i sesongen.

Utfordringene med pallekarmer kan være å holde dem fuktige nok på varme dager, samt å opprettholde nok næring i jorda år etter år. Vi har hatt tilløp til maur og maurtue i våre et par år, noe som løste seg da vi begynte å gjennomvanne oftere i starten av sesongen. Å vanne med vannkanne holder ikke, selv med bare to høybed. Skal du ha pallekarmhage bør du ha tilgang til hageslange. På varme dager i tørre perioder setter vi sprederen rett mot karmene på kvelden og lar det stå til det drypper fra skjøtene.

Erfaringer fra hva jeg har dyrket, fått til og ikke fått til, finner du her og her.

Ingenting er som å plukke sin egen salat - hver eneste dag. 

Fremdrift ved pallekarmene

Nå mangler bare jorden 

Påskens pallekarmprosjekt begynner å bli ferdig. Ved hjelp av litt inspirasjons-googling på pallekarmer kom jeg på den plassbesparende ideen å sette de to høye karmene helt inntil hverandre. Da fikk jeg plass til krukkene ved siden av slik jeg ønsket.  De nederste karmene begynte å bli råtne og er byttet ut. De øverste lever nok fire-fem år til. Den gamle jorden har blitt brukt til å planere deler av hagen ut mot skogen, samt til å fylle pottene som venter på georginer og andre fininger. Jeg bestemte meg for bark som bunndekker og er fornøyd med resultatet. Nå mangler bare ny jord i karmene - tilhengeren står klar i garasjen.

Minstemors hage har fått plass i den enkle karmen inntil stikkelsbærbusken, ved siden av ripsbuskene helt nederst i hagen. Hun har hjulpet til hele veien og gleder seg kjempemye til å få sine helt egne blomster å stelle. Hvis dere ser godt etter på det øverste bildet kan dere se at hun allerede har begynt å pynte området "sitt".

Ivrig hagehjelper

Skjellsand og gammel duk fikk bli under den nye duken - for å gjøre det minst mulig fristende for snegler og ugress. 

Ny duk på vei. 

Testing - testing. Hvordan skal kassene stå. 

Vi glemmer ikke dyr og fugler selv om vi arbeider hardt. 

Endelig hagearbeid

Snøen har smeltet igjen og i ettermiddag ble det endelig tid og mulighet til en skikkelig økt med hagearbeid. Årets første prosjekt er å forbedre området rundt pallekarmene. De skal få ny sort duk under, forsterket sort duk langs kanten innvendig og ny god jord. Jeg har ennå ikke helt bestemt meg for om det blir bark eller grus mellom dem - begge har sine fordeler og ulemper. Det er også mulig det blir plass til en tredje pallekarm - den blir i så fall minstemor sin. Hun har etterlyst "sin egen hage" i flere år.

Under kan du se hvordan pallekarmene så ut i fjor vår. Da hadde jeg prøvd skjellsand rundt i et forsøk på å virkelig skremme vekk sneglene. Sneglene har for så vidt ikke vært et problem, men skjellsand er dyrt i lengden, og den holder seg ikke på plass der den skal være. Midtveis i sesongen var halvparten av sanden i plenen. Alle innleggene som handler om pallekarmene finner du her.

Evaluering av spiselige ting i hagen sesong 2014 og planer for 2015

I fjor høst laget jeg et huskeinnlegg fra pallekarmsesongen slik at jeg i år skulle huske og ta lærdom fra det jeg hadde erfart i 2013. Det viste seg å være veldig nyttig - for man husker jo sjeldent alt man tror man vil huske etter en lang vinter og flere måneder innendørs. Jeg har gjort meg noen nye erfaringer i år og tenker at de vil komme til nytte i 2015;

Svære reddiker og søte, gode gulrøtter

I år har jeg grodd følgende i og i nærheten av terrassedrivhuset og pallekarmene;

Spinat: Sådd sent i mars og kom opp tidlig, men ble ikke spist før de gikk i blomst. Tror det dreide seg mest om at jeg ikke var kommet i "plukke mat i hagen" - modus men glemte at de fantes.
Reddik (vanlig): Sådd tidlig, spirte kjapt og ble spist fort. Sådde 3-4 omganger reddik denne sommeren. Noen av dem vokste så mye at de ble bitre før de ble spist. Ikke markspist slik de ble i fjor. Gror ikke like godt i varme som under kjølige vårtemperaturer.
Reddik (avlang): Sådd tidlig, spirte kjapt og ble spist fort. Sådde 3-4 omganger reddik denne sommeren. Noen av dem vokste så mye at de ble bitre før de ble spist. Min favorittsort. Gror ikke like godt på sensommeren.
Reddik (vinter): Sådd i juli - bladene ble kjapt angrepet av hvite mark og fluer. Etter hvert døde plantene. Må plantes tidligere.
Gulrot: Spirte godt og jeg tynnet mer enn i fjor noe som førte til at de fikk noen med skikkelig størrelse også. Kan bli enda flinkere å tynne. Søte og gode. Sådd i to omganger.
Rødbete:
Rosenkål: Både forkultivert inne samt direktesådd ute. Ingen av forsøkene ble suksess. De som ble sådd inne ble for lange og vinglete. De som ble sådd ute ble spist opp av larver.
Bønner: Åtte gamle frø ble funnet, lagt i vann og sådd. Hadde nesten gitt dem opp da to av dem likevel spirte og det kom noen ønner.
Bladsalatmix: Sommerens suksess. Sådde tidlig og høstet hele sesongen på samme lille flekk fordi jeg ikke klippet dem helt ned slik at de kom opp igjen og igjen og igjen.
Salatløk: Sådd i to omganger uten suksess.
Ruccula: Sådd sent og ble spist opp av larver før de ble store.
Sukkererter: Kom opp fint men vokste seg alt for lange mens vi var på ferie. Burde vært bundet opp og forberedt bedre. Ble likevel en del erter som vi brukte i mat - helt til noen grønne larver fant bolig på bladene og etter hvert også spiste av ertene.
Bladpersille: Kom opp fra i fjor og gjorde seg godt i salater. Kunne vokst bedre og trenger nok mer gjødsel neste år.
Dill: Liten tilvekst og gikk fort i blomst. Sannsynligvis for lite gjødsel.
Koriander: Liten tilvekst - sannsynligvis trenger den mer næring.
Mynte: Måtte kjøpe ny mynte i år og den delte jeg til fire-fem planter. Vokste i klassisk mynte-tempo, men jeg husker egentlig aldri å bruke av den i mat.
Luftløk: Kom opp og døde igjen. Mistenker at den rampete skjæra dro dem opp fra jorda og ødela dem.
Agurk: Kom sent i gang med agurkdyrkingen i år. De to første omgangene med frø ville ikke spire/døde etter utplanting i drivhuset. De andre grodde fint i drivhuset og det kom flere agurker - men på langt nær så mange som i fjor.
Tomat: Har ikke vært flink nok til å knipe av tyvene, slik at plantene ble for store. Mange grønne tomater i august. Spent på om det blir noen røde tomater ute før det blir for kaldt.
Paprika (rød): Kom sent men godt. Har bodd i drivhuset. Flyttes inn når senhøsten kommer for å gro seg ferdig der.
Paprika (hvit):Kom sent men godt. Har bodd i drivhuset. Flyttes inn når senhøsten kommer for å gro seg ferdig der.
Gressløk: Vokste bra og ble mumset på både av voksne og barn. Mye brukt i mat og salat.
Kryptimian: Vokser fint både her og der i hele hagen. Brukt mye i mat.
Kinesisk hvitløk: Forsøkte meg på å stikke nedi noen hvitløk som hadde spirt på kjøkkenbenken uten hell. Trengte plassen til noe annet og fjernet dem.

Klarte å holde mauren unna pallekarmene i år. Hurra for det. Skiftet ut all jord i den øverste karmen, for å fjerne alle rester av jordskokk. Det gikk delvis greit - selv om noen skokkrotrester likevel spirte utenfor karmen. Ser at jorden i den nederste karmen må byttes ut neste år for å bli kvitt bringebærvillskudd som har kommet seg inn dit. I den karmen har det også grodd dårligere enn i den øverste, sannsynligvis fordi jeg burde gjødslet mer. Har forsøkt å bøte på det med litt utvannet hønsegjødsel i løpet av sesongen. Ser av jevnlig og mye vanning har gjort underverker i pallekarmene. Kunne egentlig ønsket meg en karm til - og vurderer frem og tilbake om jeg får plass til den. 

Tidlig start i pallekarmene. 

Epletre med tre sorter: Det store epletreet skal ikke bli for stort i den lille hagen min og har blitt kraftig beskjært i år. Krysser fingrene for at det er neste år jeg skal få høste inn fra alle tre greinene.
Søyleepletre:Søyleepletreet imponerer og bærer frem like mange epler som det store epletreet.

Det har vært lus og maur i det store epletreet i år også, men muligens mindre enn tidligere. Jeg har ikke lyst å sprøyte det, men håper det ikke er deres skyld at treet bærer så lite. 

Egendyrkede, økologiske epler. 

Røde rips: Svært lite - og små sure bær. Må beskjæres.
Hvite rips: Lite bær - bør kanskje få mer næring og beskjæres.
Stikkelsbær (røde): God avling, frosset ned og skal bli sorbet.
Stikkelsbær (hvite): Nykjøpt busk av året, ingen avling.
Markjordbær: Vokser litt her og litt der og noen ganger i planlagte potter. Smaker godt men det har vært litt få av dem i år til tross for vanning.
Solbær: Ble skadet da naboen felte et tre, og har muligens ikke tålt flere flyttinger i hagen. Veldig spent på om den er helt død eller om den kommer seg neste år.
Bringebær: Bringebærene er i hagen ufrivillig, de dukker opp der de ikke skal, men smaker godt

Alle andre bærbusker enn bringebær og markjordbær har lidd under manglende regn og oppmerksomhet denne sommeren. Blir det like tørr sommer neste år må jeg være like flink å vanne dem som jeg har vært å vanne pallekarmene. Ripsbuskene kan nok med fordel klippes nesten helt ned nå, de har jeg eid siden vi bodde i blokk og de sto i sinkbøtte på verandaen.

Reddikene er klare til spising

Reddikene vi sådde sist i april er klare til spising. Nå burde jeg selvfølgelig ha sådd enda en omgang i mellomtiden, men det er aldri for sent. Reddik kan såes og spises hele sesongen - og denne avlange typen kan anbefales. God smak og ingen skadedyr.

Selv om jeg lurte på om jeg sådde i tidligste laget ser det ut som alt har klart seg og trives godt. Nå har regnet tatt knekken på fiberduken jeg hadde lagt over, men det gjør ingenting for nå er det meldt bare godvær og fine temperaturer de neste dagene.

Jeg klarte ikke vente lenger

I dag er det sommertemperaturer hos oss, og jeg klarte ikke lenger se på frøposene som lå klare. Spinaten har allerede spirt og gressløken har for en gangs skyld klart seg gjennom vinteren. Nå er både reddik, gulrot, salatløk, diverse salatblandinger, dill, persille, koriander og en del andre godbiter kommet i jorda. Jeg satser på at den oppvarmede jorden i pallekarmene samt rammene med duk over gjør at spirene klarer seg gjennom eventuelle kjølige netter den neste måneden.

Det hvite rundt kanten i karmene er eggeskall - en siste barriere mot eventuelle snegler som mot alle odds skulle klart å komme seg forbi skjellsand og kobbertape.

Lørdag i hagen

Endelig tid for hagearbeid igjen!

Jeg er nok ikke den eneste som har tilbragt store deler av dagen i dag i hagen. Mer jord og frø og blomster er kjøpt inn, flere krukker pynter terrassen både foran og bak huset - og pallekarmene har fått varmende lokk på seg. Kanskje blir det såing av spinat allerede i morgen?

Lysende gule krokus langs hekken. 

Ranunkler på bordet. 

Med duk på forsvinner ikke all varmen fra jorda om natten, og jeg kan så tidligere. 

Vårkrukke med Tusenfryd, mini-påskeliljer, gravmyrt og mose.
Hagesentrene har allerede godt utvalg av planter som tåler lave temperaturer og litt frost. 

Hvite skjønnheter under syrinbusken. 

Blåveisen i skyggebedet. 

Her skal det vokse mange spiselige saker. 

Siste innhøsting i 2013

Takket være en usedvanlig solrik og varm september ble det likevel røde tomater i hagen. Det vil si; ikke alle ble røde. Disse gule på bildet har jeg ventet og ventet og ventet på at skulle begynne å få farge - helt til jeg fant frøposen og så at de faktisk skulle være gule! Det er greit å huske hva man sår tenker jeg vi sier. De som ikke har blitt modne til nå har vi tatt inn slik at de kan bli røde (eller gule) sammen med eplene på kjøkkenbenken.

Agurkplantene mine har virkelig gjort jobben sin denne sesongen, men takket for seg sist uke da nettene ble kjøligere. De siste gulrøttene har jeg også tatt opp, og jeg lover å bli tøffere med tynningen neste år. Nå er det bare salat, gressløk og sukkererter igjen av spiselige saker i hagen og snart er nok sesongen over for dem også. Her har jeg laget en oversikt og en evaluering over alt spiselig i hagen i år. Måtte hagesesongen 2014 bli like lang og varm som den vi har hatt i år!

Evaluering av spiselige ting i hagen i 2013 og spiselige planer for 2014

I år har jeg sådd følgende i og i nærheten av pallekarmene;

Reddik (vanlig) - Spirte fort og tidlig. Ble markspist etterhvert og mye ble kastet.

Reddik (avlang) - Spirte fort og ble fort stor. Virket ikke like populær hos marken.

Gulrot (vanlig) - Første året mitt med gulrøtter. Direktesådd og kunne vært priklet bedre for større røtter. Ble likevel veldig god og søt.
Gulrot (rød) - Viste seg å være vanlig gulrot.
Bladpersille - Dårlige frø som spirte sent og ble bittesmå planter. Trist siden det er min favoritt i salat.
Sukkererter - Søte og gode og alt for mange. Klarer ikke spise unna alle. Ble støttet opp for sent.
Bønner - Trodde ikke de hadde spirt i år men da jeg luket unna jordskokken fant jeg to planter som hadde klart å bære frem tilsammen kanskje 10 bønner uten særlig sol og uten å bli støttet opp.
Jordskokk - Har (delvis planlagt) tatt over den ene pallekarmen men blir ikke runde og knudrete som i butikken. Får bare røde tynne røtter som ikke frister å spise.
Tomat - Sådd for sent. Enda usikker på om de rekker å bli modne.
Agurk - Årets høydepunkt. Min første agurkhøst ble en suksess. Planten trives i solkroken inntil drivhuset og å plukke egne agurker til salat og pålegg er fantastisk.
Diverse typer salat - Et must have. Hadde ikke ruccula i år men en annen type bladsalat som ikke gikk i blomst så fort.
Spinat - kom ikke særlig godt opp i år
Rødbeter - Ble bare tynne spirer
Dill - Gikk fort i blomst men god så lenge den varte
Persille - Kom ikke opp
Koriander - Deilig i salater og på annen mat. Populær hos ungene.
Gressløk - Nam nam! Håper den overvintrer.
Stripete gressløk - Litt hard ubehandlet men håper den også klarer vinteren.
Gresskar- Kom ikke opp.
Mynte - Liten tilbakegang da den ene krukken døde. Ser ut til å komme sterkt tilbake.
Kryptimian - Klarer seg fint men glemmer å bruke den.
Pipeløk - Sto for tørt i for liten potte og har spirt dårlig.

Generelt veldig fornøyd med avlingen i mine to pallekarmer. Klarte å holde maurene unna ved å strø maurkverk på utsiden av karmene på begynnelsen av sesongen. Jordforbedret med kugjødsel før såing. En del av det som ikke kom opp ble ikke priklet godt nok eller fikk ikke nok vann mens de spirte. Andre var nok dårlige eller feile frø fra (nett)butikkens side. Må klare å begynne å tenke hage allerede i januar for å klare å få modne tomater!



Planer for 2014;
Generelt: Ikke så mye forskjellig og mer av det vi spiser ofte. Prioritere salatingredienser som vi bruker mye av på sommeren.
Bytte all jord i jordskokkpallekarmen for å fjerne jordskokkene helt. 

Avlang reddik: Så tidlig og jevnt gjennom hele sesongen

Bladpersille: Mye! Så gjerne inne for raskere spiring.
Sukkererter: 3-4 planter er nok (gjøre klar støtte før de spirer)
Bønner: 4-6 planter (gjøre klar støtte før de spirer)
Tomat: Såes i januar og pleies inne før de settes ut i drivhuset. Husk store potter og mye vann og næring. Trives ikke i pallekarmene (for mye vind og vær?) men kan gjerne stå i potter på terrassen.
Agurk: Flere planter i store potter på lune steder på terrassen.
Salat: Ulike typer som såes gjennom sesongen
Spinat: Så tidlig så fort jorda er varm og duken er lagt på karmene.
Persille: Så inne og ta ut.
Sitronmelisse: Godt på desserter.
Dill: Så inne og ta ut
Koriander: Så inne og ta ut
Gressløk (vanlig og stripete): Krysser fingre for at de overvintrer
Gresskar - Fordi det er gøy og ungene liker å følge utviklingen dag for dag. Vurdere potte på terrassen for lunere plassering.
Mynte - God i vann og som knask
Kryptimian - Bruke på kylling og i saus.
Pipeløk - Flyttes til pallekarmen for mer tilgang til vann.


Har også lyst på en type løk. Forsøkte vårløk og vanlig løk i fjor uten suksess. Kan komme av maurinvasjonen så det er verdt å prøve igjen. Gressløk skal visstnok være enkelt men jeg har aldri fått det til. Hadde vært greit å dyrke sin egen siden vi bruker mye.  Kunne også tenke meg å forsøke rosenkål. 

Andre spiselige ting i hagen som videreføres; 
Trippelt epletre: God blomstring men lite frukt. Fortsatt en grein som verken blomstrer eller bærer.
Søyleepletre: Klarte bære frem 5 epler til tross for at det ble anskaffet sent i sesongen. Håper det vokser seg høyt og flott.
Rød rips: Populær hos ungene og har til tross for at det har stått uten nett også klart seg for fuglene.
Hvit rips: Fortsatt liten men bærer litt.
Solbær: Trives ikke der den står - for lite og næringsfattig jord. Vurderer å flytte i pallekarm eller til stikkelsbærbusk.
Stikkelsbær: Årets impulskjøp. Fikk masse bær jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med.
Markjordbær: Overalt og i potter og spann. Gir god lukt og god smak.
Bringebær: Villbringebær nederst mot skogen. Truer med å jobbe seg oppover i hagen. Luke villskudd og plukke bær.
Blåbær: Kom tidlig men ikke i så store mengder som jeg hadde håpet. Bedre lykke neste år.
Tyttebær: Mye tyttebær i år. Syltetøy i (fryse)boks.

Har du noen ideer eller ser noe du synes mangler tar jeg gjerne i mot tips til andre spiselige vekster vi kan dyrke i hagen! 

Noen har spist opp alle reddikene

Nei det er verken grevling eller rådyr som er skyld i at pallekarmene er tomme for reddik. Minstemor er den hovedmistenkte - i går lurte hun på om vi ikke kunne ha reddik til dessert. 

Nå skal det sies at jeg ikke er like fornøyd med alle årets reddiksorter. De vanlige runde blir mye spist på av mark. Jeg mener å ha hørt at det er et vanlig problem med reddik og blir glad for råd til hvordan vi skal unngå det. Marken ser imidlertid ikke ut til å være interessert i den store avlange reddiktypen, så da går vi for den resten av sesongen.