En ikke helt frisk rev

Til tross for at det er flere uker siden sist viltkamerasjekk var resultatet ganske magert på minnekortet. Ingen grevlingbabyer viste seg, og området hvor hiet ligger er nå helt dekket av bregner, gress, busker og kratt. Mamma og pappagrevling viste seg på noen filmer så de bor der fortsatt. Jeg har byttet kameravinkel og krysser fingrene.

Flere andre gjester har ruslet forbi hiet til grevlingene de siste ukene. Filmer av disse legger jeg ut på Facebooksiden til Ugleloftet. En av gjestene tror jeg ikke er helt frisk. Jeg er ganske sikker på at det er en rev, men den lange tynne halen uten pels kan bety at den har skabb.

Tid for vårrengjøring av foringsplassen

Denne fant jeg da jeg jobbet i hagen i helgen. Den har nok ligget en stund, men den minnet meg på noe som er veldig viktig på denne tiden av året. Fuglemat og foringsplasser gir god grobunn for bakterier. Fuglene er ikke så nøye på det, og bæsjer gjerne i maten. Er ikke vi som legger ut mat nøye med hygienen kan vi være med å spre sykdom blant småfuglene slik at de blir syke og i verste fall ikke overlever. Jeg har vasket alle mine foringsautomater med såpe og varmt vann, raket vekk gamle frø fra bakken og vasket boksene jeg bruker til oppbevaring av frø. Jeg oppfordrer alle andre som legger ut mat til fuglene til å gjøre det samme.

Den som ikke fikk være med

Trekkfuglene har forlatt foringsplassen. Det er lenge siden siste stillits og linerle forsvant. Finkene har også forsvunnet sakte men sikkert, og derfor ble jeg overrasket da denne litt pjuske fyren satt og hutret under foringsautomatene. Den var ikke spesielt lysten på å flytte seg eller fly når jeg kom ut for å se nærmere på den og var nok ikke helt frisk.  Når man ikke er sterk nok for en lang flytur må man bli igjen mens familien drar på vinterferie til syden, og denne grønnfinken klarte seg nok ikke natten gjennom. Neste dag var han borte.

Neimen er det ikke...?

Er ikke dette den samme skjæra vi observerte i vinter da? Den som hadde skadet nebbet sitt? Eller er dette kanskje en vanlig skade for skjærer? Dersom det er den samme ser det ut som nebbet er på tur å vokse ut igjen, kan det være tilfelle?

Det fine - dersom det er den samme -  er at skjæra ser ut til å ha overlevd og klare seg greit. Det triste er at den alltid er alene og jages av andre skjærer som kommer til hagen.

Sommerskjære med skadet nebb.

Vinterskjære med skadet nebb.

Pjusk

De siste dagene har vi også hatt besøk av en kjøttmeis som ikke er helt i form. Den har mistet store deler av fjærene på den høyre siden av magen. Jeg har forsøkt å google litt for å finne ut hva som feiler den, uten hell. Kanskje noen lesere kan hjelpe?

Jeg vet at man skal stoppe å mate fuglene dersom man observerer individer med smittsomme tilstander på foringsplassen. Jeg har imidlertid bare sett denne ene, og håper vi kan fortsette matingen som før.

En skadet fugl

 

 

Tidligere i høst hadde vi en hel flokk av skjærer som inntok hagen og støvsugde den for mat flere ganger hver dag. Jeg har skrevet mer om arten i dette blogginnlegget. Den siste måneden har det bare vært en ensom skjære på besøk nå og da. Etter å ha fotografert den og finstudert bildene skjønner jeg hvorfor; den har et skadet nebb;

 

Nebbet gjør det nok vanskelig for denne fuglen å ta til seg mat, og dermed blir den fort svakere enn resten av flokken. Hvor de andre i flokken er vet jeg ikke - skjæra streifer lite omkring - men jeg håper den ikke er helt forlatt. Skjærer er sosiale fugler som tilbringer store deler av livet i familiegrupper, blant annet overnatter de sammen. Forhåpentligvis er foringsplassen vår med på å gjøre det enklere for den å overleve vinteren.