Årets første islykt

November var visst ikke en høstmåned likevel. Ute er det kaldt og lyst og vinterfint. Årets første islykt er allerede klar, og ble til etter "man tager hva man haver"-prinsippet. Høsten lagt på is!

Det lever i vannet!

Da vi tok turen gjennom skogen sist, oppdaget vi noe spennende i vannet. Nede på bunnen var det små sammenrullede blader og barkebiter som rørte på seg. Da vi kastet litt pølser i vannet løp de mot pølsebitene! Mystiske greier. Hvem kan leve i vannet når det er så kaldt og nesten minusgrader i lufta? Hva skjer med dem når vannet fryser?

Vi fant ut at det måtte være øyenstikker-larver. Alle larvestadiene er i vann - og larvene kalles og nymfer eller najader. Larvene kan ta bytte som er større enn seg selv, og er altså ikke avhengig av å bli matet med grillpølser slik de ble denne gangen. Når vannet fryser lever nymfene videre under isen, også blir de til fiks ferdige øyenstikkere til våren.

Øyenstikkere har ufullstendig forvandling. Overgangen fra egg/larve til det voksne insektet går gradvis og gjennom flere nymfestadier. I det siste nymfestadiet kryper nympen opp eller ut av vannet og fester seg til et strå eller lignende. Etter en kort tid revner nymfehuden og et voksent insekt kryper ut. Blodvæske pumpes ut i vingenes ribbenett som bretter seg ut og den nye huden herdes. Etter noen timer kan øyenstikkeren ta sin første flytur.

Slike turer gjør det enkelt å fokusere på det fine med at det er en mild desember i år. Hvis det hadde vært kuldegrader ville vi aldri funnet dette spennede i vannet, og i allefall ikke fått lov å stikke fingrene ned etter dem. Julestemningen kommer uavhengig om skogen er hvit eller grønn, og nå gleder vi oss skikkelig til jul!

Walking in the winter wonderland

Okei så kunne det godt kommet mer snø mens det enda var kuldegrader, og nå har det lille som var regnetvekk. Det hindret meg imidlertid ikke fra å nynne på Winter wonderland da jeg var ute og gikk tur i helgen. Jeg er oppvokst nord i Norge, og husker fra de første årene sørpå at det var rart å se sola i desember. At jeg nå får julestemning av sol på snø sier vel bare sitt om hvor lenge jeg har bodd her!

Håper vi får flere dager som dette de neste ukene.

Snøballkrig i hagen

Flytt deg, jeg skal spise! 

Frosten er her, og den gjør det så fint og lyst og knasende ute. Dessverre har vi bare fått et lite dryss av snø - men det er nok til at de aller minste i hagen kan ha snø(ball)krig. Småfuglene spiser ivrig av både brød, frø, fett og nøtter. Ungene synes det er morsomt at noen av dem er så tamme at de spiser selv om vi står like ved.

Alene om godsakene og på utkikk etter konkurrenter

Tre kjøttmeis og en blåmeis

Okei okei, jeg drar nå! 

Jeg ser deg! Ikke spis opp alt. 

Sol i skogen

Det var overraskende lite snø i skogen i dag - og overraskende lite is på vannet. 

Det er meldt minus ti og kaldere de neste dagene så det endrer seg nok snart.

Enda mer elg

Elg i soloppgang

Nei elgen har (desverre) ikke kommet på besøk igjen. I allefall ikke som vi har sett. Jeg har imidlertid lyst å vise dere enda flere bilder fra den morgenen da de var her og vi fikk se på dem både nært og lenge.

Trampoline-elg

Ikke spesielt skvetten elg-frøken. 

Staselig fyr. 

Mor og datter. 

Nytt fra viltkamera

I romjula satte vi opp viltkamera på et sted langt utenfor stien i skogen. Vi la også igjen noen overmodne bananer. Både elg og grevling elsker banan, så da tenkte vi at sjansen var stor for at de andre dyrene i skogen også synes det er godt. Det hadde vi rett i, for da jeg stakk innom i dag kunne kamera fortelle at også rådyr synes banan er godt.

Disse tre rådyrene har streifet mye rundt de siste ukene. Vi har sett dem i hagen nesten hver eneste kveld også. Der liker de nøtter (uten skall) og brød, men kan spare seg for gulrøtter (!) og rosenkål. Men banan altså; veldig godt!

Etter disse bildene kom snøen, og da så filmer og stillbilder mest slik ut.

Helgas hageprosjekt

Helgas prosjekt har vært å lage en borg i hagen. I går kveld hentet vi ut alle små stearinlys-rester og hadde lysfest med historiefortelling. I dag hadde den kramme fine snøen blitt til is, og borgen blitt ugjennomtrengelig for alle fiender. I følge værmeldingen skal den regne bort i morgen - men det var i allefall gøy så lenge det varte!

Natt i hagen

Nysnøen avslører at hagen vår ikke alltid er rolig og stille om natten. Av og til våkner vi til mange forskjellige spor, og det var grunnen til at vi satte ut viltkameraet da det ble mørket i går ettermiddag. I dag tidlig var det spennende å se hvem som har besøkt oss. På minnekortet var det åtte filmer, og disse har stukket innom i natt;

Rett etter at kameraet ble satt opp kom to rådyr innom. Her sitter vi rett innenfor vinduet og ser film, så det er nok bevegelsene våre de er opptatt av. 

Kanskje noen reiser seg innenfor vinduet? Rådyrene blir i allefall skremt og løper sin vei.

En halvtime senere er de tilbake, og da er de tre stykker.

Så kommer det en uventet gjest inn fra høyre. Han eller hun har nok stukket av hjemmefra. 

Han snuser masse rundt - kanskje liker dalmatinere også fuglemat?

Omtrent her oppdager jeg gjesten i hagen innenfra vinduet. Jeg forsøker å jage han vekk før han spiser opp alle meisebollene - men han var ikke så lettskremt.

Etter en liten halvtime med mye frem og tilbake forsvinner han...

... og klokken kvart over ett er det tid for rådyrbesøk igjen. Akkurat her sto jeg i soveromsvinduet i andre etasje og så på dem. De var nemlig to, men det har ikke kameraet fanget opp. Jeg hørte krafsingen i snøen da de prøvde å grave seg ned til gress og solsikkefrø.

Resten av natten ser ut til å ha vært rolig, selv om jeg ser noen kattespor som har tatt turen på baksiden av kameraet.

At vi faktisk har hundebesøk i hagen var oppklarende. Vi har flere ganger sett spor som vi mistenkte var hund, men de hundeeierne som bor nærmest oss har benektet den muligheten. Nattens gjest kommer nok fra et godt stykke unna, og kanskje det var han som var på ferde da fuglejuletreet ble ranet for noen år siden også?

Rådyr i tåka

Da jeg fikk viltkamera ble jeg tipset om at det var lurt å montere tak på selve kamerahuset. Det hadde vi hele forrige sesong, men da vi satte opp kamera i romjula droppet vi det. Årets første opptak viser hvorfor tak kan være lurt - i allefall når temperaturene svinger veldig i fuktig vær.  Det legger seg nemlig is på både sesor og linse, slik at bildene blir frustrerende utydelige.

På aketur

Aking med utsikt er mye bedre enn aking uten utsikt. 

Solen varmer!

Etter det som kjennes som flere uker med sludd og våt snø, regn og skyer uten solglimt var det godt å våkne opp til sol på nysnø i dag morges. Minstemor og jeg tok med oss frøken Kanin ned i skogen, og der kjente vi at sola varmet i kinnene og på nesen for første gang i år. Den varmet også opp isen på trærne slik at det enkelte steder nesten regnet ned på oss. Frøken Kanin syntes det var litt skummelt men hun ble godt passet på.

Årets første varmende stråler. 

Trygt plassert i matmors hette. 

I år smelter det både nedenfra og ovenfra. 

Eventyrskog. 

Tøff kanin ved grevlinghiet. 

Pustepause.  

Vårstemning ved Fantoft stavkirke

Fra snø og måking på Østlandet, kom vårstemningen da jeg landet i Bergen til bar mark, tørt løv, sol og blå himmel. Jeg har vært student i Bergen tidligere, og denne helgen er satt av til mimring og sosialisering med gamle studievenner.