Trekantdrama ved fuglekassene

Det er ikke alltid enkelt å være småfugl med reir i skogen. Det er mange farer som truer, både fiender på to og fire bein - med og uten vinger. Flere dyr og fugler spiser både egg og unger. 

For å hjelpe småfuglene har vi hengt opp flere fuglekasser på trærne i nærheten av huset. Kassene er populære, og kjøttmeis og blåmeis er ofte tidlig ute med å sikre seg plass. De siste årene har også et par med sort-hvit fluesnapper vært interessert i husrom. Siden de tilbringer vinteren i sørligere strøk, må de ofte ta til takke med de minst populære kassene når de kommer susende litt etter de fastboende. I år har kjøttmeisen sikret seg stamstedet, og vi tror det bor en blåmeis i fluesnappernes fjorårshjem. Herr og fru fluesnapper har dermed flyttet inn i en kasse en knapp meter unna kjøttmeisen. Denne kassen er nok hengt opp i tetteste laget innpå kjøttmeisenes kasse, men i nøden spiste.. fluesnapperne fluer. Nå bor de tett på, og det byr på litt krangling. Parene jager hverandre bort fra trærne og bytter på å henholdsvis jage, flykte og ignorere hverandre.

Flere ganger om dagen brytes imidlertid mønsteret. Det er når herr eller fru hakkespett stikker innom foringsautomaten. Etter en solid mengde solsikkefrø vil hakkespetten gjerne ha dessert - og da går turen innom fuglekassene rett ved. Mens inntrengeren forsøker å få tak i egg og unger er ikke fluesnapperne og kjøttmeisene uvenner lenger. Nå gjelder det å forsvare felles territorie! De suser etter den mye større hakkespetten med imponerende mot og fart. 

De gangene jeg har observert dramaet har det gått bra og hakkespetten har måttet nøye seg med frø. Inngangen til kjøttmeiskassen vitner imidlertid om at hakkespetten har brutt seg inn tidligere år. Til høsten skal kassen byttes ut med en som har metallplate rundt inngangen;

Tidligere år har både ekorn og kråke vært sultne på innholdet i fuglekassene;

Snøballkrig i hagen

Flytt deg, jeg skal spise! 

Frosten er her, og den gjør det så fint og lyst og knasende ute. Dessverre har vi bare fått et lite dryss av snø - men det er nok til at de aller minste i hagen kan ha snø(ball)krig. Småfuglene spiser ivrig av både brød, frø, fett og nøtter. Ungene synes det er morsomt at noen av dem er så tamme at de spiser selv om vi står like ved.

Alene om godsakene og på utkikk etter konkurrenter

Tre kjøttmeis og en blåmeis

Okei okei, jeg drar nå! 

Jeg ser deg! Ikke spis opp alt. 

Kvelden er reddet!

I dag lå det en splitter ny bok i postkassa mi - den har jeg forhåndsbestilt og ventet på i flere uker. Forfatteren heter Anne Holter Haavind og står også bak den fantastisk fine og kreative bloggen Moseplassen. Boka var tykkere enn jeg hadde forventet - og full av informasjon om fugler og fuglemating. Rent estetisk minner innholdet mye om et interiørblad - så fine er bildene og layouten. En bok å fryde seg over! Jeg gleder meg til å sette meg ned og lese mer i boka, og få nye ideer til hva vi kan tilby de små hagegjestene våre som erfaringsmessig bare blir flere og flere utover høsten og vinteren.

Vanligvis venter jeg til november før jeg tillater meg å kjøpe juleblader, men i butikken i dag ble fristelsen for stor. Sammen med fugleboka ligger nå årets to (nøye utvalgte) julemagasiner. Kanskje klarer jeg vente til søndag med å bla i dem - kanskje ikke.

Noe av det beste med høsten er juleforberedelser og innekos! Første punkt på programmet er en stor kopp te og Fuglefryd!

Familiecamp på Langedrag

En ny bestevenn. Tettere på dyr og natur har vi aldri vært. 

Som jeg skrev om i går har jeg og minstemor tilbragt forrige uke på Langedrag. Vi var med på familieleir, noe som betyr at vi gjorde alle aktiviteter sammen med andre barn og voksne som vi etterhvert ble veldig godt kjent med.

Å våkne tidlig en morgen til lyden av en flokk fjordinger som galopperer inn på tunet fra fjellet, etter å ha tilbragt natten akkurat hvor de vil, kan virkelig anbefales. På Langedrag er de fleste gjerdene til for å holde menneskene ute, ikke for å stenge dyrene inne. Både urokse, reinsdyr, geiter, mufflon, hester og griser går tidvis løse på tunet og i fjellet rundt gården. De kommer tilbake fordi de vet de får godt stell og god mat.

Noen av dyrene på gården.

Voltige - lek på hesteryggen. 

Ulvegårdsbesøk - skeptisk med halen mellom beina, men godbitene frister.

Jeg har lest og hørt mye om Langedrag helt fra jeg selv var liten, men jeg ble likevel overrasket over det som møtte meg. Gården og omgivelsen er vakre i seg selv - høyt oppe med utsikt over fjord og fjell. Tidlige, stille morgener på tunet med tåke over Tunfjorden og vakre solnedganger. Etterhvert kommer de dagsbesøkende og sola varmer. Mens ungene leker på lekeplassene eller koser med dyrene er det fint å bare ta seg en kopp te på tunet med utsikt over det hele. Beundre påfuglene og se på klippeduene som med ujevne mellomrom bestemmer seg for å fly i formasjon fra det ene taket til det andre. Det nytter imidlertid ikke med fine omgivelser hvis ikke de som bor der trives. Det som overrasket meg mest med Langedrag er at alt så tydelig blir gjort på dyrenes premisser. Dyrene er rolige og tilfredse og får oftest lov til å gjøre som de vil. De bestemmer om de vil klappes og være tilgjengelig for menneskene som er på besøk, eller om de vil trekke seg unna bak gjerdene eller utenfor dem. Det betyr at det ikke alltid er en okse å se på tunet eller en gris i bingen - de har fått lov å gå seg en tur og hvis du er heldig kan du møte dem på vei opp til setra eller se dem på lekeplassen, hvis det er der de har lyst å tilbringe noen timer.

Dyretunet og andedammen på Langedrag

Klippeduer

Stevnemøte på taket (to hanner kan også være på date!) 

Lykkelig Emma nyter lunsjen utenfor gjerdet

På slutten av uka hadde vi blitt husvarme på gården. Når grisen Emma kom fra luftetur og dunket trynet i porten, visste vi at det var greit å åpne og slippe henne inn. Når oksen Trym gjorde det samme visste vi at han absolutt ikke måtte inn til damene innenfor. Vi hadde lært at mat er nøkkelen til det meste. Ingen dyr er så sta at de ikke lar seg overtale til å komme hvis de aner en godbit i den andre enden.

Å være med på familieleir slik vi var gjorde opplevelsen ekstra fin. Vi ble kjent på tvers av familier, og vi fikk programmet skreddersydd og lagt til rette. Vi har vært på seterbesøk og stekt lapper, tent bål i øsende regnvær, vært gjetere for en flokk geiter, lagd kullstifter, padlet i kano, ridd flere turer på hest, øvd balanse på hesteryggen, besøkt klatreparken, matet fjellrever og rein, ystet ost, farget garn med einer og bjørk, laget te, kjørt hest og vogn og mye mye mer. Da noen av oss ønsket seg en ekstra ridetur og et besøk inn til ulvene utenfor programmet ordnet det seg også.

La meg heller ikke glemme historiene, som var en viktig del av oppholdet. Vi har hørt historier på setra, historier i peisestua, historier i ulvegården og historier i gapahuken. Barn og voksne satt musestille hver gang. Tilsammen bidrar historiene til at både barn og voksne føler at de kjenner og eier gården litt. Vi vet hvem som er mor og far til hvem og hva som skjedde med forrige generasjon. Vi ser for oss dramaet når villsvinet bestemmer seg for å besøke en brunstig gris midt på natten, bryter seg gjennom flere gjerder og sørger for at gården får en ny flokk med flekkete grisunger. Hvert eneste dyr har en historie, og alle som jobber på gården kjenner til dem og deler dem gjerne med oss som er på besøk.

Fullstappet program på familiecamp

Hva som var best, finest og morsomst de fem dagene vi tilbragte på gården er vanskelig å si. Minstemors klare førstevalg er rådyrkalven Olaf som hun ble bestevenn med på tur opp til tjernet ovenfor gården. Da var også elgkalvene Ea og Elke med - noe som gjorde den til den absolutt mest eksotiske turen jeg har opplevd. Å kunne strekke ut armen og stryke på en elg eller et rådyr som lunter ved siden av deg kan ikke beskrives - det må oppleves. Selv synes jeg besøket inn til de ville ulvene og til gaupene og gaupebabyene var et av høydepunktene. Stemningen inne i ulvegården når jeg visste at ulvene hadde sett oss men vi ikke hadde fått øye på dem enda. Å se og kjenne hvor redde og sky de er selv om de har fått besøk av mennesker i ni år ga meg en helt annen forståelse av dette dyret. Hele turen var egentlig en sammenhengende fantastisk naturopplevelse. Jeg kjenner meg veldig heldig som har fått oppleve Langedrag og blitt så godt tatt vare på av Anne Grete, dyrene "hennes" og alle de andre som jobber på gården.

Dyrene er nok ikke de eneste som frivillig kommer tilbake til gården. Vi gleder oss allerede til neste besøk!

Linerla på besøk

Linerla med vind i fjærene.

Ugleloftet er slett ingen sutreblogg, og det skal det heller ikke bli. Likevel må jeg bare få si at jeg er seriøst misfornøyd med den som styrer været for tiden. Er det ikke regnet som gjør det utrivelig å oppholde seg lenge ute av gangen, så er det vinden. Sola skinner og lokker på meg i skrivende stund, men det er tryggest å holde seg inne i frykt for flyvende gjenstander. Flere trær i nærheten har falt overende i løpet av dagen, og jeg måtte akkurat ut og tjore fast hageputer og møbler. Småfuglene holder seg også langt unna, og våger seg bare frem når vinden løyer noen minutter.

Hver dag de to siste ukene har linerla besøkt hagen vår. Den trives på skyggesiden, der vi ikke henger opp mat og der den ikke blir forstyrret av andre besøkende med og uten vinger. Det er nok insektene som frister. Jeg så den her i morges, og jeg håper ikke alle insektene også hadde blåst vekk. Forrige uke hadde den også tatt med seg en kjæreste. Kanskje vi får se linerle-unger i år?

Ny trussel ved fuglekassa

To av kassene våre har fått besøk av fluesnappere i år. Jeg tror de må ha kommet tidligere enn vanlig, for tidligere år har flere av kassene allerede vært tatt av kjøttmeis og blåmeis når fluesnapperne har kommet fra vinterferie. Tidligere i vår observerte vi at ekornet var veldig interessert i hva som fantes inni fuglekassen. Et par ganger har jeg hørt illsinte fugler jage vekk hakkespetten. I dag var det enda en ny inntrenger som syntes det fristet med egg eller unger. En svær kråke satt seg tilrette i treet. Min første innskytelse var å jage den vekk, men etterhvert bestemte jeg meg for å la naturen gå sin gang og heller se hva som skjedde. Heldigvis dro den sin vei før den fikk slått klørne eller nebbet i en godbit.

Herr og fru

Dompap er for mange en tradisjonell vinter- og julefugl. Hos oss er det på sommeren de fleste dukker opp. I fjor hadde vi opptil fem hanner i hagen samtidig. Kanskje de var fra samme kull? I år har et dompap-par allerede blitt stamgjester. Ser vi den ene er den andre aldri langt unna. Etterhvert vet vi at det endrer seg når det kommer egg i reiret og hunnen forsvinner for en periode. Enn så lenge er de kjærester som stadig vekk nyter serveringen ved uterestauranten vår. Regn ingen hindring.

Innflyttere i fuglekassene

Fluesnapper-hunnen på vei inn i kassa. 

Hurra, det har kommet gjester til minst tre av fuglekassene våre. To par med svart-hvit fluesnapper og et kjøttmeispar har flyttet inn. Velkommen skal de være, håper det blir mange søte små fugleunger som vokser opp og besøker foringsplassen etterhvert. Det gjør jo ingenting om foreldrene fanger noen tusen mygg underveis heller!

Hva nebbet forteller

Det er flere ting enn størrelsen som gjør nebbet og kjernebiteren interessant. Hvis du sammenligner nebbet på disse bildene jeg har tatt av kjernebiteren på ulike tidspunkt kan du se at det endrer farge fra grått til svart. Dette skjer med nebbet til kjernebiteren i hekketiden, og er en fiffig liten detalj det er gøy å følge med på. På disse bildene ser du forskjellen ekstra tydelig;

Kjernebiterens nebb før hekketiden på det første bildet og i hekketiden på det siste. 

Jernspurven

Jernspurven har kommet tilbake fra sydligere strøk og er innom hagen hver eneste dag nå. Den spiser på bakken fra tidlig morgen til solnedgang. Det er litt skvetten, men det kommer seg. Den har kjempefine brune sjatteringer og kan forveksles med en pilfink hvis man ikke forventer å se en annen brun fugl på plenen. Jeg tror den har blitt venner med rødstrupen for de er alltid her samtidig.

Kjernebiter på besøk

Kjernebiteren er min absolutte småfuglfavoritt i hagen. Det massive nebbet gjør den eksotisk og gir meg litt dinosaur-følelse. En og annen fugl er innom flere ganger i uka, men jeg har ikke sett de store flokkene jeg så i fjor.

Her har jeg skrevet et lengre innlegg om arten.

Hushakkespetten

Vi har en flaggspett som stikker innom fast flere ganger hver dag. "Der kom hakkespetten igjen" sier ungene, og så beundrer vi den svarte og hvite og røde litt før vi fortsetter med vårt. I dag ble den litt forvirret fordi favoritt-foringsautomaten var blitt flyttet på. Skogen utenfor huset er full av flaggspetter, men de er ganske territoriale. Jeg håper hvert eneste år at flaggspetten vår skal ta med seg unger til hagen. Kanskje denne sommeren?

Drama ved fuglekassa

Vi lurer på om ikke blåmeisene allerede har startet hekkesesongen. I formiddag ble nemlig fuglekassen nærmest foringsplassen oppsøkt av et ekorn som virket veldig interessert i innholdet. Et blåmeispar gjorde det de kunne for å jage inntrengeren vekk, og etterpå fløy en av dem tilbake inn i kassa.

Bjørkefinken har også besøkt hagen for første gang i år. Det er godt å se at våren ikke stopper opp til tross for flere centimeter irriterende våt snø som ligger og sperrer for hagekos og hagearbeid.

God påske

God påske til alle nye og gamle lesere. Jeg setter stor pris på kommentarer her i bloggen, mail med fine ord og likes på Facebook. Vi har planer om en rolig hjemmepåske, forhåpentligvis mye ute i både skog og hage. Akkurat nå er hagen dekket av et tykt lag med snø etter torsdagens imponerende snøfall. I skrivende stund tiner den både fra undersiden og oversiden, så planene om hagearbeid ser heldigvis ikke helt umulige ut. Håper alle sammen får en flott høytid uansett hvor den tilbringes. Kanskje vanker det også et påskeegg med favorittgodteriet i - akkurat slik ekornet og fuglene på Tretopphytta fikk i fjor?

Gult er kult

Fru Grønnsisik med venninner på bakken

Det er ikke bare krokusen som er knæsj gul i hagen for tiden. Store flokker av grønnsisik gjør også sitt for den litt tidlige påskestemningen. 

Herr grønnsisik i foringsautomaten.