Viser innlegg med etiketten Flaggspett. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Flaggspett. Vis alle innlegg

søndag 8. mai 2016

Trekantdrama ved fuglekassene





Det er ikke alltid enkelt å være småfugl med reir i skogen. Det er mange farer som truer, både fiender på to og fire bein - med og uten vinger. Flere dyr og fugler spiser både egg og unger. 

For å hjelpe småfuglene har vi hengt opp flere fuglekasser på trærne i nærheten av huset. Kassene er populære, og kjøttmeis og blåmeis er ofte tidlig ute med å sikre seg plass. De siste årene har også et par med sort-hvit fluesnapper vært interessert i husrom. Siden de tilbringer vinteren i sørligere strøk, må de ofte ta til takke med de minst populære kassene når de kommer susende litt etter de fastboende. I år har kjøttmeisen sikret seg stamstedet, og vi tror det bor en blåmeis i fluesnappernes fjorårshjem. Herr og fru fluesnapper har dermed flyttet inn i en kasse en knapp meter unna kjøttmeisen. Denne kassen er nok hengt opp i tetteste laget innpå kjøttmeisenes kasse, men i nøden spiste.. fluesnapperne fluer. Nå bor de tett på, og det byr på litt krangling. Parene jager hverandre bort fra trærne og bytter på å henholdsvis jage, flykte og ignorere hverandre.

Flere ganger om dagen brytes imidlertid mønsteret. Det er når herr eller fru hakkespett stikker innom foringsautomaten. Etter en solid mengde solsikkefrø vil hakkespetten gjerne ha dessert - og da går turen innom fuglekassene rett ved. Mens inntrengeren forsøker å få tak i egg og unger er ikke fluesnapperne og kjøttmeisene uvenner lenger. Nå gjelder det å forsvare felles territorie! De suser etter den mye større hakkespetten med imponerende mot og fart. 

De gangene jeg har observert dramaet har det gått bra og hakkespetten har måttet nøye seg med frø. Inngangen til kjøttmeiskassen vitner imidlertid om at hakkespetten har brutt seg inn tidligere år. Til høsten skal kassen byttes ut med en som har metallplate rundt inngangen;


Tidligere år har både ekorn og kråke vært sultne på innholdet i fuglekassene;


søndag 20. september 2015

Takk for maten



Det er ikke alle gjester som er like høflige som fuglene våre. Som takk for maten har de plantet en bukett solsikker til oss. Vi har hatt noen uker med tomme foringsautomater fordi 25 kilos posen i boden var tom. De var imidlertid ikke sene om å flokke seg rundt matfatet da det kom nye forsyninger.





mandag 20. april 2015

Solsikkefrø er godt



Vi mater nesten bare med solsikkefrø i hagen. Vi kjøper frøene i store sekker fra Felleskjøpet - de selger frø hele året, noe som er viktig når man fuglemater også sommerstid. Solsikkefrø er populært hos de fleste artene, både de som forsyner seg av automatene og de som tar det som faller på bakken. I tillegg tåler solsikkefrøene fuktighet fra regn og snø - selv om vi i de våteste periodene må rense automatene ofte for ikke å få solsikkehager inne i dem. Skallet fra solsikkefrøene blir til gjødsel eller rakes enkelt sammen når de blir for mange.

Det er heller ikke bare fugler som liker solsikkefrø. Både ekornet og grevlingen tar seg gjerne noen munnfuller når anledningen byr seg.



torsdag 2. april 2015

Hushakkespetten



Vi har en flaggspett som stikker innom fast flere ganger hver dag. "Der kom hakkespetten igjen" sier ungene, og så beundrer vi den svarte og hvite og røde litt før vi fortsetter med vårt. I dag ble den litt forvirret fordi favoritt-foringsautomaten var blitt flyttet på. Skogen utenfor huset er full av flaggspetter, men de er ganske territoriale. Jeg håper hvert eneste år at flaggspetten vår skal ta med seg unger til hagen. Kanskje denne sommeren?








lørdag 24. mai 2014

Fugler på viltkamera

Kjøttmeis inn for landing 


Instillingene på viltkameraet er slik at den ikke skal fange opp små bevegelser som blader i vinden, insekter og små dyr. De eneste gangene det har tatt feil er når vinden er så sterk at treet det står montert på svaier i vinden.  Jeg har ved flere anledninger opplevd at mitt kamera filmer både mus og fugler og er egentlig ganske imponert hvordan kameraet skiller mellom levende og dødt. Når sant skal sies kjenner jeg at jeg gjerne skulle hatt flere kamera montert opp i skogen for å se hvem som ferdes der. Sånn er det å være nysgjerrig.


Flaggspett på besøk i hagen. På bakken for en gangs skyld. 


Duer på flørtern. Denne videoen la jeg rett ut på facebooksiden til Ugleloftet samme morgen. 
Der legger jeg flere videoer enn de som kommer i bloggen. 


Nøtteskrike 1

Nøtteskrike2

Kjøttmeis

En kjapp svarttrost.


Kjernebiterne er så store at de ofte blir fanget opp av kamera.

lørdag 5. april 2014

Sommergjestene har ankommet

Rødstrupe

I allefall noen av dem. Det er spennende tider i hagen nå, og nye arter å se nesten hver dag. Bokfink, bjørkefink, rødstrupe, jernspurv, stilits, kjernebiter, grønnsisik, gulspurv, ringdue, gråtrost og svarttrost. Sammen med de trofaste gjestene dompap, kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, spettmeis, skjære, pilfink og en og annen flaggspett spiser de større mengder solsikkefrø og andre frø enn de gjorde midtvinters.


Flaggspett

Dompap

Ringdue

Kjernebiter

Grønnfink og stilits 

Svarttrost 

fredag 27. september 2013

Den første frostnatten



Det har vært et snev av hvitt i gresset om morgenen de siste par dagene men i dag var det ikke tvil. Nattefrosten har ankommet og det var både hvitt i gresset, rim på gjerdet og is på toppen av fuglebadet. Det kommer flere og flere fugler til foringsstasjonen hver eneste dag nå - både de som etterhvert skal trekke sørover og de som pleier å overvintre.

Bjørkefinken spiser seg opp for å dra sørover. Kjøttmeisen spiser seg opp for å klare vinteren hos oss. 

Mamma er det snø? 

Nesten litt julestemning? 

Flaggspetten spiser frokost. 

Morgentåke over vannet vårt. 


fredag 22. mars 2013

Flaggspettens smie



På tur i skogen forleden dag så jeg plutselig en åpnet hasselnøtt på bakken. Litt lenger bort lå enda en - og deretter tre til. Når jeg så meg litt rundt lå det en hel haug med åpnede nøtter og oppspiste kongler på bakken under et dødt tre. Jeg skjønte at jeg hadde funnet flaggspettens arbeidsbenk - en spettesmie. Flaggspetten setter fast mat i sprekker i stammen på gamle trær, slik at de lettere får spist. Som oftest er det kongler man finner i eller under slike smier, men fugleunger og nøtter er observert.




Jeg har latt meg imponere av at flaggspetten klarer å fly avgårde med store hasselnøtter fra foringsplassen i vinter. At nøttene under denne spettesmia kom fra vår foringsplass fikk jeg bevis for da jeg plukket opp en og studerte den. Her var det spor etter både lim og høy. Denne har hakkespetten plukket av kransen jeg og barna lagde før jul.

 
 

Å gå på tur i skogen blir mye morsommere når man leter etter spor og sportegn. Plutselig kommer alle de dyrene og fuglene man vet bor i skogen så mye nærmere. Det kan varmt anbefales for de av dere som har tenkt dere utenfor døra på hus eller hytte i påskeferien.

 
 

søndag 3. februar 2013

Herr Hakkespett

 
 
Herr Hakkespett stakk innom etter at vi hang ut en ny fylt kokosnøtt i forrige uke. Denne vinteren har vi hatt mye mindre hakkespettbesøk enn vanlig, så det var godt å se han igjen.


 
 
 
 


Herr Hakkespett er en flaggspett, og jeg har tidligere skrevet om arten i dette blogginnlegget.

søndag 7. oktober 2012

Flaggspetten - et vanedyr

Det er utrolig mye flaggspett i skogen rundt huset vårt. Det er blandingsskog, med både levende og døde trær i alle størrelser.  Det passer flaggspetten godt. De har ofte tilholdssted øverst i døde trær, hvor de setter fast kongler i en sprekk for å spise frøene. Om vinteren kommer de også ofte til hagen. Da er det meisebollene som frister - og hakkespetten er innom til samme tid hver dag. Morgen, middag og kveld. På begynnelsen av sesongen er de ofte sky, men etterhvert venner de seg til oss. Skrikene før den ankommer høres på lang avstand.




Flaggspett (Dendrocopos major)

Utseende: Flaggspetten er en mellomstor spette og den mest tallrike av hakkespettene i Europa. Den måler ca 26 cm og kjønnene er ganske like. Fargene er i hovedsak sort, hvit og rød. Den har et langt kileformet nebb og korte kraftige bein med krumme klør. Hannen har en liten rød nakkeflekk som mangler hos hunnen. Ungfuglene ligner de voksne, men hele issen er rød. Her finnes en god oversikt over de sju ekte spetteartene i Norge.

Tilholdssted: Den hekker over mesteparten av Sør-Norge og nordover til Helgeland. Strand- , streif-, trekk- og invasjonsfugl. Den trives i både bar- og løvskog og dessuten i parker og villahager. Den vanligste av spettene, og den regnes enkelte steder som skadedyr fordi den kan gjøre skade på hus- og hyttevegger.

Spiser: Den finner insekter og andre leddyr i barksprekker og hulrom på trær. Den hakker seg inni  gangene til treborende insekter som hentes ut med tungen. Den kan også slikke i seg sevje fra trærne om våren. Den kan også spise egg, fugleunger og talg. Om høsten tar den bær og om vinteren nesten bare frø av furu og gran.

Redebygging: Reiret hakkes ut av begge kjønn i stammen på et morkent tre, gjerne 4-10 meter over bakken. I Norge er reirtreet oftest en osp. Reirhull kan også hugges ut i telefonstolper og lysmaster og den tar innimellom i bruk reirkasser. 3-8 egg som ruges i 11-12 dager. Ungene forlater reiret etter ca 21 dager. 




Disse artene har besøkt hagen vår hittil i høst;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink
11) Bjørkefink
12) Svarttrost
13) Nøtteskrike
14) Grønnsisik
15) Pilfink
16) Grønnfink
17) Kråke
 
(Kilde: "Fuglene våre" av Carl Fredrik Lundevall, Wikipedia samt egenerfaring)