Kandiserte blomster og bokanbefaling

I dag har vi laget skikkelig vårlig kakepynt av blomster vi fant i skogen. Inspirert av den fantastiske boka Bakeland av Marit Hovland har vi kandisert både forglemmegei, fioler og gauksyre. Sistnevnte er vår egen ide.

Å kandisere blomster ser både vanskelig og tidkrevende ut, tenkte jeg da jeg leste boka. Etter å ha prøvd kan jeg slå fast at det helt riktig er tidkrevende - men ikke særlig vanskelig. Det er litt pirkete men etter fem seks blomster går det bare bedre og bedre. Plutselig har du nok til en hel kake. Jeg fikk mange gode tips i boka, og fant ut flere teknikker selv underveis.

Hva vi skal bruke pynten på har vi ikke helt bestemt oss for. Den passer jo fint både til is og på kake 17.mai. I barndåp, bryllup og konfirmasjon er den jo nærmest perfekt. I første omgang skal jeg oppbevare blomstene i lufttette beholdere -der skal de visstnok klare seg i månedsvis.

Det står ikke bare om kandiserte blomster i Bakeland-boka. Her er det oppskrifter inspirert av naturen og lagt opp etter årstidene. Forfatteren er også grafisk designer, og det vises. Bildene og designen er nydelig. Marit Hovland kan også følges på Instagram under @borrowmyeyes. Det var der jeg ble oppmerksom på mesterverkene og kreativiteten hennes (klikker du på bildene blir  de større); 

Kvelden er reddet!

I dag lå det en splitter ny bok i postkassa mi - den har jeg forhåndsbestilt og ventet på i flere uker. Forfatteren heter Anne Holter Haavind og står også bak den fantastisk fine og kreative bloggen Moseplassen. Boka var tykkere enn jeg hadde forventet - og full av informasjon om fugler og fuglemating. Rent estetisk minner innholdet mye om et interiørblad - så fine er bildene og layouten. En bok å fryde seg over! Jeg gleder meg til å sette meg ned og lese mer i boka, og få nye ideer til hva vi kan tilby de små hagegjestene våre som erfaringsmessig bare blir flere og flere utover høsten og vinteren.

Vanligvis venter jeg til november før jeg tillater meg å kjøpe juleblader, men i butikken i dag ble fristelsen for stor. Sammen med fugleboka ligger nå årets to (nøye utvalgte) julemagasiner. Kanskje klarer jeg vente til søndag med å bla i dem - kanskje ikke.

Noe av det beste med høsten er juleforberedelser og innekos! Første punkt på programmet er en stor kopp te og Fuglefryd!

Reisefeber

Vi har begynt planleggingen av neste reise - og i februar drar vi til Berlin. Det er en by jeg har hørt mye om, vet lite om og egentlig aldri har hatt lyst å besøke - før nå.

I planleggingen bruker vi mest internett, men jeg liker å ha en bok som et utgangspunkt, ikke minst i det vi har landet. Boken "Langhelg i Berlin" fra Juritzen forlag er jeg forøvrig ikke helt overbevist om enda. Kartet som følger med ser bra ut men resten virker litt uoversiktlig. Det er mange fine bilder i den, men det er ganske ubrukelig uten tekst som sier hvor bildet er tatt. Tidligere har vi brukt "Topp 10" serien fra Gyldendal, men der har vi flere ganger opplevd at kartene og opplysningene ikke stemmer eller er upresise. Hvordan denne boka fungerer når det virkelig gjelder gjenstår å se.

Vi gleder oss, og tar gjerne i mot tips til små og store severdigheter og opplevelser.

Bok: Postapokalypse nå!

Denne håndboken i overlevelse ble åres farsdagspresang - sammen med en boks snurring til det humoristiske lageret med alvorlig undertone som befinner seg i uteboden. Vi syntes det passet fint å gi far i huset noen tips til hvordan han kan ta vare på familien sin om katastrofen rammer. Selv om verden ikke skulle gå under med det første gir denne boken mange tips og råd om hvordan man kan bruke og utnytte og ha nytte av naturen - enten det er for å gjenkjenne spiselige vekster (og insekter) eller lage såpe og flette kurver. En av de fine tingen ved boka er at forfatterne er norske, og at alle tipsene derfor er tilpasset norsk natur og norske forhold. Den er også skrevet med et snev av humor, slik at man ikke får konspirasjonsteori-følelse når man leser den. Den er skrevet av Anne Linn og Andreas Kumano-Ensby.

Boken er delt inn i seksjoner om alt fra ulike typer katastrofer, pakkelister, hvordan man finner husly, hvordan man gjør opp ild og finner vann, hvilke verktøy man kan lage seg, hva man kan samle i naturen og bruke på ulikt vis, hvordan man kan gå på jakt, ta vare på hygiene og helse samt forskjellige former for bevaring av mat. Den har også et kapittel om selvforsvar.

Far i huset var fornøyd, mor i huset snikleser og ungene syntes også temaet var spennende for høytlesning. Kanskje et julegavetips for noen også?

 

 

 

 

Fuglen som kan telle

"Mamma, nå synger gulspurven!"

Og jammen hadde ikke lillesøster rett. Den eneste fuglen i skogen som kan telle kaller vi den, fordi sangen høres slik ut; en-to-tre-fire-fem-seks-sjuuuuuu.

Kjapt fant hun frem riktig side i fugleboka sånn at gulspurven i skogen kunne få svar.

DIY - Lag en gressmann

Nå tror jeg vi kan si at sommeren har kommet hos oss, og vi er ute hele helgen og på ettermiddagene. Boken "Barnas hagebok" av Jane Bull har på mystisk vis dukket opp i ungenes bokhylle, kan det være en vi har arvet? Den inneholder i allefall mange prosjekter som frister - og i forrige uke lagde vi gressmenn.

Alt dere trenger er en hudfarget nylonstrømpebukse, gressfrø og jord. I boka står det treflis, men jord fungerer akkurat like bra - og bedre ser jeg for meg. Klipp et stykke av strømpebuksa - jo lenger stykke, jo større hode. Knyt en knute på den og vreng. Legg en god neve gressfrø nederst, fyll på med jord til ønsket størrelse og knyt igjen. Sett hodet på et fat og lag nese i den fasongen dere vil ha. Bruk et gummistrikk, en tråd, et hårstrikk eller det dere har for hånden. Lim på øyne, pynt med briller, ørepynt, piercinger eller det ungene vil, sett mennene i sola, vann dem hver dag og vent på at de spirer.

Her i huset er det to stykker som gleder seg til å leke frisør når disse har fått litt lengde på manken sin!

Bok: Xenophobe's guide to the Icelanders

Sist jeg tok fly satt jeg ved siden av en amerikansk dame som leste en humoristisk bok om nordmenn og hva som gjør oss norsk. Av det jeg snikleste i øyekroken fikk jeg lyst å lese mer, og etter litt søking fant jeg tittelen på Amazon; Xenophobes guide to the Norwegians. Der fant jeg også flere i samme serie, og siden vi skal til Island om ikke alt for lenge fant jeg ut at jeg kunne benytte sjansen til å finne ut hvem islendingene egentlig er og hvordan de tenker.

Jeg leste den norske først, for å se om den traff spikeren på hodet og om jeg kunne kjenne meg igjen. Etter å ha slått fast at den absolutt har noen (veldig) gode poenger og tydeligvis ikke bare har tilbragt en uke i Norge gikk jeg løs på den neste. Siden vi enda ikke har vært på Island kan jeg ikke si noe om gjenkjennelsesfaktoren i den islandske, men jeg føler at jeg har fått et innblikk i det ur-islandske, og fått et par tips om særheter og særegenheter som jeg kanskje kommer til å kjenne igjen når jeg kommer dit.

(Bildene er tatt i forrige uke. Denne uken er det shorts og bare føtter som gjelder!) 

Stjernekikking, mytologi og astronomi

Astronomi er den vitenskapelige studien av himmellegemer, og det er stjernefeber hjemme hos oss for tiden. Både største og minste har uendelig mange spørsmål om stjerner, planeter, sola og månen. For å kunne svare på alt de vil vite tar vi i bruk både bøker, google og en stjerneapp som gjør at vi kan vite nøyaktig hvilken stjerne det er som skinner på himmelen over oss, og hvilket stjernebilde den hører til. Appen vi bruker heter "star walk" men det finnes sikkert flere i samme kategori.

Når det gjelder historien bak hvert stjernebilde liker vi alle sammen bøkene som jeg fikk da jeg var liten; Helter og monstre på himmelhvelvingen skrevet av Maj Samzelius. Det kan se ut som disse bøkene ikke lenger er i salg - men samme forfatter har gitt ut serien "Stjernene forteller" som ser ut som de har samme innhold. Vi skal ta oss en tur innom biblioteket for å se om de kanskje har de to siste bøkene i denne serien til utlån - det finnes så vidt jeg husker fire av dem i alt.

Bok: Sportegn fra dyr

Denne boka fant jeg på mammutsalget til halv pris på Gardermoen før vi dro til Tromsø. Den underholdt meg hele flyturen og er også morsom og lettfattelig for ungene. I tillegg til oversikt over ulike spor ulike arter etterlater seg gir den en kort beskrivelse av artene og blir dermed også et mer omfattende oppslagsverk. Boken tar for seg både fotspor, ekskrementer, gnage- og skrapemerker, hull i trær og maurtuer, gulpeboller, hi og hull, reir, fjær, dyretråkk og spisespor.

Å gå i skogen når man ikke bare leter etter dyr - men også har øynene oppe for spor etter levende vesener - gjør skogsturene mye mer spennende. Særlig på skogsturer sammen med barn kan det lett bli så mye lyd og leven at dyr og fugler forsvinner lenge før vi får sjans å se dem. Sporene etter dyr og fugler er ikke redd for å bli sett, og gjør at ungene får dyre- og fugleopplevelser på turen likevel.

Da vi var i fjæra så vi massevis av ferske spor i nysnøen. Det var morsomt å følge dem og se hvordan dyrene hadde bevegd seg og hvor det så ut som de holdt til under snøen. Vi klarte ikke å artsbestemme alle sporene - særlig disse gav oss hodebry;

Etter å ha sett litt på aktuelle kandidater i boka fant vi ut at den som nok hadde tatt en tur i fjæra før oss samme dag var en mink;

Sportegn og fakta om minken. 

Jeg skal innrømme at jeg ble litt irritert over å ikke ha viltkamera tilgjengelig - neste gang må vi forsøke å ta det med og montere det opp på begynnelsen av ferien i håp om å få noen blinkskudd mens vi er her. Det er gøy å se spor, men det er også gøy å se hvem som lager dem.

Gevir.

Hi og hull i bakken. 

Gaupespor, utbredelse og lignende arter. 

Gnagespor på nøtter. 

Bok: Fuglesang

Denne boken er noe for seg selv. Den har bilder og informasjon om 150 av de vanligste fuglene i Norge. Den gjør det også mulig å identifisere fuglene ved hjelp av lyden de lager - og når man går i skogen er det jo ofte bare lyden man har å gå etter. De ulike fuglesortene er samlet i grupper også kan man høre på de ulike for å artsbestemme hva man har hørt. I tillegg gir boken svar på hva som er lokkelyd og hva som er sang.

Jeg brukte boken senest i dag tidlig da jeg våknet til lyden av en ugle ikke langt unna huset. For en fin start på dagen! Boken bekreftet min mistanke om at det dreier seg om en kattugle;

Boken er ungenes favorittfuglebok, de har lært seg flere av artene ved å trykke seg frem og tilbake mellom lydene mens de blar i boka.  Den kan også brukes til flere ting en identifisering. I våres satte jeg meg i hagen og lokket på de mest territoriale fuglene vi pleier å ha på besøk. Det varte ikke lenge før jeg hadde både flaggspett og spettmeis på plass for å sjekke ut hvilken rival det var som hadde forvillet seg inn i deres område. Veldig morsomt for ungene. Det er viktig at man ikke overdriver lokkingen i hekkesesongen, da kan man ende opp med å skremme vekk fugler fra området.

Vi har den store utgaven av boka, men jeg ser at den finnes i en miniutgave også.

Bok - Topp 10 Island

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt lyst til å reise til Island - dette landet midt ute i havet med geysirer, fosser, vulkaner og fantastisk natur. I 2014 skal vi dit og nå har vi begynt planleggingen.  Det er lenge siden jeg gledet meg så mye til en tur!

Dersom du har noen Islandstips som kan passe en friluftsglad familie på fire setter jeg pris på om du legger igjen en kommentar!

Bok: Den utrolig (u)nyttige guiden til London

Denne boka er absolutt mer nyttig enn unyttig. Som forberedelse til storbyferie i London har ungene lest i denne for å få en smakebit av hva som venter dem. Den er lettlest, morsom, kanskje en smule uorganisert og inneholder både typiske turistting, historiske fakta i tillegg til typiske ting man kan se i gatebildet eller oppleve i London. En flott måte å forberede ungene på - og det må innrømmes at vi voksne ikke har klart å overholdet påbudet om foreldrefri sone.

Boken er utgitt av Aschehoug og er en del av Lonely planet serien. Det finnes også utrolig (u)nyttige guider til Roma, Paris og New York.