Herr og fru

Dompap er for mange en tradisjonell vinter- og julefugl. Hos oss er det på sommeren de fleste dukker opp. I fjor hadde vi opptil fem hanner i hagen samtidig. Kanskje de var fra samme kull? I år har et dompap-par allerede blitt stamgjester. Ser vi den ene er den andre aldri langt unna. Etterhvert vet vi at det endrer seg når det kommer egg i reiret og hunnen forsvinner for en periode. Enn så lenge er de kjærester som stadig vekk nyter serveringen ved uterestauranten vår. Regn ingen hindring.

God påske

God påske til alle nye og gamle lesere. Jeg setter stor pris på kommentarer her i bloggen, mail med fine ord og likes på Facebook. Vi har planer om en rolig hjemmepåske, forhåpentligvis mye ute i både skog og hage. Akkurat nå er hagen dekket av et tykt lag med snø etter torsdagens imponerende snøfall. I skrivende stund tiner den både fra undersiden og oversiden, så planene om hagearbeid ser heldigvis ikke helt umulige ut. Håper alle sammen får en flott høytid uansett hvor den tilbringes. Kanskje vanker det også et påskeegg med favorittgodteriet i - akkurat slik ekornet og fuglene på Tretopphytta fikk i fjor?

Kampen om påskeegget

Påskegodt til ekornet. 

Tradisjonen tro hadde påskeharen gjemt ungenes påskeegg i skogen da vi bodde på lerkehytta i helgen. Det hele gikk veldig fredelig for seg, det er mer enn hva jeg kan si om påskeegget vi hadde med til de andre små ved hytta. Fuglene og ekornene klarte absolutt ikke å dele på sitt egg, og det ble både slossing og lange køer.

Håper alle har hatt en fin påskeferie og at dere er klare til å starte på'an igjen i morgen!

Dompapen vil ikke dele med noen. 

Når dompapen har ryggen til danser løvmeisen i egget. 

Bokfinken holdt seg mye i bakgrunnen, men fikk forsyne seg innimellom. 

Hva skal jeg velge? 

Både løvmeis, dompap og kjøttmeis har lyst på påskeegg. 

Ekorn i kø. 

Forsøk på bakholdsangrep. 

Det er ikke tomt før det er tomt! 

Sommergjestene har ankommet

Rødstrupe

I allefall noen av dem. Det er spennende tider i hagen nå, og nye arter å se nesten hver dag. Bokfink, bjørkefink, rødstrupe, jernspurv, stilits, kjernebiter, grønnsisik, gulspurv, ringdue, gråtrost og svarttrost. Sammen med de trofaste gjestene dompap, kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, spettmeis, skjære, pilfink og en og annen flaggspett spiser de større mengder solsikkefrø og andre frø enn de gjorde midtvinters.

Flaggspett

Dompap

Ringdue

Kjernebiter

Grønnfink og stilits 

Svarttrost 

Tid for vårrengjøring av foringsplassen

Denne fant jeg da jeg jobbet i hagen i helgen. Den har nok ligget en stund, men den minnet meg på noe som er veldig viktig på denne tiden av året. Fuglemat og foringsplasser gir god grobunn for bakterier. Fuglene er ikke så nøye på det, og bæsjer gjerne i maten. Er ikke vi som legger ut mat nøye med hygienen kan vi være med å spre sykdom blant småfuglene slik at de blir syke og i verste fall ikke overlever. Jeg har vasket alle mine foringsautomater med såpe og varmt vann, raket vekk gamle frø fra bakken og vasket boksene jeg bruker til oppbevaring av frø. Jeg oppfordrer alle andre som legger ut mat til fuglene til å gjøre det samme.

Våte fjær

Det er ikke mye av verken vinter- eller vår-stemning ute nå. Dompapen som er innom for sin daglige dose solsikkefrø ser både oppblåst og pjuskete ut. Himmelen er grå, men all snøen er borte fra både skog og grøftekanter, og det er jo bra!

Tre på rad

Vi har hatt utrolig mange dompaper i hagen i vinter, sannsynligvis takket være dompapkullet som ble oppfostret i nærheten i sommer. Tidligere år har det bare vært enkeltfugler å se på foringsplassen, mens vi nå ofte kan telle både tre, fire og fem hanner på en gang. Hunnene ser vi ikke like mange av, men så er de heller ikke så lett å få øye på som sine brødre.

Julefuglen

"Åh, dere har en julefugl i hagen" utbrøt en venn av storebror som var innom på besøk. Jeg syntes det var et vakkert navn på dompapen, som selv om den i år har vært her hele sommeren, fortsatt er den mest julete fuglen av dem alle.

Ungene har nedtelling nå og gleder seg til søndag og adventskalender. I dag kom det mildvær igjen og jeg tillater meg å håpe på at det er årets siste. Nå er det frost og snø som står på ønskelista.

 

Jeg tror det var noen av ungene fra i sommer som er innom nå - for hannen strever veldig med å vagle seg på frøautomaten samtidig som den henter ut noen frø. Damen fant fort ut at det var enklere å forsyne seg fra bakken, mens hannen prøver seg på vaglepinnen om og om igjen med varierende hell.

Fugleportrettet av dompapen finner du her.

En helt ny art?

Det er alltid spennende å få besøk av nye arter ved matestasjonen og i løpet av de siste ukene har jeg fått høy puls og hentet fugleboka i full fart opptil flere ganger.

Hva i alle dager er dette for noe?

Og hvilken fugl har slike farger?

Etter hvert skjønte jeg det jo - at dette er ungfugler som enda ikke har fått de helt riktige fargene. Det var bare ikke så lett å kjenne dem igjen når de dukket opp uten foreldrene sine. Det øverste bildet er av en rødstrupe og de to nederste er dompapper - henholdsvis en hunn (foran) og en hann (bak). De har "ungdomsfargene" sine hele høsten og det var kroppsfasong og nebb som avslørte begge artene. 

Dompap på date

Herr og fru Dompap har tydeligvis slått seg til i nærheten. Flere ganger hver dag er de innom for å ta for seg av det som står på menyen på uterestauranten utenfor det røde huset. De kommer alltid sammen, og holder seg i nærheten av hverandre på foringsplassen. Skikkelig søte er de - og absolutt ikke skvetne. De siste dagene har herr Dompap kommet alene til flere av måltidene, og jeg lurer på om det er egg eller unger et sted som fruen passer på.

 

Par i hjerter

Bokfinkhannen har helt andre farger enn hunnen.



Flere og flere av stamgjestene våre dukker nå opp med en make ved sin side for å spise frokost, lunsj, middag eller kveldsmat. Det er kurtisering og krangling og kjefting og jaging dagen lang. Jeg trodde ikke småfugler kunne lage så mye bråk, men når vi våkner til flokker på 40 skravlende bjørkefink om morgenen er det nesten sånn at vi må lukke soveromsvinduet.



Hos stjertmeisen er kjønnene så godt som like. Mot slutten av vinteren mener jeg likevel å kunne se at de delte seg opp
i par som fulgte hverandre tett før de ble borte fra foringsplassen. Kanskje dette er en hann og en hunn?



Dompaphannen har knallrødt bryst. Disse kommer aldri alene. Ser jeg den ene er den andre aldri langt unna.  

(Bokfink i bakgrunnen)

Bjørkefinhannen har sort hodeparti der hunnen er mer brunlig. Disse ankommer alltid i store flokker.

Hos grønnfinken har hannen mer klargrønn farge. Det ser ut som mating er en del av kurtiseringen.

Hos meisene er kjønnene stort sett like, eller med relativt små forskjeller som er vanskelig å få øye på for en utrent som meg. På finkene er det enklere å se hvem som er hann og hvem som er hunn. Hannen har som oftest flere og sterkere farger enn hunnnen.

Hannen hos kjernebiterne har mer rødt i brunfargen på hodet enn det hunnen har.
(Bokfink i bakgrunnen)

Også hos grønnsisiken er det hannen som har pyntet seg mest og er klargul der hunnen er mer spettet.

Svarttrosten som har overvintret her har fått seg kjæreste. I tillegg har det dukket opp flere svarttrostpar, de er de siste som forlater foringsplassen i skumringen.

Fuglekongen, eller furulusa som den noen steder omtales som, har også tatt med seg en make. Hos disse ligger forskjellen i fargen på "kronen". Hannens krone er mer oransje enn hunnens. Rødstrupen har også fått seg make, og spettmeisen og ringduen dukker alltid opp parvis til måltidene.


Hannen hos svarttrosten er sort mens hunnen er mer brun og spettet i fargen.

Møte mellom mus og dompap

Dompapen har solsikkefrø på menyen.

Vanligvis lar ikke mus og fugler seg merke ved hverandre. De spiser side om side på foringsplassen - selv om både gnager og fugl kan skremme den andre når den kommer brått på. Av og til fanger jeg små spesielle øyeblikk når jeg ser på dem gjennom kameralinsen. Som under, da mus og dompap ble oppmerksomme på hverandre - og faktisk virket gjensidig nysgjerrig.

Så titter det en liten mus frem. Ser du den?

Hvem er du?

Først når dompapen snur seg vekk igjen tør musen å spise videre.
 

Tidligere har jeg skrevet et blogginnlegg om da musen og kjøttmeisen møtte hverandre. Det finner du her.http://ugleloftet.blogspot.no/2012/10/hei-du-der.html