Hvor ble det av våren?

Snø sto ikke på bestillingen hos noen i dag. 

I dag tidlig myldret det av forvirrede trekk- og standfugler i hagen. Dette været var ikke drømmeværet for noen. Heldigvis vet de hvor de kan finne mat - og det er nå det virkelig er gøy å mate fuglene. Hver eneste dag ser vi nyankomne arter på plenen.

Kjøttmeis 

Blåmeis

Bokfink 

Kjernebiter

Kampen om påskeegget

Påskegodt til ekornet. 

Tradisjonen tro hadde påskeharen gjemt ungenes påskeegg i skogen da vi bodde på lerkehytta i helgen. Det hele gikk veldig fredelig for seg, det er mer enn hva jeg kan si om påskeegget vi hadde med til de andre små ved hytta. Fuglene og ekornene klarte absolutt ikke å dele på sitt egg, og det ble både slossing og lange køer.

Håper alle har hatt en fin påskeferie og at dere er klare til å starte på'an igjen i morgen!

Dompapen vil ikke dele med noen. 

Når dompapen har ryggen til danser løvmeisen i egget. 

Bokfinken holdt seg mye i bakgrunnen, men fikk forsyne seg innimellom. 

Hva skal jeg velge? 

Både løvmeis, dompap og kjøttmeis har lyst på påskeegg. 

Ekorn i kø. 

Forsøk på bakholdsangrep. 

Det er ikke tomt før det er tomt! 

Personligheter på foringsplassen

Fargerikt fellesskap. Stillits og et grønnfinkpar 

Det er fortsatt mange fugler i hagen, og nå tar art etter art med seg ungene på besøk. I dag så jeg svaleunger leke seg i luften. Jeg har for første gang sett svaler her i år, og jeg håper det betyr at de kommer tilbake neste år. Skulle gjerne visst hvor de har reir. Det er koselig å se fugleungene øve seg på og fly og å lære seg og spise selv. Forskjellen fra å fore om vinteren er at vi nå deler hagen med fuglene. Det gjør at de både venner seg til oss - og at vi blir kjent med de ulike personlighetene deres. 

Kravstor kjøttmeisbaby med forelder. 

Skjærebaby - eller rampete ungdom om du vil.
Jeg prøver å lære dem at de ikke skal bæsje ned hagen min eller spise småfuglenes mat.
Desverre uten særlig hell. 

Pilfinkfamilien er som regel alltid i nærheten. 

Ekornet blir mer og mer tam for hver dag. 

Kjernebiterne er innom daglig. De er så store i forhold til de andre på foringsplassen at de nesten ser forhistoriske ut. 

Bokfinken gjør meg småsprø med sine korte høye hyl.
Hver gang jeg skal sette meg ut med en - ja nettopp - bok så kommer den og skriker uavbrutt ved beina mine. 

Enda en bråkebøtte. Grønnspetten har vekket oss hver eneste morgen i mai og deler av juni.
I juli virker det som den har tatt en pause. Kanskje den har fått unger og må spare energi? 

Fuglespor

En fugleunge jeg holdt på å tråkke på rett ved stien. Min første innskytelse var trost, men kanskje det er stær?

Skogen er full av reir, egg og fugleunger. Nå som jeg er oppmerksom på det kan jeg ikke ta en eneste liten tur i skogen før jeg ser dem - eller sporene etter dem.

Et knust egg. Klekket eller spist?

Stopp. Lytt. Pust. Midt i skogen.

Knuste eller klekkede rugdeegg. Ungene forlater reiret i lyngen kort tid etter at de er klekket og jeg håper det er det som har skjedd her.

Den endelige bekreftelsen på at det er blåmeis som har unger i den ene av kassen utenfor huset.

Kjære lille bokfink, om du ikke vil at jeg skal finne reiret ditt så bør du ikke få panikk allerede når jeg er 100 meter unna og for en gangs skyld ikke er på utkikk etter reir.

Grønnfinken.

Svarttrostreir nummer to er tomt. Selv om det er en stund siden jeg sjekket det sist er det nok bare å innse at det ikke har vært tid nok til at ungene skal ha forlatt reiret på egenhånd.



Drikke til maten

 

 

I oktober minnet jeg om at fuglene på foringsplassen også setter pris på en skål rent vann. Det gjør de fortsatt, og på dager der det ikke regner er det stor trafikk i vannskåla. Den fylles fort opp med skall, fjær og frø, så det er viktig å skifte vannet hver dag og vaske skålen med jevne mellomrom.

 

 

Sommermating er kjempegøy!

Stillits

Tenk at jeg tidligere år har sluttet å mate fuglene i det snøen forsvinner og alt jeg har gått glipp av! Hver eneste uke dukker det opp nye arter i hagen, og de forsyner seg grådig. Finkene er i flertall nå og det merkes på forbruket av solsikkefrø. Om vinteren er det flest meiser, og nøtter og fett det går mest av. Vi fyller oftere på mat nå enn det vi gjør midtvinters og det ser ikke ut som de lar seg skremme veldig langt vekk av hagearbeid og lekende barn. De forsvinner, men holder oss nok under oppsikt. Med en gang vi er noen meter unna er de nemlig tilbake og forsyner seg.

Av gjestene fra i vinter er det svartmeisen, rødstrupen, spettmeisen, pilfinkene og flaggspetten som besøker oss fast. Gulspurven var så vidt innom før den ble borte igjen. Dompap, grønnsisik og grønnfink kom på slutten av vinteren og er fortsatt å se daglig på foringsplassen. Blåmeisene er fortsatt innom av og til, men kjøttmeisen er så godt som forsvunnet. Forsvunnet er også stjertmeisen, nøtteskrika, toppmeisen og løvmeisen.

Bjørkefink  

Bokfink

Kjernebiter
  

Måltrost

Jernspurv

Linerle

Ringdue

Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til innlegg som omhandler arten)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue

25) Kjernebiter

26) Måltrost

27) Jernspurv

28) Linerle

29) Stillits

 

Par i hjerter

Bokfinkhannen har helt andre farger enn hunnen.



Flere og flere av stamgjestene våre dukker nå opp med en make ved sin side for å spise frokost, lunsj, middag eller kveldsmat. Det er kurtisering og krangling og kjefting og jaging dagen lang. Jeg trodde ikke småfugler kunne lage så mye bråk, men når vi våkner til flokker på 40 skravlende bjørkefink om morgenen er det nesten sånn at vi må lukke soveromsvinduet.



Hos stjertmeisen er kjønnene så godt som like. Mot slutten av vinteren mener jeg likevel å kunne se at de delte seg opp
i par som fulgte hverandre tett før de ble borte fra foringsplassen. Kanskje dette er en hann og en hunn?



Dompaphannen har knallrødt bryst. Disse kommer aldri alene. Ser jeg den ene er den andre aldri langt unna.  

(Bokfink i bakgrunnen)

Bjørkefinhannen har sort hodeparti der hunnen er mer brunlig. Disse ankommer alltid i store flokker.

Hos grønnfinken har hannen mer klargrønn farge. Det ser ut som mating er en del av kurtiseringen.

Hos meisene er kjønnene stort sett like, eller med relativt små forskjeller som er vanskelig å få øye på for en utrent som meg. På finkene er det enklere å se hvem som er hann og hvem som er hunn. Hannen har som oftest flere og sterkere farger enn hunnnen.

Hannen hos kjernebiterne har mer rødt i brunfargen på hodet enn det hunnen har.
(Bokfink i bakgrunnen)

Også hos grønnsisiken er det hannen som har pyntet seg mest og er klargul der hunnen er mer spettet.

Svarttrosten som har overvintret her har fått seg kjæreste. I tillegg har det dukket opp flere svarttrostpar, de er de siste som forlater foringsplassen i skumringen.

Fuglekongen, eller furulusa som den noen steder omtales som, har også tatt med seg en make. Hos disse ligger forskjellen i fargen på "kronen". Hannens krone er mer oransje enn hunnens. Rødstrupen har også fått seg make, og spettmeisen og ringduen dukker alltid opp parvis til måltidene.


Hannen hos svarttrosten er sort mens hunnen er mer brun og spettet i fargen.