Klare for verden

Blåmeisungene i kassa på veggen over arbeidsbordet mitt, begynner å bli veldig klare til å fly ut og oppdage verden. 

De piper og kjefter og flakser og skravler inni der, og noe sier meg at foreldrene kanskje også gleder seg til de er mer selvstendige. 

Så søt!

Dette lille nøstet satt på gresset i dag, og holdt nesten på å bli tråkket på. Vanligvis er jo mamma eller pappa like i nærheten og passer (høylydt og nærgående) på, men akkurat i dag var de visst litt fraværende slik at jeg fikk tatt et bilde. Ut fra nebb og føtter antar jeg det er en liten måkebaby.

En helt ny art?

Det er alltid spennende å få besøk av nye arter ved matestasjonen og i løpet av de siste ukene har jeg fått høy puls og hentet fugleboka i full fart opptil flere ganger.

Hva i alle dager er dette for noe?

Og hvilken fugl har slike farger?

Etter hvert skjønte jeg det jo - at dette er ungfugler som enda ikke har fått de helt riktige fargene. Det var bare ikke så lett å kjenne dem igjen når de dukket opp uten foreldrene sine. Det øverste bildet er av en rødstrupe og de to nederste er dompapper - henholdsvis en hunn (foran) og en hann (bak). De har "ungdomsfargene" sine hele høsten og det var kroppsfasong og nebb som avslørte begge artene. 

Søskenkrangling

Blåmeisungene hadde lenge fast base i hagen, og de stikker enda innom, til tross for at vi i en periode har trappet ned matingen. De har etterhvert lært seg å spise selv. Det var morsom prosess og det gikk hardt for seg. Hvis man skal ha noe mat med så mange søsken gjelder det tydeligvis å stå på krava.

Fem små andunger

Andemor hadde med seg hele ungeflokken sin på tur da vi møtte dem i skogen i går. Vi ofret litt av matpakkene våre, men de var nok litt skuffet over at vi ikke hadde med mer mat til dem. Vi lovte å komme snart tilbake og være mer forberedt. 

I vannkanten var vannliljene akkurat i ferd med å blomstre;

Presisjonsflyving

Hektisk aktivitet utenfor stuevinduet (Blåmeis øverst og pilfink nederst til venstre) 

Pilfinkungene og blåmeisungene har blitt større og tryggere på vingene. Nå er det presisjonstrening som står for tur. Mamma og pappa sitter i nærheten og passer på mens avkommet forsøker å lande på vindusmateren. Veldig morsomt å se på. Imponerende at de små ikke smeller inn i vinduet mens de forsøker.

Mamma og pappa inspiserer. 

Nei det gikk ikke denne gangen heller.

Hvilepause. 

Endelig! 

Dette er grunnen til at jeg har gitt opp å vaske akkurat denne delen av vinduet. 

Blåmeisungene har forlatt fuglekassa

Ungene som for få uker siden lå fjærløse i kassa har nå vokst seg store og inntatt hagen. Det piper kontinuerlig fra trær og busker i hagen nå, og mamma og pappa blåmeis har et svare strev med å mate dem alle sammen. Det er ganske rart å tenke på at disse i mai var noen bittesmå egg og at de har klekket og vokst seg store helt oppi husveggen vår.

Ungene blir større og stødigere dag for dag. Mens de for to dager siden skled nedover den sorte metallstangen på matestasjonen klarer de nå både å holde balansen, snu seg rundt og jage bort søskenene samtidig. Det er nok ikke mange dagene igjen før de begynner å spise selv.

Søte små pilfinkunger

Dyp konsentrasjon. Få sekunder etterpå tumlet den ned i vannet. 

Pilfinken har fått unger og for et par dager siden fikk de være med ut av reiret og til foringsplassen vår for første gang. Det var noen svært ustødige små nøster som vimset rundt på plenen, jeg talte i allefall seks stykker men det kan godt ha vært flere. Det er ikke lett verken å fly, holde balansen på fuglebadet eller sikre seg nok mat fra mamma og pappa.

Mamma og pappa pilfink har nok å gjøre med å fore alle ungene sine. 

Når den ene har fått.... 

... er det nestemann sin tur. 

Og nestemann. 

To stykker i matkø mens mamma eller pappa leter etter flere frø i gresset. 

Undulatfrø er fin mat for babyer som skal lære seg å spise selv. 

I pallekarmene tar de sandbad. Eller faller ned fra kanten. 

Ferdigklekket i fuglekassen

Eggene i den ene fuglekassen utenfor huset har klekket. Jeg klarer bare å telle seks - kanskje sju unger, men det var åtte egg så jeg håper jeg teller feil. I denne kassen har alltid foreldrene stukket av før vi kommer bort til kassen, og vi har ikke observert dem fly inn og ut. Vi antok likevel at det var kjøttmeis siden eggene så like ut som den i kassen ved siden av der vi har observert kjøttmeis både i og utenfor kassa. Da vi klatret opp for å sjekke i helgen var det imidlertid en blåmeis som stresset veldig rundt i trærne ved siden av, så det spørs om ikke dette er blåmeis. Det kan kanskje også forklare hvorfor foreldrene oppfører seg ulikt når vi sjekker kassene. Mens foreldrene i denne kassen forsvinner, velger kjøttmeisene i nabokassen motsatt strategi. Forrige gang fikk vi ikke talt eggene i den ene kassen fordi mamma kjøttmeis nektet å flytte seg. Da jeg åpnet lokket i dag lå hun og freste og bakset med vingene til meg. Jeg tok hintet og forsvant - uten å vite noe om statusen under henne. Orket ikke stresse henne ekstra med å ta bilder denne gangen. Må si jeg er imponert over hvor tøff hun er i forsvaret av reiret sitt!

Neste par ut

Selv om det første svarttrostreiret er tomt ser det ikke ut til å bli tomt for fugler i skogen med det første. Etter å ha hatt øynene med meg vet jeg nå om flere reir med både egg og unger. Et veldig spennende prosjekt å dele med ungene. De lærer om naturen og om fuglene, både om hvordan de formerer seg og hvor viktig det er å behandle reir og unger med varsomhet og respekt.

For flere uker siden kom jeg over et reir i et tre jeg syntes så veldig nytt og "årets" ut. Jeg syntes det så ut som trostereir ut fra både den litt risikable beliggenheten og hvordan det var bygget. Det kom imidlertid ingen egg verken de første dagene eller da jeg sjekket en uke etter. En dag jeg gikk forbi sammen med ungene før vi dro på ferie lå det plutselig fire lyseblå egg her også. Foreldrene holdt et svare liv i buskene og var ikke fornøyd over at vi beundret skaperverket deres så vi kom oss unna raskt. Da jeg gikk forbi treet i går stakk jeg nesen oppi igjen, og jammen var det ikke kommet unger. De så nesten helt nyklekket ut, og er det noe jeg har lært om trostereir denne sesongen så er det at ungene vokser i et imponerende tempo.

Av hensyn til fuglene kommer jeg ikke til å følge dette reiret like tett som det forrige, men en kikk til blir det nok etter hvert. I mellomtiden stiller jeg min nysgjerrighet på livet i trostereiret med denne direkte videooverføringen fra en trost som ruger hos en ansatt i NRK.

 

På vei over mot grevlinghiet dagen før vi dro fløy det plutselig opp en liten fugl fra en liten mosehaug. Jeg er 90% sikker på at det var en rødstrupe, og i en hule inne i mosen fant jeg noen bittesmå egg. Det var ingen foreldre å se da jeg kom tilbake i går, men de er nok like i nærheten.

 

Den neste rugende fuglen skremte nesten vannet av meg da jeg omtrent tråkket på den i lyngen. Den ble nok enda reddere enn meg og for å ikke forstyrre mer enn jeg allerede hadde gjort tok jeg et bilde av eggene og skyndtet meg unna. Jeg klarte imidlertid ikke å finne ut hvilken fugl det var ut fra eggene, så jeg tok meg enda en tur i håp om å få sett grundigere på fuglen. Da lå hun på, men før jeg fikk tatt et klart bilde fløy hun sin vei. Jeg lurer på om det kanskje er en rype? Er det noen som kjenner igjen henne eller eggene?

Oppdatering 1.juni 2013: bloggleserne og www.fugleforum.no er enstemmige. Dette er en rugde!