Ugleloftet: Stillits

Viser innlegg med etiketten Stillits. Vis alle innlegg

lørdag 5. april 2014

Sommergjestene har ankommet

Rødstrupe

I allefall noen av dem. Det er spennende tider i hagen nå, og nye arter å se nesten hver dag. Bokfink, bjørkefink, rødstrupe, jernspurv, stilits, kjernebiter, grønnsisik, gulspurv, ringdue, gråtrost og svarttrost. Sammen med de trofaste gjestene dompap, kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, spettmeis, skjære, pilfink og en og annen flaggspett spiser de større mengder solsikkefrø og andre frø enn de gjorde midtvinters.

Flaggspett

Dompap

Ringdue

Kjernebiter

Grønnfink og stilits

Svarttrost

torsdag 1. august 2013

Personligheter på foringsplassen

Fargerikt fellesskap. Stillits og et grønnfinkpar

Det er fortsatt mange fugler i hagen, og nå tar art etter art med seg ungene på besøk. I dag så jeg svaleunger leke seg i luften. Jeg har for første gang sett svaler her i år, og jeg håper det betyr at de kommer tilbake neste år. Skulle gjerne visst hvor de har reir. Det er koselig å se fugleungene øve seg på og fly og å lære seg og spise selv. Forskjellen fra å fore om vinteren er at vi nå deler hagen med fuglene. Det gjør at de både venner seg til oss - og at vi blir kjent med de ulike personlighetene deres.

Kravstor kjøttmeisbaby med forelder.

Skjærebaby - eller rampete ungdom om du vil.
Jeg prøver å lære dem at de ikke skal bæsje ned hagen min eller spise småfuglenes mat.
Desverre uten særlig hell.

Pilfinkfamilien er som regel alltid i nærheten.

Ekornet blir mer og mer tam for hver dag.

Kjernebiterne er innom daglig. De er så store i forhold til de andre på foringsplassen at de nesten ser forhistoriske ut.

Bokfinken gjør meg småsprø med sine korte høye hyl.
Hver gang jeg skal sette meg ut med en - ja nettopp - bok så kommer den og skriker uavbrutt ved beina mine.

Enda en bråkebøtte. Grønnspetten har vekket oss hver eneste morgen i mai og deler av juni.
I juli virker det som den har tatt en pause. Kanskje den har fått unger og må spare energi?

mandag 3. juni 2013

Stillits - solbrent i ansiktet

Jammen kom ikke stillitsen med vårsola i år, den har jeg bare sett et sted jeg har bodd tidligere. Fargene gjør denne arten veldig lett å kjenne igjen, og veldig morsom å se på. Nå er den innom flere ganger daglig.

Stillits (Carduelis carduelis)

Kjennetegn: Stillitsen er 14-15 cm lang. I enkelte land er denne en vanlig burfugl. Kjønenne er nesten like. Ungfuglene mangler det røde, hvite og svarte og hodet er mer brunaktig.

Tilholdssted: Inntil 1950 var stillitsen bare påivst noen få ganger i Norge, men etterhvert har den økt i antall. Nå hekker den flere steder rundt Oslofjorden, opp til Mjøsa, på lista og opp til Rogaland. Den er funnet så langt nord som til Nordland. End el fugler overvintrer i Afrika og Midtøsten. Stillitsen trives på steder med høye urter, i skogbryn, frukthager, hekker og parker.

Føde: Stillitsens favorittmat er frø. Den henter frø fra høye urter som knoppurt, tistel og borre. Den er akrobatisk, klatrer omkring og kan åpne selv vanskelig tilgjengelige fruktstander. Arten sees sjelden på bakken. Den spiser også noe bær.

Forplantning: Reiret bygges av hunnen og ligger høyt oppe i en grenkløft på et løvtre. Noen ganger kan den også bygge reir i furu og gran. Det er omhyggelig bygget av strå, mose, torttrevler og frøull og sammenføyd med spindelvev. Det er foret med frøull og hr. Fra slutten av april til juni legges 3-7 egg med brunaktige prikker og flekker. Hunnen ruger i 12-14 døgn og ungene mates av begge foreldrene i reiret i ca 14 dager. De blir flygedyktige et par dager etter de har forlatt reiret.

Solsikkefrø er populært.

Ikke så veldig skvetten. Stillitsen sitter ofte igjen dersom de andre i flokken flyr.

Stillitsen ankommer gjerne i flokker sammen andre finker. Her sammen med en bjørkefink.

Disse artene har besøkt foringsplassen vår hittil i år. Trykker du på navnet til fuglen kommer du til innlegg om arten;

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue

25) Kjernebiter

26) Måltrost

27) Jernspurv

28) Linerle

29) Stillits

30) Svart-hvit fluesnapper

tirsdag 30. april 2013

Sommermating er kjempegøy!

Stillits

Tenk at jeg tidligere år har sluttet å mate fuglene i det snøen forsvinner og alt jeg har gått glipp av! Hver eneste uke dukker det opp nye arter i hagen, og de forsyner seg grådig. Finkene er i flertall nå og det merkes på forbruket av solsikkefrø. Om vinteren er det flest meiser, og nøtter og fett det går mest av. Vi fyller oftere på mat nå enn det vi gjør midtvinters og det ser ikke ut som de lar seg skremme veldig langt vekk av hagearbeid og lekende barn. De forsvinner, men holder oss nok under oppsikt. Med en gang vi er noen meter unna er de nemlig tilbake og forsyner seg.

Av gjestene fra i vinter er det svartmeisen, rødstrupen, spettmeisen, pilfinkene og flaggspetten som besøker oss fast. Gulspurven var så vidt innom før den ble borte igjen. Dompap, grønnsisik og grønnfink kom på slutten av vinteren og er fortsatt å se daglig på foringsplassen. Blåmeisene er fortsatt innom av og til, men kjøttmeisen er så godt som forsvunnet. Forsvunnet er også stjertmeisen, nøtteskrika, toppmeisen og løvmeisen.