Ny beboer i hagen

For flere år siden ønsket jeg meg et froskehus til jul. Det var ment som pynt, og det har holdt seg pent og gjort jobben sin som dekorasjon. Forleden dag skvatt jeg imidlertid til da jeg kastet et blikk på det. Noen hadde flyttet inn!

Padden har fått navnet Petra, og vi sørger for at hun trives ved å dusje huset hennes et par ganger om dagen og sørge for at hun får nok skygge. Til gjengjeld håper jeg hun patruljerer nøye natterstid, og holder sneglebestanden i sjakk.

Jeg fant jeg fant!

Hva fant du nå da?

Et eggeskall og en padde!

En hvitveiseng som snart blir en bregneskog!

Et fuglereir i mosen rett ved stien! 

Pass på hvor du setter beina

Kveldsturen i dag var både mørk og våt. Heldigvis hadde denne kameraten her satt seg akkurat slik at jeg såvidt fikk øye på han (eller henne) i lyset fra lyktestolpen.  Om det er frosk eller padde tør jeg ikke gjette på - men jeg skriver den på lista over vårtegn.

Noen har flyttet inn i drivhuset

Jeg har dessverre ikke plass til et stort drivhus, men stapper det jeg kan inni drivhus-skapet mitt på terrassen. Der trives både agurk, tomat og små spirer når de venter på å bli tøffe nok til å stå utenfor. Jeg pleier å lukke dørene om natten, og ha de åpne om dagen slik at sola, insekter og frisk luft slipper til.

I dag morges så jeg plutselig at en av tomatplantene hadde tippet over. Det var litt mystisk, og da jeg så nærmere etter så jeg at det hadde flyttet noen inn i tomatpotten. En padde i passe størrelse hadde blitt fristet av den våte og deilige jorden, og gravd seg halvveis ned for å ta en blund. Padden må ha kommet inn dit før jeg lukket dørene i går kveld, jeg er egentlig imponert over at den kom seg opp i potten.

Drivhusgjesten lot seg ikke bry nevneverdig med at det plutselig sto en liten familie og stirret på den. Den grov seg bare enda lenger ned i potta, til den forsvant helt. Den leet såvidt på seg da jeg vannet drivhuset nå nettopp, og i natt får døren stå litt på gløtt slik at padda kan gjøre jobben sin ute i hagen. Det er desverre flere snegler å spise der ute enn jeg liker.

Frosker og padder. Padder og frosker.

Frosk

Når det regner om kvelden på denne tiden av året kan vi knapt gå ti meter uten å se frosk på fortauene. Noen av dem er så store at jeg automatisk tenker "padde" - og i fjor skrev jeg et innlegg om hva som er forskjellen på disse to artene. Etter å ha funnet denne padda i skogen kunne jeg legge enda et punkt til listen, nemlig det som omhandler formen på pupillene.

Dette er de mest fremtredende forskjellene på norske frosker og padder;

1) Levested. Frosker er tettere knyttet til vann enn padder. Padden lever som oftest på land, bortsett fra når den gyter på våren.
2) Huden. Frosken har glatt og fuktig hud mens padden har tørrere og mer ujevn hud.
3) Hopping. Frosken hopper og padden går.
4) Lyden. Padden kvekker og frosken knurrer.
5) Egg. Padden legger eggene i lange snorer som henger i vegetasjonen mens frosken legger eggene i klumper.
6) Gift. Padden har en giftkjertel bak hvert øye og derfor skal man vaske hendene når man har vært i kontakt med en.
7) Farge. Frosken har ofte lysere sjatteringer og fargetegninger. Det har ikke padder.

8) Pupillene. Padden har rektangulære pupiller som ligger på tvers i øyet.

Til tross for huskelisten - jeg synes fortsatt det kan være vanskelig å se forskjell. Se på disse to under for eksempel. Den siste ser har rektangulære pupiller. Kanskje har de det begge to? Jeg kunne ikke se noen sjatteringer og fargetegninger, men det var mørkt og vått. Ingen av dem hoppet, men de rørte egentlig ikke så mye på seg i det hele tatt. Huden er jo ganske ujevn. Er det en frosk og en padde, to frosk eller to padder? Jeg heller mot det siste. Hvis du vet eller har andre triks til å se forskjell på frosk og padde må du gjerne legge igjen en kommentar! 

Padder? 

En padde i mosen

Denne karen satt plutselig i mosen da jeg var ute for å se etter flere fuglereir. Den var ikke videre lysten på å bevege noe på seg, så jeg antar den nettopp var våknet fra vinterdvalen. Jeg blir alltid i tvil om det er frosk eller padde jeg møter på, men når jeg sammenligner med bildene og forskjellen mellom frosk og padde i dette innlegget fra i fjor, tror jeg at jeg kan slå fast at den jeg møtte denne gangen var med en padde (Bufo bufo).

 

 

Noen dager senere fikk minstemor øye på enda en padde i skogen. Den ble døpt Pelle hvis den var en gutt og Petrine hvis den var en jente. Pelle eller Petrine var akkurat like sløv som den første, og nektet å røre på seg så lenge vi så på;

 

 

Følgende informasjon om padden har jeg hentet fra NZF sin blogg;

PADDE (Bufu bufo) er en amfibie. Amfibiene er dyregruppen som er mellom dyrelivet som oppsto i vann, og dyrelivet som videreutviklet seg på land, ved at de må gyte eggene sine i vann. Resten av livet lever amfibiene på land. Padder er spesielle siden de kan bli veldig gamle - hele 50 år! Sommer etter sommer kan den samme padden sitte under utelampen din om natten og spise insekter. Om dagen gjemmer de seg i hulrom i bakken, under steiner, stokker og ting som ligger på bakken. Vår art padde er den eneste arten som har røde øyne. Pupillene er rektangulære og ligger på tvers i øyet - det ser kjempestilig ut! Se en padde dypt inn i øynene neste gang du finner en!

Padder har vorter i huden som skiller ut gift. Giften finnes bare hos padder og har derfor fått navn etter det latinske navnet til padde ("bufo"): "bufonin". Man bør skylle hendene i vann etter å tatt på padder, men det er ikke farlig å holde padder. Hunnene blir mye større enn hannene, og hunnene er eldre enn hannene når de blir kjønnsmodne.

Frosk eller padde?

Frosk eller padde?

Jeg møtte denne karen på dagens kveldstur og innså plutselig at jeg ikke kan se forskjell på frosk og padde. Det var noe ved fremtoningen til denne som minnet meg om en padde - men da jeg tok frem bildene fra buttsnutefrosken jeg fant i hagen, ser jeg jo at de er veldig like. Den ene har større mage enn den andre, men det kan man tross alt ikke artsbestemme noe på. Nå har jeg googlet litt på frosk vs. padde og kommet frem til følgende;

Padder, salamandere og frosker er alle amfibier. I Norge har vi tre arter frosk;  buttsnutet/vanlig frosk (Rana temporaria), damfrosk (Rana lessonae) og spissnutet frosk (Rana arvalis), to arter salamander; storsalamander (Triturus cristatus)  og småsalamander (Lissotriton vulgaris)  og en type padde (Bufo bufo).

Dette er de mest fremtredende forskjellene på norske frosker og padder;

1) Levested. Frosker er tettere knyttet til vann enn padder. Padden lever som oftest på land, bortsett fra når den gyter på våren.
2) Huden. Frosken har glatt og fuktig hud mens padden har tørrere og mer ujevn hud.
3) Hopping. Frosken hopper og padden går.
4) Lyden. Padden kvekker og frosken knurrer.
5) Egg. Padden legger eggene i lange snorer som henger i vegetasjonen mens frosken legger eggene i klumper.
6) Gift. Padden har en giftkjertel bak hvert øye og derfor skal man vaske hendene når man har vært i  kontakt med en.
7) Farge. Frosken har ofte lysere sjatteringer og fargetegninger. Det har ikke padder.

Jeg er beroliget over å se at det ikke bare er jeg som synes det er vanskelig å se forskjell på frosk og padde. De har mange likheter også. De er hovedsaklig nattaktive, de spiser det samme (virvelløse dyr som snegler) og de er begge avhengig av vann for å formere seg.

Konklusjon? Jeg møtte nok på en frosk denne gangen også. At den hoppet sin vei med lange hopp satte bare to strek under svaret.

Oppdatert 4.mai 2013 - Nå har vi også møtt padder i området rundt huset. Du finner paddebilder her.

En fin frosk!