Finn et strå

Årets markjordbær er modne, og disse plukket minstemor på vei fra skolen i dag.

Utetid

Vår og sommer er utetid, og til tross for at fjorårets sommervarme (fortsatt) ikke har slått til tilbringer vi store deler av dagen utendørs. I dag fant vi et humlebol under naboens trapp. Hurra! Naturlig nok blir det mindre tid til blogging når dagene er slik, men jeg regner med å komme sterkere tilbake. Blant annet er vi midt i planlegging av årets sommerferie. Den går til Lofoten og jeg håper å kunne dele mange fine bilder derifra etterhvert.

Nyt sommeren!

Evaluering av spiselige ting i hagen sesong 2014 og planer for 2015

I fjor høst laget jeg et huskeinnlegg fra pallekarmsesongen slik at jeg i år skulle huske og ta lærdom fra det jeg hadde erfart i 2013. Det viste seg å være veldig nyttig - for man husker jo sjeldent alt man tror man vil huske etter en lang vinter og flere måneder innendørs. Jeg har gjort meg noen nye erfaringer i år og tenker at de vil komme til nytte i 2015;

Svære reddiker og søte, gode gulrøtter

I år har jeg grodd følgende i og i nærheten av terrassedrivhuset og pallekarmene;

Spinat: Sådd sent i mars og kom opp tidlig, men ble ikke spist før de gikk i blomst. Tror det dreide seg mest om at jeg ikke var kommet i "plukke mat i hagen" - modus men glemte at de fantes.
Reddik (vanlig): Sådd tidlig, spirte kjapt og ble spist fort. Sådde 3-4 omganger reddik denne sommeren. Noen av dem vokste så mye at de ble bitre før de ble spist. Ikke markspist slik de ble i fjor. Gror ikke like godt i varme som under kjølige vårtemperaturer.
Reddik (avlang): Sådd tidlig, spirte kjapt og ble spist fort. Sådde 3-4 omganger reddik denne sommeren. Noen av dem vokste så mye at de ble bitre før de ble spist. Min favorittsort. Gror ikke like godt på sensommeren.
Reddik (vinter): Sådd i juli - bladene ble kjapt angrepet av hvite mark og fluer. Etter hvert døde plantene. Må plantes tidligere.
Gulrot: Spirte godt og jeg tynnet mer enn i fjor noe som førte til at de fikk noen med skikkelig størrelse også. Kan bli enda flinkere å tynne. Søte og gode. Sådd i to omganger.
Rødbete:
Rosenkål: Både forkultivert inne samt direktesådd ute. Ingen av forsøkene ble suksess. De som ble sådd inne ble for lange og vinglete. De som ble sådd ute ble spist opp av larver.
Bønner: Åtte gamle frø ble funnet, lagt i vann og sådd. Hadde nesten gitt dem opp da to av dem likevel spirte og det kom noen ønner.
Bladsalatmix: Sommerens suksess. Sådde tidlig og høstet hele sesongen på samme lille flekk fordi jeg ikke klippet dem helt ned slik at de kom opp igjen og igjen og igjen.
Salatløk: Sådd i to omganger uten suksess.
Ruccula: Sådd sent og ble spist opp av larver før de ble store.
Sukkererter: Kom opp fint men vokste seg alt for lange mens vi var på ferie. Burde vært bundet opp og forberedt bedre. Ble likevel en del erter som vi brukte i mat - helt til noen grønne larver fant bolig på bladene og etter hvert også spiste av ertene.
Bladpersille: Kom opp fra i fjor og gjorde seg godt i salater. Kunne vokst bedre og trenger nok mer gjødsel neste år.
Dill: Liten tilvekst og gikk fort i blomst. Sannsynligvis for lite gjødsel.
Koriander: Liten tilvekst - sannsynligvis trenger den mer næring.
Mynte: Måtte kjøpe ny mynte i år og den delte jeg til fire-fem planter. Vokste i klassisk mynte-tempo, men jeg husker egentlig aldri å bruke av den i mat.
Luftløk: Kom opp og døde igjen. Mistenker at den rampete skjæra dro dem opp fra jorda og ødela dem.
Agurk: Kom sent i gang med agurkdyrkingen i år. De to første omgangene med frø ville ikke spire/døde etter utplanting i drivhuset. De andre grodde fint i drivhuset og det kom flere agurker - men på langt nær så mange som i fjor.
Tomat: Har ikke vært flink nok til å knipe av tyvene, slik at plantene ble for store. Mange grønne tomater i august. Spent på om det blir noen røde tomater ute før det blir for kaldt.
Paprika (rød): Kom sent men godt. Har bodd i drivhuset. Flyttes inn når senhøsten kommer for å gro seg ferdig der.
Paprika (hvit):Kom sent men godt. Har bodd i drivhuset. Flyttes inn når senhøsten kommer for å gro seg ferdig der.
Gressløk: Vokste bra og ble mumset på både av voksne og barn. Mye brukt i mat og salat.
Kryptimian: Vokser fint både her og der i hele hagen. Brukt mye i mat.
Kinesisk hvitløk: Forsøkte meg på å stikke nedi noen hvitløk som hadde spirt på kjøkkenbenken uten hell. Trengte plassen til noe annet og fjernet dem.

Klarte å holde mauren unna pallekarmene i år. Hurra for det. Skiftet ut all jord i den øverste karmen, for å fjerne alle rester av jordskokk. Det gikk delvis greit - selv om noen skokkrotrester likevel spirte utenfor karmen. Ser at jorden i den nederste karmen må byttes ut neste år for å bli kvitt bringebærvillskudd som har kommet seg inn dit. I den karmen har det også grodd dårligere enn i den øverste, sannsynligvis fordi jeg burde gjødslet mer. Har forsøkt å bøte på det med litt utvannet hønsegjødsel i løpet av sesongen. Ser av jevnlig og mye vanning har gjort underverker i pallekarmene. Kunne egentlig ønsket meg en karm til - og vurderer frem og tilbake om jeg får plass til den. 

Tidlig start i pallekarmene. 

Epletre med tre sorter: Det store epletreet skal ikke bli for stort i den lille hagen min og har blitt kraftig beskjært i år. Krysser fingrene for at det er neste år jeg skal få høste inn fra alle tre greinene.
Søyleepletre:Søyleepletreet imponerer og bærer frem like mange epler som det store epletreet.

Det har vært lus og maur i det store epletreet i år også, men muligens mindre enn tidligere. Jeg har ikke lyst å sprøyte det, men håper det ikke er deres skyld at treet bærer så lite. 

Egendyrkede, økologiske epler. 

Røde rips: Svært lite - og små sure bær. Må beskjæres.
Hvite rips: Lite bær - bør kanskje få mer næring og beskjæres.
Stikkelsbær (røde): God avling, frosset ned og skal bli sorbet.
Stikkelsbær (hvite): Nykjøpt busk av året, ingen avling.
Markjordbær: Vokser litt her og litt der og noen ganger i planlagte potter. Smaker godt men det har vært litt få av dem i år til tross for vanning.
Solbær: Ble skadet da naboen felte et tre, og har muligens ikke tålt flere flyttinger i hagen. Veldig spent på om den er helt død eller om den kommer seg neste år.
Bringebær: Bringebærene er i hagen ufrivillig, de dukker opp der de ikke skal, men smaker godt

Alle andre bærbusker enn bringebær og markjordbær har lidd under manglende regn og oppmerksomhet denne sommeren. Blir det like tørr sommer neste år må jeg være like flink å vanne dem som jeg har vært å vanne pallekarmene. Ripsbuskene kan nok med fordel klippes nesten helt ned nå, de har jeg eid siden vi bodde i blokk og de sto i sinkbøtte på verandaen.

Georgine-overraskelse

I fjor høst fikk jeg flere poser med georgineknoller som takk for moseplukking for Anne på Moseplassen. Jeg stappet knollene ned litt her og litt der i vår, og etterpå har de egentlig klart seg selv. Den første blomstret allerede tidlig i juli, og etterpå fulgte de andre på. Siden jeg ikke visste hvordan de ser ut har hver eneste knopp vært en overraskelse, og definitivt en av sesongens høydepunkt. Jeg tror jeg er i ferd med å bli  hekta på georginer!

Jeg har både plantet knoller i bed og i krukker. Ulempen med krukker er at de må vannes ganske ofte - selv om det ser ut som georginene tåler en skikkelig uttørking både en og to og tre ganger uten å henge med nebbet. Ulempen med de på friland er at georginer er populære hos sneglene. De første spirene ble spist opp raskt, men etter at jeg oppdaget synderne og fjernet dem fikk de stå i fred. I år har det vært fantastisk like snegler i hagen, men jeg vil tro at det ved våtere år vil være en fordel med krukker for å få de fristende sprø bladene opp fra bakken.

Knollene til georginer skal oppbevares tørt og frostfritt. Det betyr at jeg må huske på å grave opp de som befinner seg i bed før vinteren kommer. De som er plantet i krukker kan enten flytte med krukkene inn i boden eller graves opp de også.

Noen av årets georginer.

Trebukk

enne imponerende fyren satt på asfalten forleden dag. Med slike antenner må han sikkert kunne ta inn det meste? En litt mer enn gjennomsnittlig insekts-interessert mann samt litt googling forteller meg at det sannsynligvis er en trebukk. 

Trebukkene finnes i mange varianter men er som regel lange og slanke og har lange og kraftige antenner. De fleste av artene har larver som utvikler seg i tørr ved - derav navnet regner jeg med. Flere arter er i dag utrydningstruet på grunn av moderne skogbruk. Mange av artene kan gjøre skade på trær både i skog og hage ved at de lager tunneler i veden som igjen kan bli infisert av sopp. Dette gjelder imidlertid helst i utlandet - i Norge er de fleste trebukkene harmløse, kanskje med unntak av husbukken. Trebukkene er viktig mat for blant annet hakkespetter. 

DIY - lag et leketelt

Mine unger er som de fleste andre glad å finne seg bortgjemte steder og lage hytter av tepper under bord og mellom stoler. Både storebror og lillesøster liker å stikke seg vekk, lage huler, leke familie eller søke tilflukt når de har vannkrig. Dette gav meg ideen til å at det hadde vært morsomt med et slags leketelt i hagen, og etter et kjapt søk på nett fant jeg ut at dette nok både var økonomisk og best å lage selv - hvis jeg skulle få det akkurat slik jeg ville. Jeg tok utgangspunkt i flere telt jeg så når jeg bildegooglet og laget en slagplan sammen med mannen. Da vi hadde funnet riktig verktøy var reisverket til teltet laget på en ettermiddag. Teltduken består av rette sømmer og er enda enklere. Tilbehøret ellers er tatt fra restelageret mitt oppe på Ugleloftet. Dette er hvordan vi lagde leketeltet;

Du trenger:
2 rundpinner 150 cm lang i diameter 21 cm (til tverrliggerne nede ved bakken)
1 rundpinne 165 lang i diameter 21 cm  (til toppen av teltet)
4 sidepinner 130 cm lang
Borr i samme diameter som rundpinnene eller litt mindre
Pusseborr til å pusse inni hullene
Eventuelt fjærpinner til å holdet pinnene på plass dersom hullene blir litt for store
Teltduk (Jeg brukte et stoff med målene 145x300 cm)


Rammeverk: 
Borr hull i sidepinnene - vi har 10 cm over hullet øverst og 4 cm under hullet ned mot bakken. Puss hullene slik at pinnene enkelt lar seg træ gjennom. Monter teltet og tilpass duken etterhvert som du syr.

Teltduk: 
Jeg sydde inn langsidene først, så laget jeg en bred løpegang på den ene kortsiden. Deretter monterte jeg teltduken på ene siden og satte knappenåler på den andre slik at duken passer perfekt og sitter stramt nok. Løpegangene bør være brede (10-20 cm) - da er det enklere å få på duken på begge sider.

Tilpasninger:
Leketeltet kan også brukes innendørs, på verandaen, på rommet eller i stua. Det kan tilpasses størrelsen på barnet ved å gjøre pinnene kortere eller lengre. Rammeverket kan også males hvitt eller i en knallfarge hvis man vil. Du kan selvfølgelig også gjøre mye mer ut av teltduken enn jeg har gjort - man kan sy på vinduer, lage lommer på innsiden eller bruke materialer som blonder eller voksduk. Jeg lagde døråpninger av en blondegardin og matchende putetrekk av stoffrestene.  I tillegg kan det nok hende det dukker opp enda et telt i hagen - så kan man bo i hvert sitt og gå på besøk til hverandre!

For å klappe teltet sammen tar man enkelt og greit tak i den øverste rundpinnen og løfter opp. Da blir hele konstruksjonen flat og kan settes i bod, garasje eller bare under tak. Stoffet jeg har brukt kan vaskes på 60 grader. Det er derfor ingen krise om det blir skittent i lek eller vått ved vannkrig eller fordi  teltet står ute når det kommer en regnskur. I tillegg kan det byttes ut dersom det får rifter eller får jordslag.

Når materialene er kappet og hullene laget er det meste gjort.
Her trengs verken skruer eller spiker.

Topp-plankene kan rundes av dersom man har lyst og tid.
Jeg ville ha planken over teltåpningen lenger slik at det kan henge noe på den. 

Dersom noen av hullene blir litt store kan teltet stabiliseres med fjærpinner, eller R-kroker som vi kaller dem.

Tilpassing av teltduk. Pass på at du ikke klipper av for mye. 

Rette sømmer, enkelt og greit.
Tilpass etterhvert som du syr og prøv duken på når du har sydd løpegang til pinnen  i den ene kortsiden. 

Lag dusker av restegarn for en hippie-indianer look. 

Eiernes ønske om dører og mer privatliv ble imøtekommet med en gammel
blondegardin som er hengt over toppstangen og knytt fast til rammen.
Blir det mye vind lukkes den med klesklyper. 

Hurra vi har flaggermus!

Flaggermus er ikke enkle å ta bilder av mens de jakter,
dette er fra tidligere gruvebesøk. 

Jeg så den første gang for en uke siden, og etterpå har den vært her hver kveld! En etterlengtet flaggermus har flyttet inn et sted i nærheten og tilbringer nå nettene med å spise mygg i lufta over huset. Det er utrolig kult å stå på terrassen og se at den jakter rett over hodene våre. Da jeg satt på loftet og leste bok kom den helt nært vinduet - lokket dit av insektene som igjen lokkes av lyset innenfra. Flaggermus ser knapt noe, og orienterer seg ved hjelp av lyd. De er dyktige navigatører så det er ingen fare for å bli truffet, selv om de kan virke litt ukontrollerte.

Flaggermus er fredet i Norge. 7 av 12 arter står på rødlisten og er truet. Hovedårsaken til dette er menneskene. Vi hugger ned trær hvor flaggermusene liker å bo og innreder hus og loft slik at det ikke er plass til de søte, nyttige små med vinger. Noen henger opp flaggermuskasser med varierende hell. Lillian som driver bloggen Flaggermusvinger har imidlertid hatt gjester i sin, så kanskje vi må henge opp noen vi også. Mellom 1000 og 3000 insekter kan en sånn liten en spise hver eneste natt, så den kan gjerne ta med seg hele slekta! 

Såpebobledag

Såpebobler er morsomt. I timesvis - og særlig når det er vindstille. 

Håper alle leserne mine nyter sommeren uansett hvor dere befinner dere! 

Er det en bille? Er det en humle? Det er en humlebille!

Denne fine fyren landet på asfalten ved garasjen i forrige uke. Jeg trodde først det var en humle, så så jeg at det var en slags bille også ble jeg bare veldig forvirret. Med hjelp av instagram fikk jeg artsbestemt den, og navnet er noe så logisk som humlebille (Trichius fasciatus) og selv om jeg aldri har sett en før så er den visstnok vanlig i Norge. Til tross for at den ligner på en humle så oppfører den seg ikke som en. Larvene lever i stubber, stammer og maurtuer, og de voksne billene er ganske trege flygere. Man antar at billen får en viss beskyttelse ved å ligne på en humle.

DIY - dekorasjoner med vann, levende lys og blomster

Dekorasjoner på terrassen. 

Jeg har knapt beveget meg innendørs den siste uka, og uteplassen som vi ferdigstilte i fjor har blitt nytt og utnyttet helt fra frokost til lenge etter at sola har gått ned. Inspirert av Anne på Moseplassen har jeg laget meg flere dekorasjoner bestående av vann og blomster. Forleden kveld fant jeg ut at de også passet fint sammen med stearinlys. Både Kremmerhuset og Nille har slike "glassbobler" som du kan putte vanlige eller fargede telys i. Brannsikkert og vakkert. Kjøp mange!

Blomstene byttes ut etter noen dager. 

Sinkbaljen fant jeg hos Granit. Jeg har også sett baljer som kan passe hos Mester Grønn. 

Bruk de blomstene som finnes i hagen akkurat nå. 

Let i skap og plukk frem glass og vaser. 

Tenn levende lys i kveldingen. 

Sommerstemning. 

Sommeraktivitet: Fisking fra brygga

Vi er ikke sikre på hva alle disse heter, men fine er de! 

Da vi var på kystledhytta Vestli hadde vi i tillegg til krabbefiskestenger også med oss en stor fiskestang, samt snøre for å være ute i båt. Etter å ha fisket litt krabber så vi at det svømte mange små fisk rundt i vannet under brygga, og dem ville vi gjerne se litt nærmere på. Ved hjelp av en liten krok, et søkk, litt snøre og en barkebit lagde vi småfiskesnører til alle sammen. Vi brukte knust blåskjell og snegler som agn, og fisken bet villig. Vi hadde dem i en balje og så på dem før vi slapp dem løs igjen slik at de kan vokse seg store.

Veldig underholdende og lærerikt for alle sammen!

Et eple eller to

Det kommer epler på tre-i-ett epletreet mitt i år også. Noen uker etter blomstring så det ut som alle tre greinene skulle klare å bære frem minst ett eksemplar, men nå har den vanskelige greina lengst til venstre mistet sitt kart. Greina i midten bærer frem fem små kart og den til høyre bare ett. I tillegg er det (som vanlig) lus på flere av greinene, noe jeg ikke har klart å verken bekjempe eller finne ut om skader treet. Jeg lurer på hvor stort treet må bli før det bærer flere epler, og om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe det litt på vei. Gleder meg veldig til å kunne høste tre ulike sorter fra ett og samme tre!

Kystledhytte: Vestli

Vestli 

Vi har tilbragt noen deilige dager på hytta Vestli i Oslofjorden. Hytta har alt en familie på fire trenger for noen dager ved sjøen; soverom med fire sengeplasser, et kjøkkenbord med utsikt mot fjorden, kjøkken med strøm men uten vann og en sofa som egner seg til høytlesning. Utenfor hytta er det både fjære, strand, hav, skog og en gammel hage å gå på oppdagelsesferd i. Best av alt - den kan brukes av alle. Det er fint å bo i et land som aktivt går inn for at alle skal ha tilgang til strandlinjen. Osjofjordens friluftsråd har mange hytter med tilgang til sjøen som både medlemmer og ikke-medlemmer kan leie. Hit kommer vi tilbake!

Måltider med utsikt. 

Rotrening.

Vi fikk fisk! (Den ble sluppet ut igjen og lovet å bite på igjen om et par år) 

Flora i fjæra. 

Krabbefiske. 

Tidligere har det vært en stor og velpleid hage rundt Vestli. Her kan man nå gå
på oppdagelsesferd på (nesten) gjengrodde stier. 

Og inne i krattet fant vi jammen et rede. Vi tror det er trost, men fikk ikke sett hvilken. 

Friområdet Ommen ligger like ved Vestli, og dit kan man ta båten
- hvis man ikke vil ha treningsøkten opp og ned den bratte skråningen. 

Klikk på bildet for å gjøre det større. 

Kveldsstemning 

Tannpuss og danskebåten. 

14 utendørs sommeraktiviteter for barn

Endelig er skoleferien her! Vi gleder oss til lange fine sommerdager uten lekser og fritidsaktiviteter - og med masse tid til å gjøre det vi vil når vi vil det. Likevel vet jeg av erfaring at det er greit å ha noen aktiviteter på lur når alle andre er på ferie, vi er lei av å bade, minstemor er sliten eller storebror kjeder seg. Jeg har funnet frem noen ideer fra tidligere blogginnlegg som inspirasjon til utendørs sommeraktiviteter for store og små. Klikker du på bildeteksten kommer du rett til blogginnlegget og kan lese mer;

Fly med drage

Gå på tur i skogen og lag ostesmørbrød på stormkjøkken. 

Finn en blink og skyt med pil og bue. 

Fang insekter og se på dem med forstørrelsesglass. 

Lån eller lei en kano og padle en tur. 

Så solsikkefrø - eller reddik. 

Krabbefiske 

Gå på plantejakt, finn navn og press blomster

Smak maurtiss på pinne. 

Dra til et vann og mat ender. 

Finn et strå og træ dom på. Plukk markjordbær. 

Dra på fisketur. 

Lag omelett og spis middag i skogen. 

Lag en gressmann.