Regn og rådyrfrustrasjoner

Jeg har stusset litt på at krokusen er treig enkelte steder i hagen i år, og i helgen skjønte jeg hvorfor. Den gule krokusen jeg nettopp hadde frydet meg over og blogget om var borte. Spist opp! I går kveld tok jeg synderen på fersk gjerning da han var på vei gjennom hekken og inn til godsakene. På vinteren er rådyrene hyggelige hagegjester, på sommeren not so much. Jeg har god erfaring med blodmel, men sånn som det regner nå må jeg jo ut og strø nytt flere ganger i døgnet. Jeg har i tillegg forsøkt meg på å henge opp en cd-plate, og tetter igjen hullet i hekken med tråd. Håper de tar hintet snart og holder seg borte slik at krokusen får vokse i fred! 

Det har dessverre ikke kommet museører på trærne enda, dette bildet tok jeg i skogen i fjor; 

Når du tror det har vært grevling i hagen ....

... da er det veldig greit å ha et viltkamera som sladrer om hvem som egentlig har laget sporene i snøen....

Familiecamp på Langedrag

En ny bestevenn. Tettere på dyr og natur har vi aldri vært. 

Som jeg skrev om i går har jeg og minstemor tilbragt forrige uke på Langedrag. Vi var med på familieleir, noe som betyr at vi gjorde alle aktiviteter sammen med andre barn og voksne som vi etterhvert ble veldig godt kjent med.

Å våkne tidlig en morgen til lyden av en flokk fjordinger som galopperer inn på tunet fra fjellet, etter å ha tilbragt natten akkurat hvor de vil, kan virkelig anbefales. På Langedrag er de fleste gjerdene til for å holde menneskene ute, ikke for å stenge dyrene inne. Både urokse, reinsdyr, geiter, mufflon, hester og griser går tidvis løse på tunet og i fjellet rundt gården. De kommer tilbake fordi de vet de får godt stell og god mat.

Noen av dyrene på gården.

Voltige - lek på hesteryggen. 

Ulvegårdsbesøk - skeptisk med halen mellom beina, men godbitene frister.

Jeg har lest og hørt mye om Langedrag helt fra jeg selv var liten, men jeg ble likevel overrasket over det som møtte meg. Gården og omgivelsen er vakre i seg selv - høyt oppe med utsikt over fjord og fjell. Tidlige, stille morgener på tunet med tåke over Tunfjorden og vakre solnedganger. Etterhvert kommer de dagsbesøkende og sola varmer. Mens ungene leker på lekeplassene eller koser med dyrene er det fint å bare ta seg en kopp te på tunet med utsikt over det hele. Beundre påfuglene og se på klippeduene som med ujevne mellomrom bestemmer seg for å fly i formasjon fra det ene taket til det andre. Det nytter imidlertid ikke med fine omgivelser hvis ikke de som bor der trives. Det som overrasket meg mest med Langedrag er at alt så tydelig blir gjort på dyrenes premisser. Dyrene er rolige og tilfredse og får oftest lov til å gjøre som de vil. De bestemmer om de vil klappes og være tilgjengelig for menneskene som er på besøk, eller om de vil trekke seg unna bak gjerdene eller utenfor dem. Det betyr at det ikke alltid er en okse å se på tunet eller en gris i bingen - de har fått lov å gå seg en tur og hvis du er heldig kan du møte dem på vei opp til setra eller se dem på lekeplassen, hvis det er der de har lyst å tilbringe noen timer.

Dyretunet og andedammen på Langedrag

Klippeduer

Stevnemøte på taket (to hanner kan også være på date!) 

Lykkelig Emma nyter lunsjen utenfor gjerdet

På slutten av uka hadde vi blitt husvarme på gården. Når grisen Emma kom fra luftetur og dunket trynet i porten, visste vi at det var greit å åpne og slippe henne inn. Når oksen Trym gjorde det samme visste vi at han absolutt ikke måtte inn til damene innenfor. Vi hadde lært at mat er nøkkelen til det meste. Ingen dyr er så sta at de ikke lar seg overtale til å komme hvis de aner en godbit i den andre enden.

Å være med på familieleir slik vi var gjorde opplevelsen ekstra fin. Vi ble kjent på tvers av familier, og vi fikk programmet skreddersydd og lagt til rette. Vi har vært på seterbesøk og stekt lapper, tent bål i øsende regnvær, vært gjetere for en flokk geiter, lagd kullstifter, padlet i kano, ridd flere turer på hest, øvd balanse på hesteryggen, besøkt klatreparken, matet fjellrever og rein, ystet ost, farget garn med einer og bjørk, laget te, kjørt hest og vogn og mye mye mer. Da noen av oss ønsket seg en ekstra ridetur og et besøk inn til ulvene utenfor programmet ordnet det seg også.

La meg heller ikke glemme historiene, som var en viktig del av oppholdet. Vi har hørt historier på setra, historier i peisestua, historier i ulvegården og historier i gapahuken. Barn og voksne satt musestille hver gang. Tilsammen bidrar historiene til at både barn og voksne føler at de kjenner og eier gården litt. Vi vet hvem som er mor og far til hvem og hva som skjedde med forrige generasjon. Vi ser for oss dramaet når villsvinet bestemmer seg for å besøke en brunstig gris midt på natten, bryter seg gjennom flere gjerder og sørger for at gården får en ny flokk med flekkete grisunger. Hvert eneste dyr har en historie, og alle som jobber på gården kjenner til dem og deler dem gjerne med oss som er på besøk.

Fullstappet program på familiecamp

Hva som var best, finest og morsomst de fem dagene vi tilbragte på gården er vanskelig å si. Minstemors klare førstevalg er rådyrkalven Olaf som hun ble bestevenn med på tur opp til tjernet ovenfor gården. Da var også elgkalvene Ea og Elke med - noe som gjorde den til den absolutt mest eksotiske turen jeg har opplevd. Å kunne strekke ut armen og stryke på en elg eller et rådyr som lunter ved siden av deg kan ikke beskrives - det må oppleves. Selv synes jeg besøket inn til de ville ulvene og til gaupene og gaupebabyene var et av høydepunktene. Stemningen inne i ulvegården når jeg visste at ulvene hadde sett oss men vi ikke hadde fått øye på dem enda. Å se og kjenne hvor redde og sky de er selv om de har fått besøk av mennesker i ni år ga meg en helt annen forståelse av dette dyret. Hele turen var egentlig en sammenhengende fantastisk naturopplevelse. Jeg kjenner meg veldig heldig som har fått oppleve Langedrag og blitt så godt tatt vare på av Anne Grete, dyrene "hennes" og alle de andre som jobber på gården.

Dyrene er nok ikke de eneste som frivillig kommer tilbake til gården. Vi gleder oss allerede til neste besøk!

Om å jage vekk rådyr, snegler og mose

Det er ikke bare innendørs mange av oss kjenner behov for å rydde og fjerne ting når våren kommer. Et av de aller sikreste vårtegnene er at søkeordene i bloggstatistikken min begynner å inneholde ord som "holde rådyr borte", "fjerne snegler i hagen" og "ta bort mose i plenen". Jeg har tidligere skrevet innlegg med mine tips om disse temaene og jeg tenkte jeg kunne dra de frem igjen - til de som ikke har lest dem før, eller trenger en repetisjon;

Om å holde rådyrene borte fra hagen
Rådyr er skikkelig søte i vinterhalvåret, og skikkelig plagsomme når våren kommer. Vi liker nemlig krokus og tulipaner like godt - men jeg vil ikke at de fine blomstene mine skal bli spist!

I dette innlegget har jeg samlet mine erfaringer med å holde stylterottene borte fra hagen i sommersesongen. Jeg må si at jeg fortsatt holder en knapp på blodmel-tipset. I år har både krokus og tulipanknopper fått stå fred.

Om å ta opp kampen mot iberiasneglene
Det andre året med egen hage gjorde sneglene sitt inntog. De var ikek vant til så mange godsaker i nabolaget, men skjønte fort at her kunne de ha fest. Jeg mistet en god del planter - og litt nattesøvn - før jeg fikk kontroll over hagen igjen. I fjor tror jeg at jeg plukket under tjue snegler til sammen hele sesongen, og jeg har samlet mine 10 beste tips for en sneglefri hage i dette innlegget.

Husk for all del å la de snille sneglene være igjen. Antallet frosk og padder i hagen  min har også økt i takt med at det har blitt mange flere planter samt skyggefulle og fuktige steder. Jeg mistenker at disse hagehjelperne også har noe av æren for at sneglebestanden har gått kraftig ned.

Om å få en grønn plen uten mose 
På denne tiden av året er det lett å få panikk. Før gresset begynner å vokse etter vinteren ser hele plenen ut til å være et eneste stort moseteppe. Utover sesongen blir det som regel litt bedre - men det er lurt å vite hva som skal til for å få en grønn plen med mest mulig gress og minst mulig mose - hvos det er det man vil ha.

Trikset er at mosen og gresset har helt forskjellig smak i hvor de liker å vokse. Vil du ha mer gress må du altså pleie gresset, samtidig som du gjør ting utrivelig for mosen. Jeg har skrevet mer om gress og mose i plenen i dette innlegget.

Vil du lese enda mer finner du alle innlegg om rådyr her. Alle innleggene om snegler er samlet i denne kategorien, og gressplenen har også sin egen kategori. I tillegg har jeg en egen kategori som heter Lure Løsninger, der du kan finne tips om mange ulike tema.

Nytt fra viltkamera

I romjula satte vi opp viltkamera på et sted langt utenfor stien i skogen. Vi la også igjen noen overmodne bananer. Både elg og grevling elsker banan, så da tenkte vi at sjansen var stor for at de andre dyrene i skogen også synes det er godt. Det hadde vi rett i, for da jeg stakk innom i dag kunne kamera fortelle at også rådyr synes banan er godt.

Disse tre rådyrene har streifet mye rundt de siste ukene. Vi har sett dem i hagen nesten hver eneste kveld også. Der liker de nøtter (uten skall) og brød, men kan spare seg for gulrøtter (!) og rosenkål. Men banan altså; veldig godt!

Etter disse bildene kom snøen, og da så filmer og stillbilder mest slik ut.

Natt i hagen

Nysnøen avslører at hagen vår ikke alltid er rolig og stille om natten. Av og til våkner vi til mange forskjellige spor, og det var grunnen til at vi satte ut viltkameraet da det ble mørket i går ettermiddag. I dag tidlig var det spennende å se hvem som har besøkt oss. På minnekortet var det åtte filmer, og disse har stukket innom i natt;

Rett etter at kameraet ble satt opp kom to rådyr innom. Her sitter vi rett innenfor vinduet og ser film, så det er nok bevegelsene våre de er opptatt av. 

Kanskje noen reiser seg innenfor vinduet? Rådyrene blir i allefall skremt og løper sin vei.

En halvtime senere er de tilbake, og da er de tre stykker.

Så kommer det en uventet gjest inn fra høyre. Han eller hun har nok stukket av hjemmefra. 

Han snuser masse rundt - kanskje liker dalmatinere også fuglemat?

Omtrent her oppdager jeg gjesten i hagen innenfra vinduet. Jeg forsøker å jage han vekk før han spiser opp alle meisebollene - men han var ikke så lettskremt.

Etter en liten halvtime med mye frem og tilbake forsvinner han...

... og klokken kvart over ett er det tid for rådyrbesøk igjen. Akkurat her sto jeg i soveromsvinduet i andre etasje og så på dem. De var nemlig to, men det har ikke kameraet fanget opp. Jeg hørte krafsingen i snøen da de prøvde å grave seg ned til gress og solsikkefrø.

Resten av natten ser ut til å ha vært rolig, selv om jeg ser noen kattespor som har tatt turen på baksiden av kameraet.

At vi faktisk har hundebesøk i hagen var oppklarende. Vi har flere ganger sett spor som vi mistenkte var hund, men de hundeeierne som bor nærmest oss har benektet den muligheten. Nattens gjest kommer nok fra et godt stykke unna, og kanskje det var han som var på ferde da fuglejuletreet ble ranet for noen år siden også?

Rådyr i tåka

Da jeg fikk viltkamera ble jeg tipset om at det var lurt å montere tak på selve kamerahuset. Det hadde vi hele forrige sesong, men da vi satte opp kamera i romjula droppet vi det. Årets første opptak viser hvorfor tak kan være lurt - i allefall når temperaturene svinger veldig i fuktig vær.  Det legger seg nemlig is på både sesor og linse, slik at bildene blir frustrerende utydelige.

Dyrenyheter sommeren 2014

(Faksimilie VG)

Sommeren er høysesong for agurknyheter, og mange av disse handler om dyr. Dette er mine favoritt-dyrenyheter fra de siste månedene;

Å få et rådyr som føder tre kalver i hagen din må sies å være en eksotisk opplevelse. (TV2)
En søt agurksak om et ekorn og en nugattiboks. (NRK)
Jeg skulle gjerne vært med fisketur når 50 delfiner dukket opp rund båten. (Dagbladet)
Dette skogmurmeldyret var nok glad for at politiet kom da den hadde satt seg fast. (VG)
En kjempeveps er kanskje bare kjæledyr for de litt alternative og de uredde? (Nettavisen)

Siste nytt fra viltkameraet

Viltkamera har stått på samme sted uten å bli sjekket i over en måned. Nå begynner skogen vår å bli så gjengrodd at det er vanskelig å se særlig de små dyrene. I tillegg er det så mange mennesker som ferdes i skogen i sopp- og bærsesongen at jeg tror kameraet skal få hvile seg en måned eller to.

Grevlingen stikker innom sitt gamle bosted. 

Det er alltid spennende å sjekke minnekortet på kameraet. Selv om vi fikk mange fine filmer og bilder av grevlingen i fjor, og etterhvert ble ganske bortskjemt er den fortsatt en av mine absolutt favoritter. Nå er dessverre hiet fraflyttet, men jeg håper den kanskje fikser hullet i taket og flytter inn igjen neste år. Når jeg ser på de siste bildene fra kameraet gjetter jeg på at det er elgen som har jaget grevlingen vekk med å tråkke gjennom taket. 

En rådyrbukk 

Reven lukter at det har ligget mat her. 

Her står det et dyr rett oppå der taket til grevlingfamilien var litt tynt i fjor, og jeg fikk ungene til å holde seg unna når vi var innom og rekognoserte. Jeg tror det er en elg, men er ikke helt sikker. Hva tror du? 

Tett på. Elg eller rådyr?

Drektig dame

Rådyrene har såkalt forsinket fosterutvikling. Det vil si at eggene befruktes på sensommeren og høsten men ligger i dvale til nyttårstider når de fester seg til livmoren og fosterutviklingen begynner. Fra midten av mai til midten av juni får rådyret 1-3 kalver. Kalvene veier 1-2 kilo ved fødselen og er ganske hjelpeløse de første dagene. Rødreven og gaupa er de største truslene for rådyrene - og da særlig for kalvene som etterlates alene 19-20 timer i døgnet de første ukene. Moren kommer bare tilbake for å amme.

Jeg tror ikke det er noen tvil om at det er familieforøkelse i vente hos rådyrene i Ugleskogen - hvis den ikke allerede har funnet sted. Se på denne dama her - det er jo nesten sånn at man kan se at det rører seg i magen hennes på noen av filmene. Er dere ikke enige?

Viltkamerasjekk

Nå har kameraet stått lenge ved grevlinghiet uten at jeg har fått sjekket det. Kanskje jeg kommer meg dit i løpet av helga? Dette er noen av dyrene som hadde vært innom sist vi sjekket;

To rever på en gang er ny rekord. Det ser ut som de kjenner hverandre godt og "snakker sammen" på slutten. Faktisk ser det også ut som reven til høyre forsvinner ned i en av inngangene til grevlinghiet helt på enden. Kanskje de har overtatt hiet?

Rådyrbukken har vært innom flere ganger. Jeg regner med det er den samme som tidligere, skogen vår er ikke så stor. Det er morsomt å følge med på at geviret hans vokser til for hver gang vi ser han; 

Krokus i kveldssol

I ettermiddag var det rett ut i hagen etter jobb. Femten grader og blomstring flere steder. Utemøblene fikk komme frem fra presenningen sin og jeg ser at jeg må ut og kjøpe frø til erteblomster og mer jord til krukker og den ene pallekarmen.

Jeg synes å huske at jeg plantet lilla krokus under hekken for to år siden. I fjor så vi ingenting til dem, men det er en viss sjanse for at rådyrene fant dem først og spiste dem opp. I år er det mange krokus, både ved hekken og i tulipanbedet. Jeg vet å overraske meg selv.

 For å sikre meg mot rådyr har jeg strødd blodmel på grensa mot skogen, i bedene og rundt om i hagen. På denne tiden av året er de ikke velkomne i hagen. Hvordan jeg ellers holder rådyrene unna har jeg skrevet om i dette innlegget.

Rådyrbukken på film

Rådyrbukken er ikke redd for viltkameraet - selv om jeg kan se at han er litt på vakt av og til. Jeg synes han er så flott med det lille geviret sitt, som kommer til å vokse seg større og større i løpet av våren og sommeren. Dersom du vil se flere filmer fra viltkameraet kan du like Ugleloftet på Facebook, der legger jeg ut flere filmer enn de jeg viser i bloggen.

 

Viltkamerasjekk

I går da jeg tok en ettermiddagstur til viltkameraet var det til en forandring mange filmer på minnekortet. Jeg har ikke fått sett gjennom alle enda, men her er et utvalg bilder. Jeg satte kameraet opp midt inne i skogen ved et dyretråkk, og det er ganske tydelig hvilke dyr som bruker stien mest.

Rådyr i skogen

Jeg har forsøkt meg  på å legge ut åte i skogen i håp om å få filmet rev eller andre dyr. Reven har uteblitt, men rådyrene har tuslet forbi noen ganger. De lar seg ikke friste av verken ørret eller blomkål ser det ut som, men jeg er overrasket over at jeg kan telle fire av dem. Når de har vært på besøk i hagen eller blitt observert tidligere har det alltid vært en flokk på tre. Ekstra stilig synes jeg bukken på den siste filmen er, med geviret sitt. Rådyrbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger. Det felles hver høst men vokser fort ut igjen. Kanskje får jeg flere filmer av han utover våren og sommeren sånn at vi kan sammenligne og se geviret vokse?

Åteplassen og kameraet er flyttet, også får vi krysse fingrene for at det er mer dyreliv på den nye plassen.

Kveldsbesøk i hagen

I går kveld satt jeg i godstolen og så ut på terrassen med islykter og nysnø. Plutselig ser jeg en bevegelse i sidesynet og når jeg snur meg forsiktig er det tre rådyr bare få meter unna meg. Heldigvis var viltkameraet på vakt, slik at jeg bare kunne lene meg tilbake, sitte musestille og nyte synet av kveldsgjestene. 

En kjapp sniktitt på minnekortet i kamera viser at de tre stakk innom igjen i ettiden i natt også. Jeg tror ikke det er solsikkefrø som frister - heller gresset under matestasjonen som jeg har måket meg ned til.

For de av dere som følger Ugleloftet på Facebook og lurer på hvorfor dere ikke får nye innlegg opp i newsfeeden deres så gjør de nye innstillingene til Facebook det slik at dersom man ikke jevnlig liker eller kommenterer på innlegg fra en side man liker så kommer den ikke opp på veggen. Dette er fordi Facebook vil at jeg og andre med slike sider skal betale for at dere skal se hva jeg legger ut. Greit å vite hvis man vil ha beskjed i det jeg poster nye innlegg eller det skjer andre ting på bloggen. Liker du en status eller legger du inn en kommentar på et bilde i ny og ne så kommer også andre bilder fra Ugleloftet opp på veggen din.

Besøk i hagen

Viltkameraet står fortsatt plassert i hagen, men for det meste inneholder minnekortet bare filmer av meg eller mannen som fyller på mat til fuglene. Det fine er at det ser ut som nabokattene har sluttet å stikke innom. Det triste er at jeg har lite spennende å vise dere. Tre klipp skal dere likevel få se av de som har vært innom hittil i januar;

Neste tur i skogen skal jeg ta kameraet med og prøve å fange elg eller rev på film. Kryss fingrene!