Linerla på besøk

Linerla med vind i fjærene.

Ugleloftet er slett ingen sutreblogg, og det skal det heller ikke bli. Likevel må jeg bare få si at jeg er seriøst misfornøyd med den som styrer været for tiden. Er det ikke regnet som gjør det utrivelig å oppholde seg lenge ute av gangen, så er det vinden. Sola skinner og lokker på meg i skrivende stund, men det er tryggest å holde seg inne i frykt for flyvende gjenstander. Flere trær i nærheten har falt overende i løpet av dagen, og jeg måtte akkurat ut og tjore fast hageputer og møbler. Småfuglene holder seg også langt unna, og våger seg bare frem når vinden løyer noen minutter.

Hver dag de to siste ukene har linerla besøkt hagen vår. Den trives på skyggesiden, der vi ikke henger opp mat og der den ikke blir forstyrret av andre besøkende med og uten vinger. Det er nok insektene som frister. Jeg så den her i morges, og jeg håper ikke alle insektene også hadde blåst vekk. Forrige uke hadde den også tatt med seg en kjæreste. Kanskje vi får se linerle-unger i år?

Maionsdag ved Dælivann

Nofoa arrangerer fugleturer rundt Dælivann hver onsdag i mai. En utrolig fin og lærerik vårkveld  med fokus på fuglesang og hva det man hører i skogen kan fortelle om hvilke arter som har befinner seg i nærheten. Anbefales!

Det som sannsynligvis er et kjernebiterreir

Nærbilde av reiret.

  

Kvinand

Gulspurven med sin karakteristiske sang - 1-2-3-4-5-6-7

Gråtrost.

Linerle

Linerla - et sikkert vårtegn

 

 

Når linerla først kommer så er den overalt. Den tripper foran meg på stien i skogen, leter etter insekter på gresset i hagen, hopper rundt på torget utenfor matbutikken og vipper med stjerten på lekeplassen.  Den er like selvfølgelig for våren som hestehov og krokus.

Linerle (Motacilla alba)

Utseende: Linerla er 18-20 cm lang. Kjønnene er nesten like. Hunnen skiller seg fra hannen ved at den har mindre svart på hodet og forbrystet. Det er en slank og grasiøs fugl med en lang stjert som den vipper opp og ned hele tiden.

Tilholdssted: Arten hekker så å si over hele Norge. Den forlager landet mot slutten av august til oktober for å overvintre ved middelhavet eller i Midtøsten. Linerla krever åpent terreng slik at den kan fange flygende insekter og den finnes både i hager, parker, ved vann og på egner. Ved steindgjerder, bygninger og mange andre steder - også inne i byen.

Føde: Linerla spiser nesten bare insekter. De tas både på bakken, i vegetasjonen og i luften. Ofte løper den etter insektene eller forfølger dem i flukten.

Hekking: Reiret bygges av hunnen og består av strå, mose, småkvister, rottrevler, garnbiter og lignende. Det er foret med fine strå, hår og ull. Reiret kan ligge på alle slags steder med overbygning. Fra en steinsprekk, under røtter og til postkasser og hermetikkbokser, i jernbanevogner og båter. Til og med i motoren på biler er det observert linerlereir. Fra sutten av april til juli - men oftest i juni - legges 4-8 egg. I Sør Norge har linerla ofte to kull. Eggene er gråhvite med mange små grå og mørkebrune flekker. De ruges av hunnen i 12-14 døgn. Ungene mates med insekter av begge foreldrene. De blir flygedyktige og forlater reiret etter 13-16 døgn men mates enda en tid av foreldrene.

Linerla spiser nesten bare insekter.

Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til innlegg om arten)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue

25) Kjernebiter

26) Måltrost

27) Jernspurv

28) Linerle

29) Stillits

Sommermating er kjempegøy!

Stillits

Tenk at jeg tidligere år har sluttet å mate fuglene i det snøen forsvinner og alt jeg har gått glipp av! Hver eneste uke dukker det opp nye arter i hagen, og de forsyner seg grådig. Finkene er i flertall nå og det merkes på forbruket av solsikkefrø. Om vinteren er det flest meiser, og nøtter og fett det går mest av. Vi fyller oftere på mat nå enn det vi gjør midtvinters og det ser ikke ut som de lar seg skremme veldig langt vekk av hagearbeid og lekende barn. De forsvinner, men holder oss nok under oppsikt. Med en gang vi er noen meter unna er de nemlig tilbake og forsyner seg.

Av gjestene fra i vinter er det svartmeisen, rødstrupen, spettmeisen, pilfinkene og flaggspetten som besøker oss fast. Gulspurven var så vidt innom før den ble borte igjen. Dompap, grønnsisik og grønnfink kom på slutten av vinteren og er fortsatt å se daglig på foringsplassen. Blåmeisene er fortsatt innom av og til, men kjøttmeisen er så godt som forsvunnet. Forsvunnet er også stjertmeisen, nøtteskrika, toppmeisen og løvmeisen.

Bjørkefink  

Bokfink

Kjernebiter
  

Måltrost

Jernspurv

Linerle

Ringdue

Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til innlegg som omhandler arten)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue

25) Kjernebiter

26) Måltrost

27) Jernspurv

28) Linerle

29) Stillits

 

Linerledans

I går gikk jeg ned til vannet for å se om isen hadde sluppet taket. Stien dit vært helt ufremkommelig  i ukene etter påske med mye vann og is. Nå var stien nesten tørr, og jeg kom meg helt ned.





Ute på isen foregikk det imidlertid noe mystisk. Rundt 50 småfugler hoppet og danset rundt og gjennom kameralinsen så jeg at det var årets første linerler. Først lurte jeg på om jeg hadde kommet over et hittil ukjent parringsrituale, men så skjønte jeg at fuglene nok jakter på insekter som kommer frem fra isen når den smelter.