Humler i hagen

Min favorittlyd i hagen kommer fra humla. Akkurat nå er det lavendelen og peonene som er favoritten. For et par uker siden var det alliumen. Humlesumming er like avslappende som fuglekvitter synes jeg. I år er også første året minstemor ikke får hysterisk anfall av de sorte og oransje hagehjelperne, og det er jo også et pluss!

Nytt insektshotell

Jeg har tidligere skrevet en post om å lage egne insektshotell. I ettertid har jeg kjøpt et par hotell også, men de hjemmelagde er de eneste som blir brukt av dem hotellene er ment for. Nye og fabrikkproduserte krypinn er mest for dekorasjon har jeg skjønt. Insektene vil ha gamle materialer som er i ferd med å råtne, norsk mose og mibdre hull i treverk og pinner enn det som finnes i kjøpehus.

Å lage insektshotell er ikke vanskelig, og et fint nybegynnerprosjekt. Egentlig passer det fint som prosjekt i skoler og barnehager; Det beste er å bruke gjenbruksmaterialer, og man får prøvd seg på både saging, snekring, pussing, skruing, stifting og måling. Med på kjøpet får ungene kunnskap om insekter og omsorg for naturen.

Mitt siste hotell er et skikkelig gjenbrukshus. Jeg har fylt det med mose, kongler, granbar, pinner og de mest råtne kubbene fra vedskjulet. I stedet for å ha det til pynt for oss mennesker satte jeg det i mitt mest bortgjemte bed på et tørt og solrikt sted. Det varte ikke lenge før noen flyttet inn! Noen av hullene jeg borret er allerede fyllt med noe hvitt leireaktig. Der inne har noen lagt egg!

Hysj, kan du høre?

Hysj, kan du høre gresset gro?
Hysj, kan du høre en meitemark som lo?
Hysj, kan du høre en maur gå forbi?
Da må vi være helt stille og si:

Hei alle insekter, alle små dyr.
Dere som kryper og kravler og flyr.
Jeg er et menneske og jeg er snill.
Vær i min hage så lenge du vil.

Hysj, vi må være stille nå.
Ingen må skremme de mange tusen små.
Og når det kommer en bille forbi,
Da må vi vinke med hånden og si:

Hei alle insekter, alle små dyr.
Dere som kryper og kravler og flyr.
Jeg er et menneske og jeg er snill.
Vær i min hage så lenge du vil.

(Fra Portveien 2)

Sola er tilbake

   

Varmen er her igjen og humler og andre insekter storkoser seg i alle blomstene som bare trengte "litt" regn for å blomstre. Alpeklematisen har blomstret i over en uke nå, og i motsetning til epletreet tåler blomstene regn.

Noen andre som storkoser seg nå er sneglene. Vi plukket sikkert hindre knøttsmå udyr i pallekarmene i går. Jeg hater snegler!! Jorda vi kjøpte av en lokal bonde i fjor var et skikkelig bomkjøp. Med på lasset kom både ugress og snegler,  så nå må vi bare plukkeplukkeplukke.

DIY - lag ditt eget insektshotell

Inspirert av naturprogram på nett-TV i går kveld, bestemte vi oss for å lage våre egne insektshotell i dag. Vi brukte det vi fant i bod, hage, skog og garasje og hele familien ble satt i arbeid. Faktisk hjalp naboungene til også!

Det første du trenger til et hotell er en ramme. Den må tåle vær og vind, være stødig og helst ha en bakvegg. Du kan gjerne også dele rammen inn i ulike rom. Vi brukte en gammel fuglekasse som vi fjernet fronten på, en tom blikkboks og en bit av en furustamme. I tillegg snekret vi to kvadratiske rammer av en planke vi hadde i garasjen. Disse venter på bakvegg og ble ikke ferdige i dag.

Det neste du trenger er ulike naturmaterialer som forskjellige insekter trives med. Vi prøver oss frem og brukte hule gresstrå, pinner, mose, trollskjegg, kongler, bark, tørkede stengler fra lupiner, tørt gress og trestammer som vi borret hull i. Hullene borret vi i dimensjonen 2mm, 4 mm og 5,5 mm.

Blikkboksen ble fylt med pinner og fuglekassen ble fylt med litt av det meste. Furustammen fikk hull i ulike dimensjoner og et tak av leire. Rammene skal få romdelere, og bakvegg og fylles med ulike materialer.

Det er nok lurt å dekke rammer og fuglekasse med netting for å holde materialene på plass. Det hadde vi ikke liggende i dag så det gjør vi senere.

Jeg har lest litt ulike råd om hvor hotellet bør plasseres for å få gjester, og vi prøver oss litt frem med ulike steder rundt huset. Nå håper vi bare mange ulike insekter flytter inn, formerer seg og hjelper til i hagen!

Det lever i vannet!

Da vi tok turen gjennom skogen sist, oppdaget vi noe spennende i vannet. Nede på bunnen var det små sammenrullede blader og barkebiter som rørte på seg. Da vi kastet litt pølser i vannet løp de mot pølsebitene! Mystiske greier. Hvem kan leve i vannet når det er så kaldt og nesten minusgrader i lufta? Hva skjer med dem når vannet fryser?

Vi fant ut at det måtte være øyenstikker-larver. Alle larvestadiene er i vann - og larvene kalles og nymfer eller najader. Larvene kan ta bytte som er større enn seg selv, og er altså ikke avhengig av å bli matet med grillpølser slik de ble denne gangen. Når vannet fryser lever nymfene videre under isen, også blir de til fiks ferdige øyenstikkere til våren.

Øyenstikkere har ufullstendig forvandling. Overgangen fra egg/larve til det voksne insektet går gradvis og gjennom flere nymfestadier. I det siste nymfestadiet kryper nympen opp eller ut av vannet og fester seg til et strå eller lignende. Etter en kort tid revner nymfehuden og et voksent insekt kryper ut. Blodvæske pumpes ut i vingenes ribbenett som bretter seg ut og den nye huden herdes. Etter noen timer kan øyenstikkeren ta sin første flytur.

Slike turer gjør det enkelt å fokusere på det fine med at det er en mild desember i år. Hvis det hadde vært kuldegrader ville vi aldri funnet dette spennede i vannet, og i allefall ikke fått lov å stikke fingrene ned etter dem. Julestemningen kommer uavhengig om skogen er hvit eller grønn, og nå gleder vi oss skikkelig til jul!

Mystisk oppdagelse på fjellet

Da vi var på vei ned igjen etter å ha sett moskus på Dovrefjell oppdaget storebror noe mystisk i lyngen. Flere steder var det store klumper, nett eller kokonger med larver utenpå. Vi tror det var larver inni også men vi ville ikke ødelegge dem. Den lokalkjente guiden hadde sett mange slike over hele området i år, men kunne ikke huske å ha sett dem før.

Vi lurer veldig på hva dette er for noe. Da vi var i Lofoten enda tidligere på sommeren var store deler av skogen ødelagt av "lauvmakk" eller "bjørkemåler". Kanskje er disse kokongene et tegn på at Dovrefjell også har fått en større andel slike? Vi så bare noen få busker som var spist på nedenfor treskillet. Kokongene vi fant lå imidlertid over tregrensen, der det kun var krypende småtrær av den aller minste sorten. Markene som lå oppå lignet eller ingen av typene lauvmakk vi har sett før.

Er det noen som vet hva dette er for noe blir vi glade for svar!

Utetid

Vår og sommer er utetid, og til tross for at fjorårets sommervarme (fortsatt) ikke har slått til tilbringer vi store deler av dagen utendørs. I dag fant vi et humlebol under naboens trapp. Hurra! Naturlig nok blir det mindre tid til blogging når dagene er slik, men jeg regner med å komme sterkere tilbake. Blant annet er vi midt i planlegging av årets sommerferie. Den går til Lofoten og jeg håper å kunne dele mange fine bilder derifra etterhvert.

Nyt sommeren!

Tur på Flekkerøy

I pinsehelgen fikk vi oss en aldri så liten sørlandsferie. Vi bodde på Flekkerøy og en av dagene hadde vi en nydelig tur som både besto av skog og hav. Jeg fikk plukke ramsløk for første gang og fikk hilse på flått for første gang. Flåtten kunne jeg godt ha stått over - den rakk heldigvis ikke å bite seg fast. I tillegg til mange andre (mer trivelige) insekter fant vi også rumpetroll og en dam med andunger.

Nyanser av grønt.  

Ramsløk med flått.

Skogen møter havet. 

Rumpetroll!

Jeg liker ikke ugress men tusefryd som disse skulle jeg gjerne hatt i min egen plen. 

Humlefakta - del 2

Det er stadig humler som summer over plenen og sjekker ut hva som blomstrer i hagen. Det helt store antallet har imidlertid uteblitt, og jeg husker ikke når humleaktiviteten begynte å ta seg opp i fjor. I dag så vi de første blåbær-blomstene, og det pleier de å like så da blir de nok snart flere. Jeg følger opp dette innlegget med enda noen flere humlefakta;

• Humledronningen er den eneste som overlever vinteren og har i oppgave å lage nytt bol når våren kommer. 
• Å ta livet av dronningen er det samme som å ta livet av 400 humler i familien hun er i ferd med å starte. 
• Humler kan både lage bol langt nede i bakken og høyt oppe i trær. 
• Humler samler pollen som den lagrer i hårene på kroppen samt i "bæreposer" på beina. 
• Det tar tre-fire uker fra dronningen legger sine første egg til de første arbeiderne klekkes og produksjonen av honning kan komme i gang. 
• Arbeidere og dronninger er genetisk like. De larvene som skal bli dronninger fores med en spesiell gele som kalles dronninggele. Arbeiderne fores med vanlig nektar.
• Det finnes også gjøkhumler - som legger egg i andres bol og får andre humler til å fostre opp sine barn. 
• Fjorårets dronninger dør på høsten, etter at de nye dronningene har flydd ut og paret seg med en hann for så å finne et sted å overvintre. 

Humlefakta - del 1

Jeg vil fortsette å ha fokus på humla i vår og sommer. De er så viktige for det som vokser og gror, og så trivelige å ha rundt ørene mens man jobber i hagen. Jeg har lest meg litt opp på humlefakta og tenkte dele noen av dem med dere;

• Humlen gir oss en pekepinn på hvordan naturen rundt oss har det. 
• I Norge finnes det 34 humlearter. 6 av disse står i fare for å bli utryddet. 
• Humla er viktig både for ville planter, hageplanter og jordbruksvekster. En tilbakegang av humler vil få store konsekvenser både økologisk og økonomisk. 
• Omtrent 30% av maten vi spiser er bestøvet av humler og bier. 
• Humla er vekselvarm men når den flyr har den en temperatur som er ganske lik vår egen. Derfor er den avhengig av å varme opp før start. 
• Summelyden humla lager er rett og slett humla som varmer seg opp ved å la vingene gå fort opp og ned. 
• Årsaken til at det er færre humler og bier i dag er sammensatte, men endringer i hvordan vi driver jordbruk er medvirkende.  
• En svekket humlebestand vil være ekstra sårbare for klimaendringer som i verste fall kan gjøre at de dør helt ut. 

Kilder: forskning.no, forskning.no 

Humlene har våknet

Jeg har sett en og annen humle i hagen tidligere i år, men i dag har jeg observert flere. De er alle sammen treige og litt forvirret og jeg antar det er dronninghumler som har stått opp fra vinterdvale og ser seg om etter et sted å lage bol.

Akkurat som med veps er dronningene de eneste som overlever når vinteren kommer. Når vårsola begynner å varme våkner de til igjen og begynner å lete etter et egnet sted å utvide familien. Humlene har bodd under terrassen vår i flere år, og der er de hjertelig velkommen tilbake. Å være nabo til et humlebol kan ikke sammenlignes med å få et vepsebol i hagen. For det første lager ikke humla bol på samme sted hvert år. Humla oppfører seg heller ikke aggressivt rundt bolet sitt og lar oss sitte og spise i fred rett ved der de flyr inn. Humla ser ut til å orientere seg etter objekter når den skal finne inngangen til bolet. De ble nemlig veldig forvirret om vi flyttet på potter eller lyslykter som sto i nærheten av inngangen.

Humlen trenger hjelp - bestanden er sterk nedgang og det blir færre og færre av dem. Det har gått så langt at enkelte humlearter er i ferd med å bli helt utryddet. Humlen er viktig for pollineringen i i naturen og uten humler blir det mye mindre av både frukt, grønnsaker og frø. Humlebestanden lar seg lett påvirke av landbruk, skogbruk og andre aktiviteter. Humlens hovednæring er nektar og de samler pollen som mat til avkommet.For oss som har hage og uteplass er det viktig å tenke på at humla skal finne mat når den våkner etter vinterdvalen. Anne på Moseplassen har laget en god oversikt over humlevennlige planter.

Jeg vil oppfordre alle til å være forsiktig med de store, litt trøtte humledronningene som vi ser ute nå. Å ta livet av en slik er det samme som å ta livet av 400 humler i familien hun er i ferd med å starte.

PS. På Ugleloftets side på Facebook la jeg i dag tidlig ut en film fra nattens hendelser i hagen. Utover våren og sommeren vil det bli lagt ut flere filmer der enn her inne på bloggen. For å få statusen med bilder og filmer opp i newsfeeden din må du jevnlig like innlegg som legges ut fra Ugleloftet.

Trebukk

enne imponerende fyren satt på asfalten forleden dag. Med slike antenner må han sikkert kunne ta inn det meste? En litt mer enn gjennomsnittlig insekts-interessert mann samt litt googling forteller meg at det sannsynligvis er en trebukk. 

Trebukkene finnes i mange varianter men er som regel lange og slanke og har lange og kraftige antenner. De fleste av artene har larver som utvikler seg i tørr ved - derav navnet regner jeg med. Flere arter er i dag utrydningstruet på grunn av moderne skogbruk. Mange av artene kan gjøre skade på trær både i skog og hage ved at de lager tunneler i veden som igjen kan bli infisert av sopp. Dette gjelder imidlertid helst i utlandet - i Norge er de fleste trebukkene harmløse, kanskje med unntak av husbukken. Trebukkene er viktig mat for blant annet hakkespetter. 

Er det en bille? Er det en humle? Det er en humlebille!

Denne fine fyren landet på asfalten ved garasjen i forrige uke. Jeg trodde først det var en humle, så så jeg at det var en slags bille også ble jeg bare veldig forvirret. Med hjelp av instagram fikk jeg artsbestemt den, og navnet er noe så logisk som humlebille (Trichius fasciatus) og selv om jeg aldri har sett en før så er den visstnok vanlig i Norge. Til tross for at den ligner på en humle så oppfører den seg ikke som en. Larvene lever i stubber, stammer og maurtuer, og de voksne billene er ganske trege flygere. Man antar at billen får en viss beskyttelse ved å ligne på en humle.

Humle i vann

Ungene har et lite basseng på terrassen som de kjører fjernstyrte båter i. Bassenget har gule striper i bunnen, og disse stripene er tydeligvis veldig fristende for humlene. Hver dag redder jeg flere stykker ut, og legger de til tørk i sola. Det ser ut som de klarer seg - og jeg benytter sjansen til å få noen skikkelige nærbilder. Disse bildene er tatt med telefonen min. Jeg drømmer om hvordan de hadde sett ut hvis jeg hadde et skikkelig makroobjektiv til speilreflekskameraet mitt!

En blomsterveps

Det er så fint vær for tiden at vi knapt kommer oss inn om kvelden - og det er ikke bare mennesker som trives i hagen nå. Det summer og kvitrer og kvekker både her og der. Disse bildene av en blomsterveps eller en blomsterflue er fra de flyttbare steinbedene mine på terrassen. Utrolig fin på nært hold! Bildene er imponerende nok tatt med mobilkameraet mitt.

Spor

Et egg som ble noens frokost i skogen ved Lerkehytta. 

Det er ikke alltid vi ser dyr eller fugler når vi er ute i hagen eller på tur - men spor etter dem ser vi alltid. Ungene har begynt å bli skikkelig gode på å ha øynene med seg og finne små skatter som forteller historier om hvem som har vært der før oss.

Vepsebol i en av fuglekassene i hagen. 

Nøtter med gnagemerker avslører hvor musene holdt til i vinter. 

Det som en gang var en .... firfisle? Eller storsalamander? 

Humler og solsikker

I dag har sola og regnet sloss om plassen i hagen. Flere ganger har det regnet på den ene siden av huset og vært sol på den andre. Humlene benyttet minuttene mellom hver regnskyll til å dykke langt ned i solsikkene. De har gjensidig nytte av hverandre - samtidig som de matcher.