Innhøsting

Epletreet er min absolutte bestevenn i hagen. Jeg kjøpte det første våren vår her, og i år bærer det frukter for tredje gang. Første året fikk vi to epler, i fjor fikk vi  fire. I år ble det hele fjorten stykker, og det til tross for at det bare bar frukter på en av greinene. Mitt unge epletre er nemlig et lite kinderegg - det er tre trær i ett. Den ene greina er Aroma, den andre er Discovery og den tredje vet jeg ikke for lappen falt av før jeg fikk notert meg det. Greinen som har gitt frukter hvert år er merket Discovery. I fjor så det ut  til å bli et eple av hver av de andre sortene, men det ene kartet ble plukket av en litt for ivrig besøkende treåring.  I år blomstret Aromaen, men satte ingen kart. Den ukjente sorten har ikke blomstret i år i det hele tatt.



Grunnen for å velge kindereggtre er flere. Først og fremst dreide det seg om plass. Jeg har kun plass til et tre i hagen. Siden jeg bare har plass til ett ville jeg sikre bestøving, og da er det greit med et par trær til like ved. I tillegg skal den ene (ukjente) greina blomstre senere enn de to andre, og fruktene skal bli moden til ulike tidspunkt.

Årets pallekarmhøst ble satt kraftig tilbake i juli, da jeg oppdaget at maur hadde okkupert hele den ene karmen og deler av den andre. Det forklarte ekstremt dårlig tilvekst på alt - og jeg måtte bytte alt av jord og plante på nytt. Tomatene overlevde, men har gitt begredelig lite frukt. I dag høstet jeg det siste som hang igjen etter at ungene har forsynt seg de siste ukene. De grønne håper jeg skal modne når de blir tatt inn - hvis ikke har jeg oppskrift på marmelade på grønne tomater som er god til kjøtt.

Jeg ser at noen av eplene har hakk og merker i seg, og lurer på om det kan ha vært fugler som har vært bortpå og smakt. Det går ikke langt inn i kjøttet og lar seg enkelt skjære vekk. Eplene er ikke sprøytet med noe og er 100% økologiske.

Et annet mysterium er at eplekjøttet er rødlig - noe jeg ikke ved googling ikke finner at stemmer for Discovery. Kanskje greina er feilmerket? Gode er de i allefall!

Jeg vil bygge meg en gård

Sist helg var jeg på skogstur med fire barn og en pedagog. Da knekkebrødene var borte og kakaoen drukket opp satte pedagogen oss alle i gang med byggevirksomhet. Vi skulle lage kongledyr og bondegård! Jeg har bare hørt om slikt før, men skal si at det fenget. Både små og store ble helt oppslukte.



Sauefjøset.

Alle ser vel at dette er en hund? Eller et reinsdyr?

Konglegriser er veldig glade i eikenøtter.

Det var litt trist å forlate gården da vi måtte hjem, men det fine er jo at vi kan lage en ny på neste skogstur!

Sett deg ned

Høsten er sesongen for skogsturer. Ja - jeg går i skogen hele året, men høstturene er de aller beste. Det er sopp og bær og nydelige farger. Klar og krisp luft og vakkert høstlys. Myggen har tatt vinterferie og det er godt å sette seg ned med ryggen mot en trestamme. Kanskje kommer det et rådyr forbi?

Med sitteunderlagene fra Ugleloftet kan du bli sittende lenge, også dersom underlaget er litt fuktig og når minusgradene kommer. De er heklet i ubehandlet ull og tovet etterpå. Disse tre nye er inspirert av årstiden;



"Solsikke"



"Fluesopp"



"Humle"

Sesongåpning

I går satte jeg frem sesongens første måltid til småfuglene, og allerede jeg hatt flere besøkende. Først ute (tror jeg) var spettmeisen. Kjøttmeisen var rett bak. Gråtrosten og skjæra hopper også rundt her, men det har de egentlig gjort siden jeg tok inn foringsautomatene i mai, så de er ikke like spennende. Sant å si foretrekker jeg at akkurat disse to holder seg til det de finner på bakken. De har en stygg uvane med å skremme vekk alle andre gjester, eller ødelegge automatene for å ta med seg hele meiseballer hjem.

Småfuglene er enda ganske sky, og vanskelig å fotografere, men fra i fjor vet jeg at det bedrer seg utover vinteren. Etterhvert blir de fleste så vant til damen med kamera, at de knapt leer på en fjær når jeg kommer ut. Siden vi omtrent bor inne i skogen får vi besøk av mange ulike arter, i år tenkte jeg å forsøke å holde oversikt over hvor mange og hvilke ved hjelp av bloggen.

Fuglene har enda nok mat å ta av i skogen, men etterhvert som nettene blir kaldere og insektene færre setter de pris på at vi hjelper dem med å bygge opp energilageret slik at de klarer seg gjennom vinteren. Jeg synes det er greit å være tidlig ute både fordi det er koselig å ha småfugler rundt huset, og fordi jeg vil at ryktet skal spre seg slik at fuglene vet hvor de skal komme for å finne mat resten av vinteren. Det er hos oss og ikke hos naboen!

Velkommen til bords. Vi forbeholder oss retten til å snikfotografere gjester underveis i måltidet.
(Kjøttmeis)

Frosk eller padde?

Frosk eller padde?

Jeg møtte denne karen på dagens kveldstur og innså plutselig at jeg ikke kan se forskjell på frosk og padde. Det var noe ved fremtoningen til denne som minnet meg om en padde - men da jeg tok frem bildene fra buttsnutefrosken jeg fant i hagen, ser jeg jo at de er veldig like. Den ene har større mage enn den andre, men det kan man tross alt ikke artsbestemme noe på. Nå har jeg googlet litt på frosk vs. padde og kommet frem til følgende;

Padder, salamandere og frosker er alle amfibier. I Norge har vi tre arter frosk;  buttsnutet/vanlig frosk (Rana temporaria), damfrosk (Rana lessonae) og spissnutet frosk (Rana arvalis), to arter salamander; storsalamander (Triturus cristatus)  og småsalamander (Lissotriton vulgaris)  og en type padde (Bufo bufo).

Dette er de mest fremtredende forskjellene på norske frosker og padder;

1) Levested. Frosker er tettere knyttet til vann enn padder. Padden lever som oftest på land, bortsett fra når den gyter på våren.
2) Huden. Frosken har glatt og fuktig hud mens padden har tørrere og mer ujevn hud.
3) Hopping. Frosken hopper og padden går.
4) Lyden. Padden kvekker og frosken knurrer.
5) Egg. Padden legger eggene i lange snorer som henger i vegetasjonen mens frosken legger eggene i klumper.
6) Gift. Padden har en giftkjertel bak hvert øye og derfor skal man vaske hendene når man har vært i  kontakt med en.
7) Farge. Frosken har ofte lysere sjatteringer og fargetegninger. Det har ikke padder.

Jeg er beroliget over å se at det ikke bare er jeg som synes det er vanskelig å se forskjell på frosk og padde. De har mange likheter også. De er hovedsaklig nattaktive, de spiser det samme (virvelløse dyr som snegler) og de er begge avhengig av vann for å formere seg.

Konklusjon? Jeg møtte nok på en frosk denne gangen også. At den hoppet sin vei med lange hopp satte bare to strek under svaret.

Oppdatert 4.mai 2013 - Nå har vi også møtt padder i området rundt huset. Du finner paddebilder her.

En fin frosk!

Flyttbart steinbed

Da hadde verandahage for noen år siden, hadde jeg som mål å ikke la plassen stoppe meg. På to kvadrat presset jeg inn alt fra bærbusker til gresskar, urter og flere typer tomat. Steinbed ville jeg også ha, og da tar man det man har for hånden;

Sukkulentene stortrivdes i terrakottafatene sine, år etter år. De krever så godt som ingenting jord, trives i stekende sol og trenger bare vann sånn innimellom. De formerte seg villig, og det ble flere og flere fat i ulike størrelser. Da vi flyttet tok jeg de med på lasset. På grunn av en skjære med litt rare matpreferanser er det mest takløk igjen etter årets sesong. Mens ripsbusken og syrinen har fått røttene godt plantet i landjorda, vet jeg fortsatt ikke hvor steinbedsplantene mine skal få bo. Det ser ut imidlertid ut som de trives godt på fatene sine mens jeg finner ut av det.

Tre nye etuier for håndarbeidsutstyr

Hadde det ikke vært greit å slippe og reise seg når du trenger en knappenål, et målebånd eller en maskemarkør midt i arbeidet? Er du lei av å lete huset rundt etter heklenålen med riktig nummer når strikkaplagget skal få siste finnish? Vet du aldri hvor rundpinnene har tatt veien? Mister du alltid en eller flere strømpepinner mellom hvert strikkeprosjekt? Stikker mannen eller barna av med saksen? Da er dette mappen for deg.

Tre nye "hold orden i sysakene" mapper er lagt ut i min eplabutikk nå;

Det fineste i septemberhagen

En av mine favoritthageblogger, Moseplassen, utfordrer alle til å sende inn bilde av det fineste i sin høsthage. Jeg tok meg en runde, og kan slå fast at det ikke er jeg som har æren for vinneren i min hage. Den er størst, den er gulest og den er sådd, ompottet og kjærlig vannet gjennom hele sesongen av en lyslugg på sju år.

Da jeg var en sjuårig lyslugg var det tanten min som tok meg med rundt i sin hage. Som fortalte meg hva blomstene het, gav meg mitt eget bed, mine egne hageredskaper og sådde både reddiker og fremtidig hageglede sammen med meg. Jeg forsøker å gi den gaven videre til mine barn. De får være med, de får vite, de får kjenne på og smake. Og de får dyrke sitt eget. Min gutt er så stolt av solsikken sin at han nesten henter inn fremmede fra gata for å vise den frem. Snart skal han få lære seg å sanke egne frø; Spare noen til neste års solsikker, riste noen i panna for å spise selv og gi resten til fuglene i vinter.

En hyllest til de aller minste

Forleden dag tok jeg med meg kameraet ut, satte på makrofunksjonen og fokuserte på noen av de aller minste dyrene. De som jobber i det stille hele sesongen for å holde hagen i balanse;

 

 

 

Et magisk teppe

Enda en av mine oppbevaringsfavoritter. Når barna er ferdige å leke er det bare å dra i snoren også samles alle lekene inne i en pose. Gjør det enkelt å ta frem og rydde vekk igjen, og når teppet ligger på gulvet utgjør det et naturlig samlingspunkt for lekende barn. Med lego på teppet får barna oversikt over hvilke deler og figurer som finnes. De slipper å helle ut alt fra en kasse for å finne det som er i bunnen, og det er plass til flere barn rundt teppet enn det er rundt en kasse.

I helgen har jeg sydd to nye tepper, et med ugler og et med motiv fra tegneseriene om Bamse verdens sterkeste bjørn.

Hagedager på Ramme Gård høsten 2012

Denne helgen var det tid for de årlige hagedagene på Ramme Gård i Vestby. Planteutsalget har fantastisk utvalg og fine priser. Jeg hadde ikke noe mer spesifikt på ønskelisten enn "fint bladverk" og "Frøstjerne(r)". Begge ønskene samt flere jeg ikke visste jeg hadde ble oppfylt.

Stemningen og omgivelsene på Ramme er verdt et besøk i seg selv. I år fikk jeg ikke tid til å ta meg en inspirasjonstur inn i Havlystparken, det gjorde imidlertid Anne fra Moseplassen som har bildedokumentert et av de nydelige bedene der.

Disse herlighetene fikk bli med meg hjem til hagen;

Heucherella "sweet tea" (hvite blomster/rødbrune blader/50 cm/juni-juli/uvisst voksested)

 Alunrot - Heuchera "frosted violet" (mørklilla blader/20-40 cm/ juni-juli/sol-halvskygge)

Alunrot - Heuchera "pretty perrine" (vite blomster/gulrødbrune blader/30 cm/juni-juli/uvisst voksested)

 Alunrot - Heuchera "marmalade" (gule blader/lysrosa blomster/25-40cm/juni-juli/halvskygge-skygge)

En ny type Dicentra - "burning hearts". Jeg har ikke klart å finne mye informasjon om denne, men håper den klarer seg i halvskygge -skygge slik som søstrene.

Forglemmegeisøster - brunnera macrophylla "jack frost" (blå/april-mai/skygge-halvskygge/40 cm)

Vingefrøstjerne eller Sifrøstjerne - thalictrum delavayi "hewitts double" (rosa/juli-aug/sol-halvskygge/150 cm)

Vingefrøstjerne eller Sifrøstjerne - thalictrum delavayi "dipterocarpum" (lilla/juli-aug/sol-halvskygge /150 cm)

Marmorruta - thalictrum honanense (rosa/juni-juli/ 30 cm/ uvisst voksested)



 

I tillegg;
- Skyggelilje - tricyrtis "adbane" (rødlilla/aug-okt/50 cm/sol-skygge)
- Rosa slingerstormhatt - Aconitum alboviolaceum (rosafiolett/200 cm/juli-august/uvisst voksested)
- Rodgersia pod "rotlaub" - (halvskygge - fuktig jord)
- Trepion - Peonia "rockii" syn suffruticosa (ukjent farge)

Jeg har gjort et kjapt googlesøk for å finne mer informasjon om plantene. Ikke alle var like lett å finne noe om. Dersom noen kan hjelpe meg med utfyllende opplysninger, norske navn eller annen informasjon om plantene jeg har kjøpt blir jeg veldig glad.

Nettene har begynt å bli kaldere, og det hastet med å få plantene i jorda. Siden noen av dem skal i et bed som enda ikke er laget enda, og andre må funderes litt på, spadde jeg opp et lite ventebed hvor noen av dem kan få tilbringe vinteren.

Gjenbruk av plastdyr (del 2)

Det kom mange positive kommentarer til innlegget mitt om hvordan man kan la barnas plastdyr få et lengre liv som dekorasjon på glass. Jeg fikk derfor lyst å vise dere enda en måte vi har tatt i bruk disse lekene etter at barna er ferdig med dem.

Jeg hadde lenge lurt på hvordan vi skulle unngå at dørene på barnerommene ble åpnet for brått og dermed knuste speilene på baksiden. Tradisjonelle dørstoppere fikk aldri være i fred - og jeg hadde ikke lyst å skru i verken dør eller skap. Gulvet derimot, det fikk seg et hull, og det samme gjorde favorittdyrene til barna. Resultatet ble dekorative, fastmonterte dørstoppere som ikke setter merke i døra og som tåler en trøkk;

 



Store barn synes dørstopperne er morsomme. De minste barna som kommer på besøk lurer på hvorfor vi har skrudd lekene fast i gulvet.

Poncho med Totoro

En lang hals eller en kort poncho med Totoromønster ble til ved prøve- og feilemetoden på strikkepinnene mine tidligere i år. Det lilla ullgarnet ble kjøpt på en søt liten garnbutikk i California, og da jeg fant inspirasjon i et par Totorovotter på Ravelry visste jeg hva det skulle bli til. Denne japanske animefiguren er populær hos både store og små her i huset. Nå har ponchoen fått treknapper og er klar for å bli brukt av noen i vinter. Passer størrelse 36-42 og finnes i eplabutikken min.

En sopp-plukkers drøm

Alle som plukker sopp drømmer om å finne det ene urørte stedet som bare er gult-i-gult-i-gult av kantareller. Kommer man til et slikt sted er ikke soppkurven stor nok, og det er blant annet med den tanken i bakhodet at jeg begynte å sy sopp-plukkeposer. Med en slik i soppkurven er det alltid plass til mer. Har du en i sekken er du alltid klar for å plukke sopp om du plutselig kommer over noen når du ikke leter. De er av bomull som puster og gjør at soppen ikke blir klam og sleip før du kommer deg hjem.



Fyll en av disse med en eller flere poser med tørket sopp fra Ugleloftets matavdeling, så har du en fin gave til en som liker å gå på tur og/eller spise god mat. Tre nye sopp-plukkeposer lagt ut i butikken nå.

Selv har jeg aldri funnet et slikt knall gult kantarellsted, men i går kveld fant jeg noe like bra;



Vanskelig å se, fordi den går i ett med underlaget, men her er hele bakken dekket av sopp.



Tett i tett  med svart trompetsopp. Hurra!



Vanskelig å få fine bilder i kveldslyset under store trekroner, men jeg plukket med meg 3 kilo trompetsopp på en liten time. Hadde jeg ikke hatt sopp-plukkeposen min med meg måtte jeg ha gitt meg lenge før.

Trompetsoppen er min absolutte favorittsopp. Ikke bare ser den tøff ut - Lukten og smaken er i en helt annen klasse en annen sopp. Den er fyldigere og mer nøtteaktig. Aller best liker jeg den tørket og knust. Da bruker jeg den som krydder i sauser, gryter og supper. I følge mine soppbøker er den sjelden, så jeg føler meg veldig heldig som fant dette stedet.

Sopptur med barn

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Årets våte sommer gjorde at forhåpningene for sopphøsten var store. De siste to ukene har det imidlertid vært ganske tørt, og i forrige uke fant vi knapt noe sopp da vi tok med kurven ut på tur. Kantarellene var små og allerede tørket på rot. 

 

Så kom det litt regn igjen, og nå ser det straks bedre ut i skogen. Traktkantarellen er på full fart opp, og kantarellene ser friskere ut. Det ser ikke ut som piggsoppene tok skade av den midlertidige tørken. Den eneste sorten jeg savnet på gårsdagens tur var trompetsoppen. Den sto ikke der den pleier, jeg håper den bare er litt sen - og at ikke tørken ødela sesongen helt for den.

 

I går fikk ungene lov å være med å plukke sopp. Det synes de er spennende - og merkelig nok er ikke soppen så skummel å spise om de har plukket den selv. Når man tar med barn på sopptur er det viktig å fortelle dem at ikke all sopp kan spises. Jeg har lært mine barn at de aldri skal røre en sopp før jeg har sett på den først, og sagt at den er grei å plukke. Nå begynner de å bli gode på å gjenkjenne kantarell, og sånn som de hopper og spretter bort fra stien er det ofte de som kommer over de bortgjemte stedene der ingen har plukket før oss. 



 

 

Traktkantarell, kantarell, hvit piggsopp og rødgul piggsopp

 

 

Rødgul piggsopp, hvit piggsopp, kantarell, traktkantarell.



Traktkantarellen er lett å kjenne igjen og lett å plukke. Etter litt trening kan den kun forveksles med gul trompetkantarell. Begge to er imidlertid gode matsopper, så om man skulle ta feil er det ikke så farlig.
 

En liten babyfrosk som raskt fikk hoppe videre i lyngen.

 

Rødgul piggsopp trives på skyggefulle tørre steder i skogen. Her sammen med Gauksyre.

 

Gårsdagens fangst. På menyen i dag står finnbiff med nyplukket sopp og selvplukket tyttebær.



En stor larve jeg aldri har sett før. Kanskje noen vet hva denne blir til? En svermer muligens?