Snø i lufta

Forleden dag var det snø i lufta her jeg bor - og flere steder i landet har den første snøen allerede kommet.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; i år ønsker jeg meg skikkelig vinter og snø i god tid før jul. Minst en snømann skal stå i hagen og se på småfuglene etter en lang dag ute i nysnøen. Inne har jeg snømenn på strikkepinnene også. Enda et sett finnes i butikken på Epla.

I farta

Det er ikke alltid fuglene sitter i ro når jeg forsøker å ta bilde av dem. Av og til blir det stilige bilder likevel;

  

 

 

 

Ikke lenger to - men tre!

Hvis dette er Morten og Mina som leker på den ene siden av terassen...  

... hvem i alle dager er han her noen meter bortenfor?

At det plutselig dukket opp tre mus i hagen nå var litt morsomt. På Epla finnes det nemlig en butikk som heter Blåbær. Den eies av Elisa Kolle som syr de nydeligste ulldyrene. Jeg har ønsket meg noen av julemusene hennes lenge, og i uken som gikk ble jeg endelig eier av - ja nettopp - tre stykker.

Nå må jeg innrømme at selv om jeg er aldri så glad i dyr - og synes musene i hagen er kjempesøte - så håper jeg at det ikke dukker opp en nummer fire, fem og seks.

Ved peisen inne derimot, er eksemplarene av ull hjertelig velkommen. Det spørs om jeg klarer å vente med å ha dem fremme til det nærmer seg jul.

Lag en rognebærkrans

Vi har laget rognebærkranser, til glede for både fugl og folk. Det er mange dyr og fugler som gjerne varierer dietten med litt bær i løpet av vinteren. Røde rognebær er i tillegg nydelig både mot guloransje høstskog og ved hvit snø - når den nå en gang forhåpentligvis kommer.

En - to - tre - fire - fem!

Det er lurt å tre på tvers gjennom bærene - og pass på at tråden ikke blir for bøyd.

La det være igjen litt tråd på hver ende slik at du kan tvinne endene rundt hverandre før du former en sirkel, et hjerte - eller noe helt annet.



Du trenger rognebær, tynn ståltråd og en saks eller en tang. Godt høstvær og mange små hender gjør arbeidet hyggeligere.
 

Noen av bærene pynter allerede opp i hagen. Resten ligger i fryseren og venter på vinter.

Silkeugler

Det finnes både tårnugler, snøugler, perleugler og kattugler. Ja, i tidligere i år hørte vi faktisk en hornugle rett utenfor huset. Jeg tror imidlertid bare det er på Ugleloftet det finnes silkeugler - og her er et par nystrikkede eksemplarer av arten;

Silkeuglene er strikket med en tråd alpakka og en tråd ull/silkegarn. Mykere enn dette blir det ikke.

Flaggermusfakta og nye markører

En sint liten tass vi fant på flaggermusvandring for noen år tilbake.

Flaggermus (Chiroptera) er de eneste pattedyrene som kan fly. De første flaggermusene vi kjenner til fantes for over 50 millioner år siden, og siden da har de forandret seg lite. Forskerne er usikre på hvilke dyr flaggermusene stammer fra. De deles inn i to undergrupper; storflaggermus (flyvehunder) og småflaggermus. Storflaggermusene finnes i Afrika og Sørøst Asia. De kan ha et vingespenn på opp til 1,5 meter og spiser hovedsaklig frukt. Småflaggermusene er en større gruppe, og er de vi finner i Norge. Disse har ansikter som ligner på mus, og de fleste artene spiser insekter. I denne gruppen finnes det også flaggermus som spiser fisk, nektar og blod.

Flaggermusens latinske navn, Chiroptera, er satt sammen av de greske ordene cheir og ptera som betyr henholdsvis hånd og vinge. Dette er ganske beskrivende for dyrets mest fremtredende trekk; armen og hånden som er omdannet til en vinge. En flaggermus kan fly så fort som 50 km/t og den orienterer seg ved hjelp av lyd. Den skriker mens den flyr, og ved hjelp av ekkoet den får tilbake "ser" den hindringer. Det er også slik de fanger insekter.

Flaggermus er svært vanskelige å artsbestemme, og det trengs mye trening. Vær varsom ved håndtering av flaggermus. Selv om det ikke er påvist rabies hos flaggermus i Norge anbefales det at man bruker hansker. Skulle du komme over en skadet flaggermus eller en flaggermusbestand setter foreningene som jobber med flaggermus i Norge pris på informasjon om dette.

I osloområdet finnes det i allefall to foreninger man kan kontakte for å bli med på flaggermusvandringer; Nordisk informasjonssenter for flaggermus (NIFF) og Norsk zoologisk forening. Å se disse små kjappe pelskledte dyrene på nært hold, bli kjent med hvordan man skiller dem fra hverandre både på nært hold og på avstand er en opplevelse verdt å få med seg.

Nye maskemarkører lagt ut i butikken - inspirert av flaggermus, høst og halloween.

Småfuglene trenger vann

 

 

På denne tiden av året spiser fuglene mye. De trenger energi, enten som forberedelser til å trekke sørover, eller for å legge opp fettreserver slik at de klarer vinteren i Norge. Dersom du først har startet å legge ut mat til fuglene stoler de på at du fortsetter. Da er det viktig at du sørger for å gi dem mat gjennom hele vinteren. Reiser du bort noen dager bør du få en nabo til å fylle på med mat.

Fuglene trenger også vann - og det påstås at å ha en skål med vann tilgjengelig i hagen kan øke antallet besøkende betraktelig.

Når frosten kommer blir det vanskeligere å få tak i vann. Fuglene kan spise snø for å få i seg væske, men bruker imidlertid dyrebar energi for å smelte snøen i magen. Sett gjerne ut en skål med lunkent vann. Bær inneholder også vann, og kan fryses ned på høsten og legges ut vinterstid.

Tenk på hvor du plasserer vannet. Ikke gjør det til en foringsstasjon for katter og andre rovdyr. Som med alle foringsautomater til fugler er det viktig å tenke på hygienen. Fuglene drikker ikke bare av vannet, de bader i det også. Skift vannet jevnlig og sørg for at skålen er ren. På den måten forhindrer du at sykdommer sprer seg.

På bildeserien er det en blåmeis som har drikkepause.

Ikke bare en - men to!

Det var visst ikke bare en skogsmus som hadde flyttet inn under terrassen. Den har tatt med seg en venn eller en kjæreste - og nå er de to som jobber med å hamstre solsikkefrø for vinteren. Jeg var et øyeblikk bekymret for at jeg så dobbelt.

Morten Skogmus og Mina Skogmus.

Flaggspetten - et vanedyr

Det er utrolig mye flaggspett i skogen rundt huset vårt. Det er blandingsskog, med både levende og døde trær i alle størrelser.  Det passer flaggspetten godt. De har ofte tilholdssted øverst i døde trær, hvor de setter fast kongler i en sprekk for å spise frøene. Om vinteren kommer de også ofte til hagen. Da er det meisebollene som frister - og hakkespetten er innom til samme tid hver dag. Morgen, middag og kveld. På begynnelsen av sesongen er de ofte sky, men etterhvert venner de seg til oss. Skrikene før den ankommer høres på lang avstand.

Flaggspett (Dendrocopos major)

Utseende: Flaggspetten er en mellomstor spette og den mest tallrike av hakkespettene i Europa. Den måler ca 26 cm og kjønnene er ganske like. Fargene er i hovedsak sort, hvit og rød. Den har et langt kileformet nebb og korte kraftige bein med krumme klør. Hannen har en liten rød nakkeflekk som mangler hos hunnen. Ungfuglene ligner de voksne, men hele issen er rød. Her finnes en god oversikt over de sju ekte spetteartene i Norge.

Tilholdssted: Den hekker over mesteparten av Sør-Norge og nordover til Helgeland. Strand- , streif-, trekk- og invasjonsfugl. Den trives i både bar- og løvskog og dessuten i parker og villahager. Den vanligste av spettene, og den regnes enkelte steder som skadedyr fordi den kan gjøre skade på hus- og hyttevegger.

Spiser: Den finner insekter og andre leddyr i barksprekker og hulrom på trær. Den hakker seg inni  gangene til treborende insekter som hentes ut med tungen. Den kan også slikke i seg sevje fra trærne om våren. Den kan også spise egg, fugleunger og talg. Om høsten tar den bær og om vinteren nesten bare frø av furu og gran.

Redebygging: Reiret hakkes ut av begge kjønn i stammen på et morkent tre, gjerne 4-10 meter over bakken. I Norge er reirtreet oftest en osp. Reirhull kan også hugges ut i telefonstolper og lysmaster og den tar innimellom i bruk reirkasser. 3-8 egg som ruges i 11-12 dager. Ungene forlater reiret etter ca 21 dager. 

Disse artene har besøkt hagen vår hittil i høst;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink
11) Bjørkefink
12) Svarttrost
13) Nøtteskrike
14) Grønnsisik
15) Pilfink
16) Grønnfink
17) Kråke
 
(Kilde: "Fuglene våre" av Carl Fredrik Lundevall, Wikipedia samt egenerfaring)

Skogsmus på besøk

I går så jeg en rar fugl utenfor vinduet. Det vil si, det var bare da jeg så den i sidesynet at jeg trodde det var en fugl. I det jeg snudde på hodet skjønte jeg at en av stamgjestene fra i fjor var tilbake. Strengt tatt ble vel fjorårets gjest spist av nabokatten mens sjokkerte tilskuere snappet etter pusten bak vindusruten, men det trenger vi ikke dvele ved. Denne her ser ut til å være en nær slektning - om enn ikke så nær at den har hørt hvordan det kan gå dersom man ikke ser seg godt for i hagen vår.

Det finnes både stor og liten skogsmus i Norge. Forskjellen på dem er hovedsaklig størrelsen på kropp og ører samt at den store skogsmusa har fargetegninger - noen steder beskrevet som et gult bånd rundt nakken, andre steder som en hvit flekk på halsen. Ut fra hva jeg kan se antar jeg at det er en liten skogsmus, eller en småskogmus (Apodemus sylvaticus) vi har fått besøk av.

Den store skogmusen (Apodemus flavicollis) spiser hovedsaklig frø og annen plantekost, mens den lille skogmusa i tillegg spiser snegler og insekter. Begge arter smaker og gnager på alt den kommer over, og dette kan medføre skader på hus eller mat dersom de kommer seg innendørs. Selv om det kommer opp treff på skadedyrfirma når jeg googler,  regner ikke vi den for skadedyr før den eventuelt skulle komme til å forsøke seg på å flytte inn. Et annet potensielt problem med mus er at de kan dra med seg smitte og sykdommer fra søppelkasser og via urin og avføring. Enda en grunn for å vaske hendene godt når vi har tatt på forautomater og frø.

Er det trygt her?

Jeg tar sjansen.

Løp!
 

Skogsmusa er hovedsaklig nattaktiv, den holder seg til et område, og bruker mye av tiden på å hamstre mat. I motsetning til husmusa yngler de ikke innendørs, men i ganger i bakken eller i bol oppe i trær. De får barn fra mars til oktober, hvert kull er på 3-7 små og de får 2-3 kull i løpet av et år.

At mus kan klatre i trær burde egentlig ikke komme som noen overaskelse - og det forklarer denne hasselnøtten som jeg fant en drøy meter over bakken i skogen. Jeg tenkte først den måtte være plassert der av en fugl eller et ekorn - men gnagemerkene på den minnet mer om mus;

Noen har hatt matlageret sitt her.

To nye oppbevaringsmapper

To nye oppbevaringsmapper med ugler er klare for salg i Eplabutikken min.  Med en slik for hånden vet du alltid hvor stoppenålen, heklekroken, målebåndet eller saksen er når du trenger den. I stedet for ensfarget stoff i foret har jeg her eksperimentert med to mønstrede stoff i samme mappe.

Lag en demning

Turområdet er fortsatt Tromsø, og nå har vi tatt turen til Tromsdalen. Da vi stoppet for å spise brødskive med brunost og drikke kakao fant ungene seg en bekk hvor det etterhvert ble bygget flere små demninger. Det er ikke så mye som skal til før barn forsvinner inn i en lek - i går var det nok med litt iskaldt vann og noen steiner. Vi voksne kjente suget etter fjelltoppene, neste år blir det nok en tindtur.

I bunnen av dalen, langs tydelige spor etter isbre.

Tromsø sett fra Tromsdalen.

Hvem bestemmer - vannet eller jeg?
 

Tromsdalstinden med nysnø.

Samarbeid.

Greit med hjelpemidler når vannet blir for kaldt.

 

Ingenting i veien med ambisjonene.  

Voksne ser steiner. Barn ser en demning de ikke vil gå fra på mange timer enda.

Sol ute. Sol inne.

Ro ro til fiskeskjær

 

Enda en strålende høstferiedag.

Den skal tilbringes på havet.

Venting. Spenningen ved å henge over rekka og se når snøret dras inn. Å få det første glimtet av den som henger på snøret.

Torskens farge kan variere mye. Dette er en taregjedd/taretorsk - en torsk som har fått rødbrun farge av å bo  i tareskogen.
 

Småsei blir god agn når båteieren skal ut og fiske kveite senere i uka.
 

Torsk øverst, sei nederst.

En til far og en til mor .Å kjenne at det napper.

Dagens fangst.

 

Hva spiser fisk? Denne hadde spist en mindre fisk - en Tangsprell.

Leksjon i filetering.

Og en til den som fisken dro. Middagen er i boks.