Gjenbrukslykt til fuglematen

Det er mange fugler som bare spiser mat fra bakken. Disse har en ekstra utfordring når det snør sånn at frø, nøtter og gryn forsvinner under alt det hvite. Jeg hadde en lyslykt stående som ikke ble brukt, og inni der puttet jeg både epler, havregryn, nøtter og rosiner. Det falt i smak hos de bakkespisende, her representert av en av de tre nøtteskrikene som er innom flere ganger om dagen;

Dersom man heller vil ha en hengende fuglemater kan man jo også denne plasseres på en gren eller i en krok. Da ville jeg tatt ut glasset på en eller alle veggene, og fjernet døra helt.

Du kan lese mer om nøtteskrika i dette blogginnlegget.

Hvem er det som tramper på min terrasse?

Flere ganger den siste uken har jeg kommet ut til ribbet fuglejuletre. Riktignok har det vært mange små og litt større gjester med vinger på besøk den siste tiden, men jeg tror ikke det er de som klarer å renspise treet for meiseboller på en natt. En morgen var det tydelige spor etter det jeg antar er den sultne synderen;

Men hvem som har laget sporene, se det har vi ikke blitt enige om enda. Både rev og grevling er tidligere observert i hagen, men disse sporene ser ikke ut som de sporene vi finner når vi googler. Det kan se ut som hundespor, men hvilken hund er ute om natten og spiser fuglefrø?  Kan det ha vært rådyr eller skjære som har revet maten av treet og forsynt seg - også har det kommet en hund forbi og snust litt etterpå? Det skorter ikke på teorier.

Har du lyst å mene noe om hvilket dyr som har vært på besøk er du hjertelig velkommen til det i kommentarfeltet.

Velkommen 2013

 

 

Julen er definitivt over, nissene skal ned i esken sin igjen og all den fine hvite snøen har smeltet nesten helt bort de siste dagene. Noen steder stikker det frem grønt gress igjen, og jeg kjenner en forventning mot 2013, mot vår og nye opplevelser.

 

Godt nytt år til alle som stikker innom Ugleloftet både i bloggen, på Facebook og på Epla. Jeg setter stor pris på dere alle sammen, og jeg håper at dere stikker innom i 2013 også.

Kongleinspirasjon

Det er ikke bare meg som blir inspirert av kongler. Disse fantastiske lysestakene heter Cono, er fra Kähler og lå under juletreet i år. Konglekulene er av lerk og furu og laget etter denne oppskriften.

Salg hos Ugleloftet

Jeg har snikstartet på januar og begynt med salget allerede. Produktene som er på salg finner du ved å gå inn på "Salg" kategorien i Eplabutikken. Kanskje finner du noe du har hatt lyst på til nedsatt pris?

Noen av produktene som er på salg.

Fuglenes juletre

Vi har pleid å ha et lite juletre med lys på terrassen rett utenfor stuevinduet, i tillegg til det store inne. Inspirert av mange fine blogger som skriver om fuglemating på nett, blant annet Moseplassen og Hannes hage bestemte vi oss for å gjøre det til fuglenes juletre i år med bare spiselig pynt. Det ble en stor suksess. Grenene gjør det vanskelig for større fugler som skjæra å komme til maten. De gir også småfuglene ly og trygghet slik at de blir sittende og spise i stedet for å fly frem og tilbake.

Valgets kvaler

Treet er pyntet med villepler, aprikoser, rosiner og hjemmelagde meiseballer med ulike typer frø og tørket frukt. Meiseballene med iblandet undulatfrø er definitivt mest populære. Rosinene er trædd på tynn ståltråd - det samme er brukt for å henge opp eplene. Rognebærkransene vi lagde og la i fryseren tidligere i høst er også dekorative. Flere ideer til hjemmelaget pynt finner du blant annet her.

Populære meiseboller av matfett og fuglefrø. Laget med pepperkakeformer i anledning julen.
 

Og høyt i toppen den... gule stjerne.

Julenatt i skogen

Tradisjonen tro har vi drukket kakao i skogen i kveld, og sørget for at fuglene, ekornet, musene og rådyrene i skogen får noe ekstra godt å spise til jul de også.

 

Jeg ønsker alle lesere av bloggen en riktig god jul. Takk for alle hyggelige kommentarer dere har lagt igjen, de gjør meg veldig glad!

Ishjerter

Vann og frost blir ikke bare islykter. Når minusgradene kommer drar jeg også kakeformene mine frem og ut. Særlig hjerteformene blir fine dekorasjoner til å henge på vegg eller i tak ute. Tidligere har jeg pleid å fryse bare vann, men i år har jeg eksperimentert med ulik pynt inne i hjertene. Disse kan også lages i fryseskap dersom man er utålmodig og ikke har det kaldt nok ute. Jeg borrer hull i dem etter at de er gjennomfrosset og tatt ut av formen.




Rognebær, einer, tyttebærlyng og orrekongler. Epler, misteltein, granbar, hasselnøtter og stjerneanis er også testet og godkjent.



Runde islykter

Den enkleste måten å lage islykter på er å bruke ballonger. Alle størrelser kan brukes, men de store har plass til større lys og klarer seg gjennom noen dager med mildvær før de smelter.

Fyll ballongen med så mye vann som du tør, bær den ut og la den stå på et flatt underlag til den har fått et tykt skall av is på utsiden - men ikke så lenge at den er gjennomfrosset. Fjern selve ballongen og velg om du vil lage hull på over- eller undersiden av iskulen. Lager du på oversiden kan du fylle den med epler eller annen pynt. Slår du hull på undersiden tåler lykten litt snøvær uten å slukne. Hell ut vannet inni, og lykten er ferdig.

Skulle du slumpe til å la lykten bli gjennomfrosset blir den en fin isskulptur. Mange slike små og store iskuler er dekorativt i seg selv. Det går også ann å bruke farget vann eller vann med glitter til ballonglyktene.

Lokkemat for ekornet

Vi har hatt ekorn i hagen hver eneste vinter siden vi flyttet hit for tre år siden. I år har jeg ikke sett et eneste et, og nå begynner jeg å bli litt utålmodig. Nøtter er kjøpt inn, og for å riktig vise ekornet at her skal det få kongelig oppvartning laget vi en julekrans med det som ekorn liker aller best; nøtter.

Utgangspunktet er en halmkrans, en limpistol, hasselnøtter og peanøtter med skall.

For å feste nøttene brukte vi limpistol. For at nøttene skal være enkle å forsyne seg av, og fordi ryktene sier at ekorn ikke liker lim, brukte vi veldig lite lim per nøtt. Hold nøtten fast til limet har stivnet.

Siden denne kransen er ment for å spises skal den selvfølgelig ikke lakkes eller etterbehandles på noe vis. Serveres avkjølt og under tak. Vel bekomme Nøtteliten!

Rosa til jul?

Min jul har mange farger, men rosa er ikke en av dem. Stor var derfor overraskelsen da tre av sviblene jeg hadde kjøpt inn til advent viste seg å ha nettopp den fargen. Vel, vel. Etter at minstemor hadde beundret dem noen dager fikk de bli med ut og prøve seg som islyktmateriale.

Konklusjonen blir at svibler tåler frost, og at hvis jeg hadde hatt rosa jul ville jeg laget flere lykter som denne. I skrivende stund er det mildvær ute, og det ser stygt ut for opptil flere av islyktene mine. Jeg håper værmeldingen stemmer og at det kommer flere kuldegrader utover i uka.

Julestemning på fire bein

 "Mamma kom og se" ropte minstemor i går. "Det er noe som ikke er en fugl i hagen!" Jeg trodde vi endelig hadde fått ekorn på besøk igjen, men det var noe langt større som befant seg utenfor stuevinduet.

Et rådyr!

To rådyr!  

Jeg tror dette var to kalver, og de småkranglet litt om godsakene.

Tre rådyr! Mamma kom etterhvert inn fra sidelinjen.

Det var så som så med bordskikk.

Og når det var tomt gikk de løs på hekken.

Rådyrbestanden i Norge er trolig på 150 000 dyr. De trives i ulike typer skog og gressland. Sommerstid er de ingen populær gjest i hagen, da spiser de gjerne tulipaner og andre hagevekster. De spiser svært variert og er så lite populære at de noen steder går under "kjælenavnet" stylterotter. Sommerstid har jeg god erfaring med å holde dem unna hagen ved å jevnlig strø blodmel i bed og på grensen mot skogen. Vinterstid synes jeg det er koselige dyr som gir meg julestemning, men jeg har bare sett dem i skogen tidligere år. Spor i hagen i fjor avslørte at de pleide å være innom på natten.

Rådyret er det minste av hjortedyrene som lever i Norge. De kan bli 70-85 cm i skulderhøyde og veier 22-30 kg. Sommerpelsen er rødbrun og vinterpelsen er gråbrun, slik som på bildene over. Dyrene har lange spinkle lemmer, spisse og smale klover. Hodet er smalt og relativt langt. Ørene og øynene er ganske store.

Hannen kalles råbukk og hunnen rå. Råbukken har et lite gevir som felles årlig, men vokser ut igjen raskt. Det nye geviret har basthud, som bukken etterhvert fjerner ved å gni geviret mot busker og kratt. Jeg har registrert av trær har fått skrapt barken av stammen flere steder i skogen, og nå vet jeg hvorfor og hvem.

Rådyrene lever i familiegrupper, og størrelsen på gruppene avhenger av tilgangen på mat i området. De kan være så mange som 90 dyr, men som regel ikke flere enn 10-15. De er mest aktive i grålysningen og i tussmørket etter solnedgang. Da vi flyttet hit lurte jeg på hvem som sørget for å holde alle de små stiene i skogen ved like. Etter å ha støtt på rådyr ved flere anledninger skjønte jeg at det ikke var menneskeskapte stier jeg bevegde meg på.  Rådyrene følger ofte et nettverk av stier når de beveger seg rundt i området hvor de holder til. Stiene merkes med duftkjertler, og disse brukes også for å varsle fare. Når rådyret blir skremt kan det også skrike høyt - noe jeg har erfart flere ganger i skogen.

Rådyr kan være bærer av ulike flåttbårne sykdommer samt hjortelusflue. (Kilde: www.wikipedia.org)

Etter å ha spist en stund og snust litt rundt i hagen, forsvant de inn i skogen igjen.

De fineste knappene

Disse to eventyrhalsene har ligget ferdigstrikket, men uten knapper og heklekant i noen uker mens jeg lette etter de perfekte knappene. Plutselig fant jeg dem, og nå er disse halsene også klar for å legges ut på Epla.

"Bjørnen og reven"

"Smørbukk"

Svarttrosten lot seg ikke skremme av at det foregikk et lite fotoshoot rett ved frokostbordet hans.

En liten dør i skogen

 

 

Tidligere trodde folk at det bodde nisser, troll og småfolk i skogen. Nå tenker jeg at det er en fugl som lydløst forsvant ut fra sidesynet mitt i det jeg reiser meg raskt opp fra en bærtue. Det er musene som har stukket av med hanskene jeg la fra meg ved bålplassen sist og vinden som tusler i tørre blader. Det er ekornøyne som følger meg når jeg føler meg beglodd mellom trærne og de små sporene i bløt leire er laget av barnehagebarn på tur.

 

Forrige uke fant jeg en bitteliten isdør under en rot. Da tok fornuften pause noen minutter, og jeg tillot meg selv å undres over hvem som har pyntet døra si så fint til jul. Det var nesten sånn at jeg kunne se en bitteliten rød nisselue med små øyne under, som tittet forsiktig ut da jeg tok kurven min og snudde ryggen til.

Litt lenger bort fant jeg enda en dør. Og enda en. De er travle med pyntingen, nissene. Eller kanskje musene har begynt å ta etter dem, og pynter dørene sine de også?

 

 



Vann som fryser