Ekornbesøk

Oj oj her var det mye god mat, hva skal jeg velge?
 

Endelig kan jeg by på bilder av hagens mest etterlengtede gjest. Vi har laget lokkemat for å friste han inn hit og sett spor etter han nylig så vi visste at han var i nærheten. Både i går og i dag har han brukt lang tid på bakken under foringsautomatene.

Ekornet (Sciurus vulgaris) er en gnager som hovedsaklig lever i trær. Den store halen gjør at det er lett å kjenne igjen. Halen hjelper dyret å holde balansen når den hopper fra tre til tre, og den holder også ekornet varmt om natten når det sover. Ulike stammer kan ha varierende pelsfarge, men om vinteren blir den jevnt over mer grå. Om vinteren blir også pelsen tykkere, og hårene på ørene blir lengre. Et ekorn veier mellom 200 og 400 gram og er rundt 40 cm langt. Ekornet lager reir av kvister - eller det overtar et gammelt fuglereir. Dersom det er dårlig vær om vinteren kan ekornet bli i reiret sitt i dagesvis. Der gjemmer det seg også for farer; både mår, ugle og andre fugler kan ta voksne ekorn. Røyskatten tar ekornunger. Vanlig huskatt jakter også ekorn, og har sørget for at bestanden har gått kraftig ned i enkelte områder.

Favorittmaten til ekornet er nøtter, røtter og frø, men på våren kan det også ta egg og fugleunger. Det gjemmer maten sin litt her og litt der, og husker ikke alltid hvor den la godsakene. Ekorn har ikke revir, slik at flere dyr kan gjemme mat i det samme området.

Ekornet går drektig i 32-40 dager, og får unger når som helst i sommersesongen. Det er 1-7 unger i hvert kull, og ekornet kan få opp til 3 kull i året. De åpner øynene etter fjorten dager, forlater reiret etter 5-6 uker men dier enda noen uker til. Ungene holder seg i området der de blir født det første året.

Herr Hakkespett

 

 

Herr Hakkespett stakk innom etter at vi hang ut en ny fylt kokosnøtt i forrige uke. Denne vinteren har vi hatt mye mindre hakkespettbesøk enn vanlig, så det var godt å se han igjen.

 

 

 

 

Herr Hakkespett er en flaggspett, og jeg har tidligere skrevet om arten i dette blogginnlegget.

Vinter og vår

 

Jeg var ikke helt klar for å ta farvel med de fine tulipanene som var begynt å henge med hodet, og siden minusgradene er tilbake puttet jeg dem i en islykt. Nå kan jeg beholde dem så lenge gradestokken er på min side! Sol, snø, is og blomster. En fin miks av både vinter og vår.

Under jorda

På jakt etter flaggermus kom vi over en liten gruve som det tidligere er funnet overvintrende dyr i. Vi måtte inn og sjekke - men det var ingen flaggermus å se. Det var imidlertid andre levende - og døde - vesener der inne;

Øverst fra venste; en nattsvermer i dvale, en snegle, en huleedderkopp og sjelettet til et lite dyr.

En skadet fugl

 

 

Tidligere i høst hadde vi en hel flokk av skjærer som inntok hagen og støvsugde den for mat flere ganger hver dag. Jeg har skrevet mer om arten i dette blogginnlegget. Den siste måneden har det bare vært en ensom skjære på besøk nå og da. Etter å ha fotografert den og finstudert bildene skjønner jeg hvorfor; den har et skadet nebb;

 

Nebbet gjør det nok vanskelig for denne fuglen å ta til seg mat, og dermed blir den fort svakere enn resten av flokken. Hvor de andre i flokken er vet jeg ikke - skjæra streifer lite omkring - men jeg håper den ikke er helt forlatt. Skjærer er sosiale fugler som tilbringer store deler av livet i familiegrupper, blant annet overnatter de sammen. Forhåpentligvis er foringsplassen vår med på å gjøre det enklere for den å overleve vinteren.

 

På rådyrjakt

Sist helg dro minstemor og jeg ut i skogen i skumringen for å jakte på rådyr. Vi var kun bevæpnet med fotoapparat, men rådyret hørte oss nok lenge før vi kom, og holdt seg klokelig på god avstand. Spor etter rådyr, det fant vi derimot mange av;

Hovspor

Rådyrbæsj!
 

Her forteller hår og ekskrementer at de har stått mange og lenge.
 Kanskje er dette stedet de tilbringer natten?

Et av rådyrene som besøkte hagen vår tidligere i vinter.

 

Et rådyrtråkk

Gruvebesøk og flaggermusjakt

Hjelm er en selvfølge.
 

 

Det finnes 4000 pattedyrarter i verden, og av disse er 1000 flaggermus. Jeg har skrevet om flaggermus tidligere i dette blogginnlegget. På vinteren går flaggermus i dvale. Da senkes kroppstemeraturen til et minimum, og dyret våkner bare en sjelden gang for å ta til seg fuktighet - foreksempel ved å slikke kondens fra pelsen. Temperaturen på dvalestedet må være stabil og over frysepunktet. I tillegg liker dyrene at luftfuktigheten er høy. Nedlagte gruver og grotter er kjente overvintringssteder, men fortsatt vet vi svært lite om hvor flaggermusene tilbringer vinteren. Noen flaggermus trekker sannsynligvis sørover for å overvintre i Sør Norge og i sørligere deler av Europa.

Det er spennende å finne overvintrende flaggermus i huler, og det kan gi oss en pekepinn på hvilke arter som finnes hvor. Det er imidlertid viktig å huske på at dyrene er fredet og ikke må forstyrres unødig. Vekkes de opp av dvalen sin og forbruker ekstra energi kan det utgjøre forskjellen på om de klarer seg gjennom vinteren  eller ikke. Å puste på dem kan være nok. Et flaggermusbitt kan også føre med seg ulike typer smitte. Å gå inn i huler og gruver kan i tillegg være svært farlig dersom du ikke er kjent og har med nødvendig utstyr. Det tryggeste dersom du vil oppleve overvintrende flaggermus er å bli med på en organisert tur med en av organisasjonene som arrangerer slike. Da blir sikkerheten til både dyr og mennesker ivaretatt. Opplevelsen er fantastisk selv om vi, som denne gangen, ikke kom oss dypt nok inn i gruven til at vi fant noen flaggermus;

 

 

Det er lurt å ha på støvler - og å sjekke hvor dypt det er før man begir seg utpå.

Det er kaldest ytterst i gruven, lenger inn blir det varmere og det er der de fleste
flaggermusene foretrekker å tilbringe vinteren. .

 

Denne gangen var veien videre inn i gruven stengt av is.
Her kan isen holde seg til langt ut i mai.

 

 

En sint sak fra et tidligere gruvebesøk.

 

Kongelig lykt

 

 

Inspirert av sporene vi fant nær huset vårt for litt siden tok vi atter en gang i bruk ungenes avlagte dyrefigurer og lagde en skikkelig kongelig islykt;

Rødstrupen - en vaktsom skumringsgjest

Rødstrupen vår er nesten en del av familien. Jeg liker å tro at det er den samme - eller i allefall fra samme slekt - som har holdt til i grantekrattet mellom skogen og hagen siden vi flyttet inn. Den er litt forsiktig av seg, og kommer helst på besøk tidlig om morgenen eller i skumringen på ettermiddagen når de andre fuglene har tatt kvelden. De to siste sommerene har vi hatt to rødstruper her. Jeg håper vi får se rødstrupeunger til sommeren når vi planlegger å fortsette matingen ut over vintersesongen.

Rødstrupe (Erithacaus rubecula)

Utseende og lynne; Rødstrupen er 12-14 cm lang. Kjønnene er like. Den er liten og lett brunlig med et stort oransje parti som dekker hele brystet og ansiktet. Et smalt, gult vingebånd er tydeligst hos ungfuglene som også er mer spraglet og mangler det røde brystpartiet. Den ser ofte storhodet ut fordi hodet og kroppen går i ett, og den kan blåse opp kroppen slik at den ser veldig rund og kompakt ut. Den hopper på bakken, neier og hever stjerten. Kan sitte stille lengre perioder før den hopper videre med beina samlet.

Tilholdssted; Fuglen hekker i skogsterreng, helst i frodig granskog med løvtreinnslag. Den nordligste observasjonen er i Norge gjort opp mot grensen til Finnmark. Noen fugler overvintrer i Norge mens andre forlater landet fra begynnelsen av september til slutten av oktober for å overvintre på de britiske øyer eller ved middelhavet. Vårtrekket foregår fra mars til mai.

Spiser; Rødstrupen spiser insekter, snegler og meitemark om sommeren, og setter pris på frø, korn og bær på vinteren.

Redebygging; Rødstrupen hekker gjerne nær vann. Hunnen bygger reir i hulrom i stubber, i gresstuer, ved veltede trær og i forlatte reir etter andre fugler. Reiret kan også ligge i steingjerder, jordhull og fuglekasser, og består av tørt løv og mose som er foret med gress og hår. 3-7 egg i mai/juni som ruges i 13-14 dager. Ungene mates av begge foreldre i ca 2 uker før de forlater reiret. Mates deretter ytterligere en uke før de blir flyvedyktige.

Disse har besøkt oss hittil siden i høst;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Sort-hvit fluesnapper

4) Blåmeis

5) Skjære

6) Gråtrost

7) Flaggspett

8) Svartmeis

9) Løvmeis

10) Bokfink

11) Bjørkefink

12) Svarttrost

13) Nøtteskrike

14) Grønnsisik

15) Pilfink

16) Grønnfink

17) Kråke

18) Sidensvans
19) Dompap

 

 

Nye legotepper i butikken

 

 

Det er tydelig at det flyter over med lego i de tusen hjem. Etter jul ble butikken så godt som tømt for legotepper. Nå har jeg fått fylt opp stofflageret igjen, og har sydd tre nye;

Solfest

21.januar kommer sola tilbake til Tromsø etter en lang og mørk vinter.

Da jeg gikk i barnehage gikk alle barna på tur til toppen av Tromsøbrua dersom været var fint denne dagen. Der kunne det hende vi fikk et glimt av sola mellom fjellene i sør. Vi pyntet barnehagen med gult og hengte opp små og store solfigurer på vinduer og vegger.

Da jeg kom opp i skolealder hendte det at vi fikk boller i midttimen - eller til og med fri for å gå ut og se etter sola når soldagen kom. 21. januar er en festdag i Tromsø og en dag fylt med forventning. Nå kommer lyset! Og våren!

Jeg bor ikke i Tromsø lenger, men dagen i dag er likevel "soldagen" hjemme hos oss. Den feires på tradisjonelt vis med solboller og kakao med is. I år har vi også solfargede islykter i hagen i anledning dagen;

Sylinderformet/kvadratisk: Melkekartong med oransje cacasfarge (konditorfarge eller maleskrinkan

også brukes). La det fryse til, slå hull på toppen, hell ut halvparten av vannet og la resten fryse til.

 

 Oransje: Cacasfarger i en vanlig islyktform. La stå ute over natten eller til den er gjennomfrosset.
 

Rund: Hvordan man lager islykter av ballonger har jeg skrevet om her. Dersom du vil ha farge i dem kan du helle litt cacasfarge i ballongen før du har i vann.

 



Stripete: Garn i ulike gul- og oransjetoner knytes til en sirkel laget av ståltråd.
Sirkelen med garnet dyttes ned i islyktformen slik at garnet henger ut på toppen. La
garnet gå rett opp eller på kryss og tvers. Klipp av garnstumpene i ønsket
lengde når lykten er gjennomfrosset.

Islykter med store snøkrystaller

Vi har satt i gang islyktproduksjonen igjen, og til disse islyktene med snøkrystaller i gull har jeg brukt store konfettifigurer som da jeg kjøpte dem var tiltenkt bordpynt. Egentlig sto de klare til å bli pynt på nyttårsaften, men da ville ikke gradestokken samarbeide. Jeg synes de er like fine midt i januar.

Disse islyktene lages opp ned, og er enkle å få til siden konfettien synker til bunns helt av seg selv. Det kan være lurt å dytte litt i dem med en kniv slik at de lener seg mot utsiden av formen. Hvite små kubbelys gir best lys synes jeg, og de blir heller ikke så varme som telys slik at du risikerer at islykten smelter innenfra. Ekstra fint ble det når det ble mørkt og flammen gav gjenskinn i gullet.

Ny eventyrhals - "Gull og grønne skoger"

"Gull og grønne skoger"

 

En ny eventyrhals har funnet veien til Eplabutikken min i kveld. Den er strikket i myk ull og alpakka og har treknapper med sommerfugler.

Treknapper og heklet kant.

Pelskledd

Hvem er det som har så vakker og skinnende pels?

 

 

 

En blomsterpotte som ble glemt igjen nederst i hagen i høst!

Kunstverket ble til en natt med plutselig frost etter mye mildvær. I følge Wikipedia er rim iskrystaller som bygges opp av frossen luftfuktighet på kalde overflater. Det dannes ved at vanndamp i lufta går direkte over til fast form.

Kræsjlanding

 

Det hender titt og stadig at noen av fuglene som besøker oss slår hodet i vinduet. Kanskje har de lyst å komme inn i varmen? Mest sannsynlig ser de gjenskinn i vinduene og tror at de har funnet en skog de kan fly inn i. Noen ganger går det bra med den uheldige fuglen, andre ganger gjør det ikke det.

I går var det en blåmeis som slo hodet sitt inn i vinduet med et klask. Da jeg kom bort til vinduet lå den på rygg og jeg var veldig spent på om dette kom til å gå bra. Etter et halvt minutt våknet den heldigvis til live igjen, noe fortumlet. Den ble sittende og summe seg i ti minutter, treffende nok ved siden av en sølvstjerne fra en av de nå smeltede islyktene mine. Jeg satt sammen med den, på andre siden av glasset, klar til å jage vekk eventuelle katter som måtte komme ruslende forbi. Til slutt fant den veien tilbake til skogen, og jeg håper den ser seg bedre for ved neste besøk.